Det er vist at høyere utdanning spiller en viktig rolle i omstilling og økonomisk vekst. Vi har derfor med en indikator som måler hvor stor andel av befolkningen som tar høyere utdanning.
Norge ligger i bunnsjiktet på andel av befolkningen som tar høyere utdanning som master og doktorgrad. I tillegg er andelen internasjonale studenter som tar doktorgrad lav sammenlignet med andre land.
Den positive utviklingen i høyere utdanning forklares ved at Norge har hatt en reell økning i andel med mastergrad eller høyere, og andel med doktorgrad. I tillegg har Norge en positiv utvikling på andel internasjonale studenter med doktorgrad, men dette reflekteres ikke i rankscoren ettersom andre land gjør det bedre enn oss.
Omstillingsbarometeret for 2023 viser at Norge fremdeles sliter med å tiltrekke seg internasjonal kompetanse. Sveits er det landet som gjør det best på tilgang til internasjonale talenter, etterfulgt av land som Storbritannia, Nederland og Canada. Norge har en rankscore på 46, noe som er under snittet på 50 for alle landene i 2023. Norge hadde en nedgang i tilgang på internasjonal kompetanse i 2020, men har etter opplevd en svak positiv utvikling. Samtidig så er det andelen internasjonale studenter i høyere utdanning som trekker ned den samlede rankscoren. Dette ettersom vi er et av landene som har lavest andel internasjonale studenter i høyere utdanning. I tillegg har rankscoren for høyere utdanning hatt en liten nedgang i 2023 som følge av at Norge anses som litt mindre attraktivt land for internasjonale talenter på rangeringen til Global Talent Competitiveness Index (GTCI).
- Entreprenørutdanning og trening
For at Norge skal ha god tilgang på entreprenører er det viktig at personer blir eksponert for entreprenørvirksomhet i skole og høyere utdanning.
Norges rankscore ligger rett over snittet for 2023 på entreprenørutdanning og trening, med en rankscore på 58. Norge har hatt en sterk positiv utvikling i underdimensjonen siden 2019. Derimot ser det ut til at rankscoren de to siste årene har avtatt.
Årsaken til at Norge gjør det dårligere i 2023 sammenlignet med for eksempel året før er fordi vi gjør det dårligere sammenlignet med andre land på indikatorene entreprenørutdanning – skole, og myndigheters programmer for entreprenørskap. Særlig sistnevnte har stor påvirkning på rankscoren til entreprenørutdanning og trening.
- Teknologiutdanning og trening
Teknologiutdanning og trening er inkludert i Omstillingsbarometeret ettersom IKT-ferdigheter og utdanning innen IKT er ventet å bli mer etterspurt i fremtiden.
Norge ligger rett under snittet på teknologi utdanning og trening, med en rankscore på 46. Norge gjør det nest best andel bedrifter som tilbyr IKT-trening til sine ansatte sammenlignet med andre land, men samtidig har vi lavest andel utdannede innen STEM-fag av alle landene vi sammenligner oss med.
Basert på utviklingen av teknologiutdanning og trening fra 2019 til 2023 ser det ut til at Norge opplever en negativ trend i teknologi utdanning og trening. Nedgangen de siste årene skyldes at andel utdannede som uteksamineres innen STEMs-fag og andel bedrifter hvor ansatte har gjennomført trening innen IKT i løpet av det siste året har falt. Dette har medført at Norge har blitt forbigått av henholdsvis Finland og Nederland.
Hvor godt vi tar i bruk kompetansen vil være et viktig mål for å se i hvor stor grad arbeidskraften vår klarer å tilpasse seg endringene som skjer i arbeidsmarkedet, og om kompetansen til arbeidstakerne passer til etterspørselen i arbeidsmarkedet.
Norge ligger helt i toppsjiktet på underdimensjonen kompetansematching med en rankscore på 80, kun forbigått av Danmark. Vi har i tillegg scoret høyt på underdimensjonen de siste årene. Dette kan være en indikasjon på at vi er flinke til å utnytte dagens kompetanse og fordi utdanningsnivået til de ansatte i stor grad samsvarer med det som kreves av jobben deres. Høy score på kompetansematch kan også indikere at en del av kompetansen til dagens arbeidstakere er overførbar til andre eller nye næringer. Eksempelvis antas en del av den tekniske kompetansen til å finnes i petroleumssektoren til å være overførbar til nye næringer og ved omstilling av eksisterende næringer. En rapport fra SSB viste at oljeprisfallet medførte at rundt 10 000 arbeidere forlot oljenæringen fra 2015 til 2016. Innen slutten av 2016 var om lag en tredjedel av disse arbeiderne sysselsatt i andre næringer som industrien, bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel, transport, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting m.m. Dette tyder også på at kompetansen innenfor oljenæringen i stor grad er overførbar til andre næringer.
Høy grad av kompetansematch kan derimot også være et resultat av et stramt arbeidsmarked der alle arbeidstakere med formell kompetanse, sysselsettes i relevante jobber. Norge har de siste årene hatt svært lav arbeidsledighet og stor andel utlyste stillinger, noe som tyder på et stramt arbeidsmarked kan være noe av årsaken til at vi scorer høyt på underdimensjonen.
Fremtidige endringer i arbeidslivet og samfunnet gjør det viktig med løpende kompetanseutvikling, og det vil være et behov for etter- og videreutdanning av arbeidskraften vår. Dette gjelder også personer med høyere utdanning.
På livslang læring ligger Norge helt i toppsjiktet, kun slått av de andre nordiske landene Finland, Sverige og Danmark. Over tid ser Norge sin utvikling relativt stabil ut, men vi ser tendenser til en positiv trend siden 2021. Høy score på livslang læring kan tyde på at vi er gode til å omstille arbeidsstyrken vår. Norge har gratis utdanning og studiestøtte, som muliggjør det å ta høyere utdanning i voksen alder. En høy rankscore på livslang læring kan dermed være en årsak til at Norge har gode rammevilkår som tilrettelegger for etter- og videreutdanning i Norge. Andre rapporter tyder derimot på at vi har et økende kompetansegap i arbeidsstyrken vår. En høy score på livslang læring kan dermed være et tegn på at arbeidstakerne i utgangspunktet ikke har rett kompetanse, og at det dermed er et reelt behov for videreutdanning av arbeidskraften vår.
Andel voksne i høyere utdanning har økt noe de siste årene, men dette har vært tilsvarende i andre land slik at scoren er lik i 2023 som året før. Videre har andel voksne i kurs og utdanning den siste måneden økt i Norge fra rundt 16 prosent i 2022 til litt under 20 prosent i 2023, noe som medfører høyere score på indikatoren og høyere rankscore på underdimensjonen livslang læring. Dette skyldes at Norge har i større grad greid å øke andelen som deltar på kurs og utdanning til nivået før koronapandemien, sammenlignet med andre land i barometeret.
Omstillingsevnen til Norge er avhengig av å ha en befolkning med riktig kompetanse for fremtidens arbeidsmarked, og at arbeidsdeltagelsen til befolkningen også er høy. Det hjelper ikke med en høyt utdannet befolkning dersom store andeler er utenfor arbeidslivet.
Rankscoren til Norge i 2023 er høyere sammenlignet med snittet for de fire foregående årene, noe som kan tyde på at Norge opplever en positiv trend når det gjelder arbeidsdeltagelse i befolkningen. Tall fra SSB viser en lignende trend i samlet sysselsettingsandel, hvor andelen har økt gradvis fra 2017 (med unntak av i år 2020 som følge av koronapandemien), og at andelen i 2022 er den høyeste målt på ti år.
Andel sysselsatte mellom 25 og 54 år har økt fra 2022 til 2023. Dette reflekteres derimot ikke i rankscoren ettersom økningen ikke er tilstrekkelig for at Norge skal gjøre det bedre sammenlignet med andre land. Videre har rankscoren til andel sysselsatte 65 år eller eldre økt. Dette skyldes også en faktisk økning i andelen sysselsatte i aldersgruppen.
Dette skyldes at andel sysselsatte 65 år eller eldre, og de mellom 25 og 54 år, har økt fra 2022 til 2023. Dette reflekteres derimot ikke i rankscoren ettersom økningen ikke er tilstrekkelig for at Norge skal gjøre det bedre sammenlignet med andre land.
