Teknologi

Norges viktigste vekstnæring

Teknologinæringslivet står sentralt når Norge skal omstilles i mer bærekraftig retning. Digital teknologi legger seg som et "smart lag" på toppen av alle sektorer, og akselererer både vekstkraft og verdiskaping i hele økonomien

Norge må ha ambisjoner om å utvikle et internasjonalt konkurransedyktig teknologinæringsliv som kan sikre vekst, velferd og verdiskaping etter oljealderen – på skuldrene til den næringsstrukturen som har tatt Norge der vi er i dag. 

Fremfor en aktiv næringspolitikk som støtter og hjelper etablert næringsliv til omstilling som uansett er nødvendig, trenger Norge en aktiv techpolitikk som legger til rette for å forløse vekst og omstillingskraft.

Saga Robotics har over 50 landbruksroboter av typen «Thorvald» i drift i fem ulike land. På bildet kan du se Thorvald bruke UV-lys på jordbærplanter for å forhindre meldugg.

Foto: Saga Robotics.

Våre viktigste saker:

➤ Kompetansegapet innen IKT og realfag begrenser omstillingsevnen og vekstkraften i økonomien. Vi trenger kraftfulle tiltak for å tette gapet.

➤ Mange sektorer har bemanningsutfordringer, men kun teknologinæringslivet kan bidra til å løse knappheten på arbeidskraft, for eksempel innen helse.

➤ Vi må investere i næringsrettet forskning og innovasjon som kan få digitale løsninger ut i markedet, både nasjonalt og internasjonalt. 

➤ Offentlig sektor har en avgjørende rolle som krevende kunde og markedsskaper for systeminnovasjon og bærekraftige løsninger. 

Les alle Abelias forslag til en aktiv techpolitikk i teknologinæringslivets vekstplan for Norge. 

  1. Kunstig intelligens: Norske bedrifter har kommet kort

    Norske bedrifter er interessert i kunstig intelligens, men har i liten grad tatt det i bruk og synes å mangle kompetanse om teknologien. Simplifai er et unntak. Deres forretningsmodell er bruk av AI i vanlig kontorarbeid.

  2. Høye forventninger, lave forhåpninger

    6. juni sparket regjeringen i gang arbeidet med ny digitaliseringsstrategi. Den må være ambisiøs, målstyrt og følges opp av finansiering. Ellers er det bortkastet tid for alle parter, skriver Øystein E. Søreide og Jo Eikeland Roald.

  3. Et døgn uten internett kan koste 1,3 milliarder

    Fersk rapport viser en rekke mulige hendelser hvis internettet skulle feile: Tenk hvis bankene ikke fungerer, togene stopper og nødnettet ikke fungerer. Tenk hvis sykehusene ikke får opp journalene til pasientene eller trygghetsalarmen til bestemor ikke virker hvis hun faller, eller at all produksjon stopper opp hos Nortura slik at det ikke kommer grillkjøtt i butikken.