Nøkkeltall for technæringen

Koronapandemien og krigsutbruddet i Ukraina har bidratt til å endre de sikkerhets- og geopolitiske forutsetningene for teknologinæringslivet. Nedstengningen i en rekke land i forbindelse med pandemien har forstyrret globale verdikjeder, har ført til økt hastighet i regionalisering av verdensøkonomien.

Regionaliseringen har ført til økte spenninger mellom land som Kina, EU og USA, konflikten handler i stor grad om å være i den teknologiske fronten Økt spenning og konflikt bidrar også til endringer i det digitale sikkerhetsbildet, også for norske teknologivirksomheter.

En undersøkelse gjennomført av Microsoft viser for eksempel at Norge er blant de ti landene i verden som er hyppigst utsatt for russiske cyberangrep. Forskningsinstituttet NUPI sier at særlig norske teknologivirksomheter og forskningsinstitutter er utsatt for angrep og spionasje.

En undersøkelse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse blant norske teknologivirksomheter oppgir at knappheten på nettopp IKT-sikkerhetskompetanse er særlig knapp. En undersøkelse gjennomført av NIFU på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet estimerer en mangel på advekat IKT-sikkerhetskompetanse også i 2030 gitt at tilbudet ikke skaleres opp.  

Sikkerhetssituasjonen representerer også en viktig mulighet for norske teknologinæringer. Mange norske virksomheter, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter har betydelige kapasiteter på digital sikkerhet. Den norske forsvarskommisjonen har også anbefalt at det gjennomføres betydelige oppskalering av investeringer i forsvarssektoren fremover. Her bør norske myndigheter samarbeide godt med norske teknologivirksomheter fremover for å sikre maksimal innovasjonskraft.

Oppdatert juni 2023

Ingen teknologi har opptatt mer spalteplass enn kunstig intelligens de siste halvåret. 2023 har foreløpig vist seg å bli det store gjennombruddet for kunstig intelligens i den offentlige samtalen etter lanseringen av Chat GPT.

Verdensmarkedet og utviklingen innen KI domineres av USA og Kina. På verdensbasis står Kina for 37 % av alle patenter innen KI, USA for 25 %. På tross av at Norge har gode fagmiljøer innen KI, må Norge tilpasse seg en situasjon der teknologiutviklingen i hovedsak skjer utenfor landegrensene.

En undersøkelse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Abelia viser at norske teknologivirksomheter særlig anser kompetanse innen kunstig intelligens som strategisk viktig i tiden fremover. Virksomhetene har ikke et sterkt behov for KI-kompetanse nå, men de forventer at behovet vil vokse sterkt fremover.

Analyser gjennomført av OECD fra 2019 viser at det har vært en sterk økning i antall sysselsatte i KI-relaterte jobber. I Norge utgjorde andelen som jobber med KI-relaterte jobber snaut 0,4 prosent av den totale arbeidsstyrken. Dette er over gjennomsnittet i OECD, og foran sterke teknologinasjoner som USA, Tyskland og Frankrike. Norge ligger likevel bak Storbritannia, Sverige og Finland, som troner på toppen av tabellen. Siden 2011 har det vært en sterk vekst i andelen som er ansatt med ferdigheter innen KI i hele OECD-området. I Norge har veksten i andelen som jobber med AI gått fra 0,1 % av arbeidsstyrken til 0,4 %. 

Det er også betydelige hindre for fremveksten av KI. Rapporten the Nordic State of AI konkluderer med at mangel på kompetanse, riktig bruk av data og mangel på investeringer som særlige hindre for AI-utviklingen. 

Oppdatert juni 2023

En fremskriving gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse viser at sammenlignet med 2019 vil det være rundt 40,000 flere arbeidsplasser med behov for IT-kompetanse i tiden som kommer. NHOs kompetansebarometer viser også at allerede nå har virksomhetene måtte utsette utvidelser av virksomheten på grunn av kompetansemangel.

Det er likevel ikke bare i Norge det er en stor mangel på kompetanse etter IT-kompetanse. En studie gjennomført av det amerikanske Department of Labour anslår en global mangel på 85 millioner med IT-kompetanse i 2030 Norsk næringsliv er i sterk konkurranse med andre land om de beste teknologihodene. Flere land har fått øynene opp for dette. I Sverige har nå regjeringen igangssatt et arbeid for å utvikle et hurtigarbeidende visumsprosess for særlig relevant og høykompetent arbeidskraft Et lignende opplegg har Stortinget nedstemt.

En undersøkelse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Abelia viser at norsk tech-næringsliv har størst behov for et større antall programmerere. Undersøkelsen viser også at norske virksomheter i særlig grad etterspør kompetanse innen digital sikkerhet, mens kompetanse innen kunstig intelligens blir særlig viktig fremover.

I Silicon Valley har man likevel sett en utvikling med masseoppsigelser ved amerikanske teknologiselskaper som eksempelvis i Meta. Foreløpige analyser peker på at oppsigelsene i den amerikanske tech-sektoren bidrar til økt gründervirksomhet hvor flere tech-arbeidere får muligheten til å etablere en start-up.  De foreløpige tallene i viser imidlertid at det er lite som tyder på noe særlig bevegelse i sysselsettingen i norsk tech, som fortsetter å vokse jevnt og trutt.

Publisert juni 2023

• De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er Googles bidrag til utviklingen? 

Googles bidrag skjer på flere fronter. I kjernen av vårt oppdrag, ligger misjonen om å organisere verdens informasjon, og gjøre den universelt nyttig og tilgjengelig. Gjennom tjenester som Søk og Maps finner folk frem til en rekke norske varer og tjenester hver eneste dag. I tillegg tilbyr vi et rimelig, enkelt, og effektivt annonseverktøy, som lar bedrifter nå potensielle kunder i inn- og utland uavhengig av størrelsen på markedsbudsjettene sine. I økende grad bygger også norske selskaper sin suksess på våre skytjenester. 

• Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det foregår for øyeblikket viktige diskusjoner på Europeisk nivå om hvordan vi skal regulere internettet. Det er nødvendige og etterlengtede initativer, men det er viktig at de også legger til rette for innovasjon, fremfor å legge begrensninger på den. 

• Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Det er umulig å komme unna bærekraft som helt essensielt for hele samfunnet, inkludert IT-sektoren. Forventninger fra forbrukere finnes allerede, og strengere formelle krav fra myndigheter er på vei. Ved å for eksempel gjøre datasentrene våre hundre prosent fornybare, vil andre selskaper kunne bygge sine produkter og tjenester på helt grønn datakraft - et viktig steg for å løse utfordringen med behov for øke verdiøkning på en bærekraftig måte. 

• De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby for noen spesielt interesserte til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Telia leverer grunnleggende tjenester som får Norge til å gå rundt, både til offentlig og privat sektor. Vi bruker ca. 1 milliard kroner på IT hvert år, har rundt 700 applikasjoner innen IT og har 14,000 servere som tikker og går hele døgnet. 

• Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det er viktig at det satses mer på kompetanse. Det er stor konkurranse om de kloke hodene. Men i tillegg til at det må investeres gjennom utdanningssystemet, har også bedriftene et ansvar for å sørge for kompetanseheving. Eksempelvis finnes det jo ingen skole i Norge hvor du kan gå for 5G, bedriftene må også gjøre nødvendige investeringer slik at de klarer å være i front. 

• Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

IT-sikkerhet har alltid vært viktig. Men i den situasjonen vi i dag står i er det viktigere enn noen sinne. I økende grad ser vi også at Norge ikke lenger er i en nasjonal konkurranse, de selskapene som ikke klarer å hevde seg på internasjonalt nivå klarer ikke å overleve – heller ikke her hjemme i Norge.