Nøkkeltall for tech-næringen

Omstillingsbarometerets dimensjon for Teknologi og digitalisering (ToD) måler ToD blant bedriftene (som inkluderer blant annet bruk av skytjenester og internett, samt andel bedrifter med IKT-spesialister), spisskompetanse innen emnet, ToD i befolkningen (internettbruk og ferdighetsnivå), omfanget av IKT-sektoren, digitalisering av offentlige tjenester, samt tilkoblingsmuligheter.

Les mer om hvordan Norge skårer her 

Flere trender peker i retning av at IT-teknologi i større grad skal bli oppslukende og at vi skal «bo på nettet». De store tech-gigantene, representert av blant annet Facebook, Microsoft og Google, satser stort på konseptet metaverse der vi kan utfolde oss i en fullstendig 3D-realisert digital verden som eksisterer utenfor den vi lever i. Ved hjelp av IT-teknologi som virtual reality (VR), kunstig intelligens (AI), blockchain, 5G og edge computing spås multiverset å kunne være den neste evolusjonen innenfor internett. 

Elementer som underbygger denne trenden inkluderer blant annet at dagens brukere har økt digital kompetanse og et økt behov for digitale samarbeidsverktøy, at teknologien som ligger til grunn for en slik utvikling begynner å bli moden, og det faktum at stadig flere selskaper investerer i slike løsninger.  

Brukere med økt digital kompetanse og økt behov for digitale samarbeidsverktøy 

Vi bruker en stadig større del av tiden vår i digitale flater og sosiale medier. I 2020 brukte vi i snitt 3 timer og 22 minutter på internett hver dag, noe som utgjør en økning på 133 % siden 2010 og 16 % siden 2019. Andelen av den norske befolkningen som bruker sosiale medier daglig eller nesten daglig har økt i alle aldersgrupper mellom 2015 og 2019, og økningen er størst for eldre aldergrupper – aldersgruppen 55-64 år har hatt en økning på 76 %. Tendensen til økt tidsbruk i digitale flater er også fremtredende i de digitale spillenes verden. I aldersgruppen 25-44 år økte tiden brukt på digitale spill en gjennomsnittsdag med 19 % i perioden 2016 til 2018. De eldre aldersgruppene følger også etter – 46 % av foreldre spiller dataspill, og blant foreldre på 50+ år spiller 35 % dataspill. Mye tyder på at store deler av befolkningen både har høy digital kompetanse og en preferanse for å tilbringe tid i digitale flater, og utgjør et lovende utgangspunkt for etablering av ulike former for metaverse. 

Figur 1: Andel av den norske befolkningen som bruker sosiale medier daglig eller nesten daglig 

Økt tidsbruk i digitale flater påvirker ikke bare fritiden vår – vi samarbeider i stadig større grad ved hjelp av digitale verktøy også på jobb. Koronapandemien har akselerert denne utviklingen og skapt et behov for bedre og mer fleksible samarbeidsverktøy. Nærmest 80% av arbeidere* rapporterer at de bruker digitale samarbeidsverktøy i 2021, hvilket representerer en økning på 44 % fra 2019. Behovet ser heller ikke ut til å stoppe etter pandemiens slutt. 56% av de yrkesaktive i Norge har mulighet til å gjøre hele eller deler av jobben hjemmefra, og kun 5% rapporterer at de aldri mer ønsker å ha hjemmekontor etter pandemien. I fremtiden kan metaverse bli en viktig og integrert del av måten vi samhandler med hverandre på – Bill Gates predikerer at innen 2-3 år vil de fleste Zoom-møter være migrert til metaverset. Utsagnet kan påstås å ha et noe optimistisk tidsperspektiv, men det derimot liten tvil om hvilken retning utviklingen beveger seg i. 

Metaverse-teknologi er i modningsfasen og stadig flere bruksområder ser dagens lys 

Teknologi tilknyttet oppslukende opplevelser begynner å bli moden for utbredt bruk. Markedsstørrelsen for AR og VR, som vil være en integrert del av metaverse, forventes å øke med 867 % mellom 2021 og 2024. I tillegg vil teknologi som tingenes internett, blockchain og edge computing være sentrale i utviklingen. 

Figur 2 - Prognostisert markedsstørrelse for AR og VR frem mot 2024 (mrd. amerikanske dollar) 

Denne typen teknologi benyttes allerede av flere aktører for å fremme effektivitet og brukeropplevelse. Ludenso er en norsk aktør innenfor EdTech og benytter AR-teknologi for å berike lærebøker i skolen med interaktive og visuelle elementer. BMW Group bruker Nvidias metavers, Omniverse, for å redusere produksjonstid og forbedre produktkvalitet ved hjelp av smart produksjon. Et annet eksempel er knyttet til det ledende biofarmasøytiske selskapet Pfizer, som ved pandemiens startskudd kunne rulle ut eksterne samarbeidsverktøy på to uker, slik at ansatte kunne øve med globale fageksperter ved hjelp av AR integrert i smarte briller.  

USA baner vei mens Norges utvikling ligger noe bak resten av Skandinavia 

Flere av de store tech-gigantene jobber nå med å lansere sine metaverse-plattformer. Markedsstørrelsen for metaverse forventes å øke med 1577 % mellom 2020 og 2024. Microsoft lanserer Mesh i 2022 der man skal kunne samhandle med mennesker i virtuelle møterom som en digital 3D-versjon av deg selv. CEO av Facebook, Mark Zuckerberg, endret selskapets navn til Meta i Oktober 2021, for å reflektere selskapets ambisjoner om å vokse forbi sosiale medier til metaverse. Det er USA som baner vei for denne utviklingen – blant andre store selskaper som investerer i metaverse-løsninger finner man hovedsakelig amerikanske selskaper, som Roblox, Autodesk, Amazon og Google. 

Figur 3 - Prognostisert markedsstørrelse for metaverse frem mot 2024 (mrd. Amerikanske dollar)

Norden scorer høyt på spisskompetanse innen IKT og spillutvikling - to områder som vil være svært viktige i utviklingen av metaverse. Norge henger dog noe etter våre naboland på disse områdene, særlig innenfor spillutvikling, der Sverige og Finland ligger i front med hhv. 35,5 MNOK og 25,7 MNOK i omsetning i 2020, mot Norge på 0,4 MNOK (figur 4). Det er flere årsaker til at Sverige og Finland ligger i front på disse områdene. Kompetanse er en viktig driver, og her skiller Finland seg ut. Finland har over 20 universiteter som tilbyr spillutvikling, og tiltrekker seg talenter fra andre land. Det etablerte næringslivet i Finland og Sverige legger også bedre til rette for denne typen utvikling, der selskaper som Nokia, Skype og Ericsson har gitt et sterkt teknologisk fundament for bransjen.  

Figur 4 - Omsetning for spillindustrien (mNOK)

Mye tyder på at datadrevet innsikt og smartteknologi blir en integrert del av både arbeidsplassen, bylivet og hjemmet. Kunstig intelligens kan uføre enkelte arbeidsoppgaver bedre enn både leger og advokater, og sensorer og smartteknologi bidrar til å viske ut skillet mellom det fysiske og det digitale både på oljeplattformer og i hjemmet. Utviklingen drives hovedsakelig frem i Kina og USA. 

Kunstig intelligens trer inn i flere bransjer, og har høyere presisjon enn fagekspertene 

Kunstig intelligens (AI) setter sitt preg på stadig flere bransjer, og helsesektoren er en av dem. Maskiner utstyrt med AI blir stadig bedre diagnostikere, og utviklingen støttes av sterk vekst i investeringer. Et eksempel på dette kommer fra Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) i Oslo, hvor et team med forskere, utviklere og laboratoriepersonell har anvendt AI for å beregne utvikling av tarmkreft. De benyttet AI for å analysere 17 millioner bilder fra 4500 pasienter med tykk- og endetarmskreft, og resultatene viste en 62 % økning i treffsikkerhet på diagnose med kun 3 minutter brukt per undersøkelse. I tillegg ble andelen med uavklart diagnose redusert fra 80 % til 12 %. Et annet eksempel er Verily som har utviklet en AI-algoritme for å predikere sannsynligheten for at en pasient vil rammes av hjerteinfarkt eller slag innen fem år, basert på bilder av pasientens netthinne. Algoritmen gir like gode resultater som standardmetoder uten at det er behov for blodprøver.  

Figur 5 - Sterk vekst i AI-investeringer innen helse 

AI har også satt sitt preg på advokatbransjen. Case Cruncher, et AI-program utviklet av fire jusstudenter på Cambridge, kan predikere utfallet av saker med høyere treffmargin enn advokater. I en konkurranse mellom Case Cruncher og 100 advokater, der de vurderte 800 forsikringssaker, predikerte AI-programmet riktig utfall i 87 % av sakene, mens advokatene predikerte riktig i 66 % av sakene.  

I tillegg til å utfordre eksisterende bransjer, har AI og kunstig intelligens lagt grunnlaget for fremvekst av nye bransjer og forretningsområder. Et eksempel er markedsføringsmaskineriet til Facebook som, basert på data brukere legger igjen, kan oppnå bedre kjennskap til brukeren enn hens aller nærmeste. Kraften i denne dataen kan eksemplifiseres ved en AI-modell som ble utviklet av forskere ved University of Cambridge og Stanford University. Modellen kan bedømme personligheten til Facebook-brukere med høyere grad av nøyaktighet enn venner og familie – kun basert på Facebook-aktivitet. Algoritmen ble testet på mer enn 17 000 Facebook-brukere, som gjennomførte en personlighetsundersøkelse og ga forskerne tilgang til deres «likes». Undersøkelsen vurderte hver bruker på ulike personlighetstrekk, og deretter sammenlignet forskerne resultatene med forsøkspersonenes Facebook-aktivitet for å etablere koblinger mellom «likes» og spesifikke personlighetstrekk. Flere av brukernes venner, kolleger og familiemedlemmer fullførte i tillegg en spørreundersøkelse knyttet til brukernes personlighet, og til sammen utgjorde dette over 86 000 respondenter. Gitt nok data, var algoritmen bedre i stand til å forutsi personlighetstrekk enn noen av de menneskelige deltakerne. 

Figur 6 - Antall "likes" modellen trengte for å forutsi personligheten til brukeren bedre enn bekjente 

Skillet mellom det fysiske og det digitale viskes ut 

Sensorer, smartteknologi og kunstig intelligens anvendes i økende grad i byer og hjem, og bidrar til at skillet mellom det fysiske og det digitale viskes ut. Byutvikling utgjør et av flere områder der sensorer og nye teknologiske løsninger kan bli sentrale byggeklosser. Norske SpaceMaker har eksempelvis utviklet en arkitekturløsning som gir forslag til arkitektonisk utforming tilpasset grunnforhold basert på AI. Selskapet startet opp i 2016, og i 2020 ble de solgt til Autodesk for 2.4 milliarder norske kroner. Et annet eksempel på sammensmeltningen av det fysiske og det digitale er bruk av digitale tvillinger, der konseptet går ut på å gjenskape digitale versjoner av fysiske objekter. Den digitale tvillingen vil, gjennom å hente og analysere data fra det fysiske objektet, understøtte bedre, datadrevet beslutningstaking. Equinors digitale tvilling Echo brukes til å effektivisere en rekke prosesser som tidligere ville krevd mange turer mellom kontor og plattform, uoversiktlige endimensjonale tegninger og flere dyre tabber. Per 2020 er den digitale tvillingen installert på et tosifret antall installasjoner, og i følge selskapet har den gjort det mulig å redusere arbeidstiden ved Johan Sverdrup-feltet med femti prosent. Digitale tvillinger har også inntatt kommune-Norge. Nordic Media Lab har utviklet en digital tvilling av Halden som blant annet kan brukes for å simulere trafikkmønster og avvikling av store arrangementer. 

Utviskingen av skillet mellom det fysiske og det digitale skjer også i form av smartteknologiens inntreden i våre hjem. Dette ser vi blant annet i form av smarte lyspærer, smartere sikkerhetsløsninger, samt i tjenester som kontaktløs levering innenfor døren ved hjelp av smarte låser. Smartteknologi har allerede inntatt norske hjem i stor grad, og andelen norske husholdninger med smartteknologi forventes å øke med 66 % mellom 2020 og 2024.   

Figur 7 - Forventet økning i andelen norske husholdninger med smartteknologi

USA og Kina ligger langt foran resten av verden 

Utviklingen mot et mer datadrevet samfunn drives hovedsakelig frem i USA og Kina. En forutsetning for å utvikle denne typen løsninger er tilgang til data. Mengden data i verden er i sterk vekst, og fra 2001 til 2020 økte antall exabyte data i verden fra 1 til 40.000. Mengden data som ble opprettet og replikert hadde i tillegg en uvanlig høy vekst i 2020 på grunn av den dramatiske økningen i antall personer som jobber, lærer og underholdes hjemmefra. USA og Kina eier store deler av denne datamengden, og det forventes at de i 2030 vil eie så mye som 30 % av verdens data. USA og Kina er i tillegg til dette landene med sterkest vekst i AI-utvikling. Fra 1997 til 2017 stod USA og Kina til sammen for over 60 % av verdens AI-patentsøknader.

Figur 8 - Antall exabyte data i verden

Figur 9 - Andel av verdens patentsøknader fordelt å land 

Flere steder ser man en økende mangel på IT-kompetanse og –ressurser, og det settes nye krav til kompetanse for å møte fremtidens behov. IT-næringen vil i den forbindelse være en sentral bidragsyter til hvordan vi tilegner oss ny kunnskap. 

Kompetansemangel 

I arbeidet med rapporten ble flere bedrifter innen IT-næringen bedt om trekke frem hvilke utviklingstrekk de opplevde som relevante for seg og sin bransje, og mange av disse trakk frem mangelen på IT-kompetanse. Dette inntreffer flere steder i verden. USA hadde en mangel på over 150.000 data scientists i 2018. Etterspørselen hadde da økt med 29 % på et år, og 344 % siden 2013. Kompetansemangelen er også et problem i Norden. I Sverige forventes det en mangel på 70.000 IT-ressurser innen 2024. Tilsvarende tall for Norge er estimert til å være 40.000. For Norge ser vi i tillegg at tall på sysselsatte IKT-spesialister, som andel av total sysselsetting, har hatt en relativt svak økning, spisskompetansen innen teknologi og digitalisering har falt, og andelen teknisk utdannede blant det totale antallet utdannede er synkende. Videre vurderes kvaliteten på teknologifag som svakere enn tidligere, til tross for at Norge generelt har høy kvalitet på utdanning og sammen med Danmark kommer best ut på rangeringen over utdanningskvalitet i de nordiske landene.  

Som et resultat av digitalisering og økt endringstempo, ser vi at den kunnskapen vi tilegner oss i dag blir stadig raskere utdatert. For ingeniørfag estimeres halveringstiden for kunnskap å være 3-5 år. Kortere halveringstid på kunnskap setter nye krav til kontinuerlige læringspåfyll gjennom hele livet, såkalt livslang læring. Norge kan se ut til å ha bedre forutsetninger for å lykkes med livslang læring sammenlignet med våre naboer i EU – i perioden 2010 til 2015 utgjorde deltagelse i læring for voksne ca. 20 % i Norge, hvilket tilsvarer det dobbelte av gjennomsnittet for EU.  

Fremtidens læring 

Mye tyder på at IKT-næringen vil komme til å bli en sentral bidragsyter for hvordan vi tilegner oss ny kunnskap. Et illustrerende eksempel er digitalisering av læremidler. Bruk av AR-teknologi kan gjøre det mulig for studenter å se digitale figurer og illustrasjoner som supplement til lærebøker og/eller fysiske gjenstander, og bidrar dermed til å gjøre undervisning mer interaktiv og levende. NTNU på sin side bruker VR-teknologi i undervisning av helsepersonell for å simulere hendelser som ikke ville vært mulig tidligere, og som dermed styrker helsepersonellet når de skal utføre tilsvarende behandling på faktiske pasienter. Bruk av slik teknologi gjør seg også gjeldende for læring innen etablert næringsliv, eksempelvis innen montering og vedlikehold. Tester gjennomført av General Electric viser at AR kan øke produktiviteten ved montering av vindturbiner med 34 prosent allerede etter første gangs bruk.  

Digitalisering sørger for at muligheter for læring stadig blir mer tilgjengelige. Vi ser blant annet at det bygges digitale økosystem for læring, der edX, en nettbasert læringsplattform utviklet av Harvard og MIT, utgjør et eksempel. De tilbyr nettkurs innen en rekke fagfelt, har over 3000 kurs og 1,4 millioner akkrediteringer blant sine 35 millioner brukere. Koronapandemien har akselerert utviklingen av denne typen digitale økosystemer. Læringsplattformen edX fikk 5 millioner nye brukere i april 2020, tilsvarende alle nye brukere i hele 2019. I slike økosystemer kan studentene avlegge mikroeksamener etter fullførte nettkurs og etter hvert sette dem sammen til en mikrograd eller en fullverdig mastergrad. I tillegg samarbeider flere av aktørene på tvers for å komplementere hverandres tilbud. MIT samarbeider for eksempel med andre utdanningsinstitusjoner, og kan på denne måten tilby sine studenter å få godskrevet MITs mikromastere som del av en fullverdig mastergrad hos en rekke institusjoner internasjonalt. 

• De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er Googles bidrag til utviklingen? 

Googles bidrag skjer på flere fronter. I kjernen av vårt oppdrag, ligger misjonen om å organisere verdens informasjon, og gjøre den universelt nyttig og tilgjengelig. Gjennom tjenester som Søk og Maps finner folk frem til en rekke norske varer og tjenester hver eneste dag. I tillegg tilbyr vi et rimelig, enkelt, og effektivt annonseverktøy, som lar bedrifter nå potensielle kunder i inn- og utland uavhengig av størrelsen på markedsbudsjettene sine. I økende grad bygger også norske selskaper sin suksess på våre skytjenester. 

• Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det foregår for øyeblikket viktige diskusjoner på Europeisk nivå om hvordan vi skal regulere internettet. Det er nødvendige og etterlengtede initativer, men det er viktig at de også legger til rette for innovasjon, fremfor å legge begrensninger på den. 

• Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Det er umulig å komme unna bærekraft som helt essensielt for hele samfunnet, inkludert IT-sektoren. Forventninger fra forbrukere finnes allerede, og strengere formelle krav fra myndigheter er på vei. Ved å for eksempel gjøre datasentrene våre hundre prosent fornybare, vil andre selskaper kunne bygge sine produkter og tjenester på helt grønn datakraft - et viktig steg for å løse utfordringen med behov for øke verdiøkning på en bærekraftig måte. 

• De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Vi har undervist i apputvikling og design på NITH, Westerdals, Høyskolen Kristiania og Høgskulen i Volda siden oppstarten av Beining & Bogen i 2016. På denne måten bidrar vi til økt kompetanse i bransjen. I tillegg, har vi ansatt mange av studentene som vi har lært opp. Det å begynne hos oss vil da bli en fortsettelse på utdannelsen. 

• Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det største hinderet er mangel på IT-kompetanse og at det ikke utdannes nok folk. Her må det flere studieplasser til og ikke nødvendigvis kun heltidsstudier, men også innovere ved å tilby online-kurs og studier, o.l.. Private og offentlige aktører må tørre å ansette selv de som ikke nødvendigvis har Bachelor- eller Mastergrad. Vi mener at det viktigste er at man er lærevillig og at bedriften satser på fagutvikling og læring på arbeidsplassen. 

• Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Alle virksomheter bruker IT som en del av arbeidshverdagen, men det vil ikke være alle som har ressurser eller mulighet til å bygge et eget fagmiljø på alle områder. Det er derfor behov for både in-house utviklere og å hente inn ekstern kompetanse. Da man må ikke vær redd for å hente inn ekspertise! 

• De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby for noen spesielt interesserte til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Vi i Ludenso jobber for å øke engasjement og læreglede, og har så langt bidratt til at 10,000+ unge har fått utforske og skape lærerike opplevelser i AR. 

• Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Talent. Vi trenger å satse på at flere unge og voksne tør å satse på karrierer innen teknologi, og at de ser hvilke samfunnsutfordringer som kan løses ved hjelp av teknologi. 

• Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Det økende fokuset på mangfold og inkludering. IT-bransjen vil framover preges av et bredere spekter av talenter, stemmer og synspunkt. Dette blir bra for business, og bra for kulturen! 

• De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby for noen spesielt interesserte til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Telia leverer grunnleggende tjenester som får Norge til å gå rundt, både til offentlig og privat sektor. Vi bruker ca. 1 milliard kroner på IT hvert år, har rundt 700 applikasjoner innen IT og har 14,000 servere som tikker og går hele døgnet. 

• Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det er viktig at det satses mer på kompetanse. Det er stor konkurranse om de kloke hodene. Men i tillegg til at det må investeres gjennom utdanningssystemet, har også bedriftene et ansvar for å sørge for kompetanseheving. Eksempelvis finnes det jo ingen skole i Norge hvor du kan gå for 5G, bedriftene må også gjøre nødvendige investeringer slik at de klarer å være i front. 

• Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

IT-sikkerhet har alltid vært viktig. Men i den situasjonen vi i dag står i er det viktigere enn noen sinne. I økende grad ser vi også at Norge ikke lenger er i en nasjonal konkurranse, de selskapene som ikke klarer å hevde seg på internasjonalt nivå klarer ikke å overleve – heller ikke her hjemme i Norge.