Teknologinæringen

Nøkkeltall, fakta og markedsanalyser

Næringskoder for teknologinæringen

26.110 Produksjon av elektroniske komponenter
26.120 Produksjon av kretskort
26.200 Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
26.300 Produksjon av kommunikasjonsutstyr
26.400 Produksjon av elektronikk til husholdningsbruk
46.510 Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare
46.520 Engroshandel med elektronikkutstyr og telekommunikasjonsutstyr samt deler
47.410 Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner
47.420 Butikkhandel med telekommunikasjonsutstyr
58.210 Utgivelse av programvare for dataspill
58.290 Utgivelse av annen programvare
61.100 Kabelbasert telekommunikasjon
61.200 Trådløs telekommunikasjon
61.300 Satellittbasert telekommunikasjon
61.900 Telekommunikasjon ellers
62.010 Programmeringstjenester
62.020 Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi
62.030 Forvaltning og drift av IT-systemer
62.090 Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
63.110 Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester
63.120 Drift av web-portaler
95.110 Reparasjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
95.120 Reparasjon av kommunikasjonsutstyr

Nøkkeltall for den norske teknologinæringen i 2022:

Den består av 11.000 bedrifter. 🌆

Den sysselsetter over 110.000 mennesker. Antallet vokser over hele landet, og sysselsettingen vokser raskere enn noen annen næring.👩‍💻

Den står for en årlig verdiskaping på over 210 milliarder kroner. Verdiskaping per ansatt er 1,9 millioner kroner, noe som er høyere enn for eksempel industri, varehandel, bygg/anlegg og transport/reiseliv.💰

Den har IT-drift, systemutvikling og infrastruktur som de tre største næringskategoriene. 📡

Den er liten sammenliknet med andre land og vi importerer stadig mer IT-tjenester enn vi eksporterer. I dette ligger det et potensiale for vekst. 🌐

Den har behov for flere med teknologikompetanse, dette pekes på som det største hinderet for videre vekst.👩‍🎓

Oppdatert juni 2023

  1. Norge har et realfagsproblem

    Norske elever gjør det svakere i lesing, matematikk og naturfag. Samtidig øker andelen elever som presterer på de laveste nivåene. Hva har skjedd med norsk skole, og hvordan snur vi utviklingen? I siste episode av Problemløserne snakker Øystein E. Søreide med Tekna-president Elisabet Haugsbø og PISA-forsker Fredrik Jensen om realfag, lærere, mestring og hva som må til for å løfte norsk skole.

  2. Gir statsbudsjettet trygghet for fremtiden?

    Det er dagen etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027, og Problemløserne har besøk av Torbjørn Røe Isaksen. I samtale med Øystein E. Søreide ser de på budsjettet i sin helhet og stiller spørsmålet: Gir budsjettet trygghet her og nå, eller gir det faktisk trygghet for fremtiden?