Forskningsinstituttene best på å hente EU-midler
Nær fem milliarder kr til norske prosjekter i EU-midler - dette er langt over målet som regjeringen har satt seg. Norge er dessuten best i Norden på dette og på åttende plass i Europa.
FFA
FFA er Forskningsinstituttenes fellesarena, en bransjeforening for forskningsinstitutter tilknyttet Abelia. Vi jobber for bedre rammebetingelser for forskningsinstituttene.
- Agnes Landstad
- Daglig leder FFA - Forskningsinstituttenes fellesarena
- agnes.landstad@abelia.no
- 91546610
- Pressebilder
🎉 Veldig gode nyheter til forsknings-Norge! 🎉
FFA er svært glade for at regjeringen foreslår å bevilge 1,64 mrd kr til Forskningsrådet og dermed slette resten av underskuddet.
Det betyr at Forskningsrådet likevel kan bevilge penger til unge forskertalenter i 2023 og slipper å kutte i forskningsprosjekter som allerede er i gang. Dette gir forutsigbarhet og er en svært viktig dag for forskningsmiljøene og for samarbeidet i forsknings-Norge.
Siste høringsuttalelser og innspill fra FFA :
Styremedlemmer:
- Lars Holden, NR, styreleder, lars.holden@nr.no
- Tanja Storsul, ISF, nestleder tanja.storsul@samfunnsforskning.no
- Kristin Bakken, NIKU, kristin.bakken@niku.no
- Vincent Wego Fleischer, SINTEF, vincent.fleischer@sintef.no
- Agnes B. Gundersen, Møreforsking, agnes.gundersen@moreforsking.no
- Camilla Røsjø, NOFIMA, camilla.rosjo@nofima.no
- Kristin Halvorsen, Cicero, kristin.halvorsen@cicero.oslo.no (Permisjon 2022-2023)
Personlige varamedlemmer:
- Nils Huseby, IFE
- Monika Sandnesmo, NORCE
- Henrik Urdal, PRIO
- John Rune Nielsen, NILU
- Per Stålnacke, NIBIO
Veiledere
Innspill til forskningspolitikk
Store samfunnsutfordringer krever handlekraft
Norge bør bygge verdensledende miljøer innenfor de prioriterte samfunnsområdene i Langtidsplanen for forskning. Ulike samfunnsaktører må bidra til en samordnet og forpliktende prioritering av de viktigste områdene for forskning og innovasjon innenfor disse. Det vil gi økt omstillingskraft.
Samfunnets behov må styre forskningsprioriteringene
Veksten i offentlige forskningsmidler bør rettes mot anvendt forskning som skal bidra til å løse de store utfordringene på de viktige samfunnsområdene. Målet om at forskning skal utgjøre 3% av BNP i 2030 er viktig og må opprettholdes.
Forskningsmidler skal brukes effektivt
En åpen og transparent konkurransearena der forskningsmiljøene konkurrerer på like vilkår, sikrer at de miljøene som holder høyest kvalitet og de prosjektene som har størst relevans, blir finansiert.
Anvendt forskning skaper omstilling og innovasjon
Flere forskningsinstitutter bør bli verdensledende på sine anvendte forskningsområder, samtidig som de ivaretar sine nasjonale og regionale roller. Verdensledende forskningsmiljøer bør bygges på områder som Norge har bruk for – på forskning innenfor prioriteringene i Langtidsplanen. Konkurranse er en drivende kraft for å bygge kvalitet og effektivitet i forskning.
God forskningsfinansiering gir gode resultater
Utjevning av konkurransevilkårene gjennom harmonisering av basisbevilgning til norske forskningsinstitutter og økning til internasjonalt nivå, vil styrke faglig utviklingsarbeid og øke instituttsektorens konkurransekraft i EU.
Mer samarbeid mellom forskningsinstitutter og UH-institusjoner
Det er ikke en god ide å slå sammen universiteter og institutter. FFA mener "To-sektormodellen" som hovedregel legger best til rette for høy kvalitet, ressurseffektivitet og konkurransekraft for begge typer institusjoner og samfunnsoppdrag.
Beredskap for de ukjente kunnskapsbehovene
Forskerutdanningen bør styrkes og i større grad være orientert mot samfunnets behov. Flere Nærings-PhD, Offentlig-PhD og flere øremerkede PhD-stillinger til de anvendte forskningsinstituttene vil bidra til dette.
Siste nytt fra Forskningsinstituttenes fellesarena:
-
-
Kan insektprotein konkurrere miljømessig med plantebaserte protein?
Som ein del av SYLFEED-prosjektet, har NORSUS-forskerne Ingunn Saur Modahl og Andreas Brekke nettopp publisert ei studie på insektprotein.
-
Bør vi fange og bruke CO2 til nye produkt?
CCS (karbonfangst og lagring) er ein måte å redusere klimagassutslepp på ved å fange og lagre CO2, mens ein ved CCU (karbonfangst og bruk) resirkulerer karbonet i fanga CO2 ved å omforme det til nye produkt.