Gründerskap

Helt avgjørende for omstillingen av Norge

Norges doble omstillingsutfordring innebærer at vi må bygge et mer mangfoldig og teknologidrevet næringsliv.

➤ Politikken må sikre maksimal vekstkraft i den delen av norsk næringsliv som skaper radikale innovasjoner.

Norge trenger flere gründere og entreprenører som tør å satse på ideene sine, og som lykkes i å bygge selskaper som skaper verdier fra kunnskap, teknologi og forskning.

Bilde av to mennesker som jobber på kontor. En dame til venstre og en mann til høyre.

Våre viktigste saker:

Abelia ønsker å fjerne formuesskatten. Men inntil det målet er nådd, vil vi jobbe for å hindre de verste utslagene for teknologibaserte oppstartsselskaper.

➤ Exit-skatten er ikke innført, selv om den – hvis den blir innført - skal gjelde fra 20. mars 2024. Abelia jobber nå sammen med skattejurister og NHO med å enten stanse den nye skatten, eller endre den slik at den ikke rammer startup-selskapene.

For å gjøre oppstartsbedrifter mer attraktive for potensielle ansatte opsjoner kunne brukes. Skattleggingen av opsjoner må reflektere den risiko ansatte tar med en slik usikker kompensasjon. Skatt må forfalle først når aksjene selges.

➤ Kompetanseskatten må fjernes. Den midlertidige ekstra arbeidsavgiften begrenser den viktigste innsatsfaktoren for kunnskapsintensive startups. 

 Abelia foreslår flere endringer for å gjøre det enklere og mer attraktivt å komme til Norge som høykvalifisert arbeidstaker innen IKT og tekniske fag, samlet kalt tech-visum.

Den svenske modellen for ekspertbeskatning, hvor 25 % av inntekten er unntatt fra beskatning for opptil syv år etter ankomst, har vist seg å være en effektiv mekanisme for å tiltrekke utenlandsk nøkkelkompetanse. Abelia ønsker at Norge skal ta i bruk utprøvde løsninger som dette som kan bidra til en sterkere og mer innovativ økonomi.

Du kan lese utdypende om disse sakene om du åpner neste boks.

Abelias skattepolitikk

Norges utfordringer – og hva skattesystemet må levere 

Norge har en dobbel omstillingsutfordring. Vi skal kutte klimautslipp, som alle andre land. Men i tillegg skal Norge erstatte hele den olje- og gassektoren som blir borte etterhvert som de andre landene slutter å kjøpe vår olje og gass.  

Det nye næringslivet må både være grønt og verdiskapende, for at Norge ikke skal bli fattigere.  Nøkkelen ligger i å utvikle nye teknologinæringer, dels gjennom omstilling av dagens bedrifter, dels gjennom nye. Nye bedrifter trenger kompetanse, og de trenger kapital. Dagens skattesystem fremmer ikke disse endringene på god nok måte. Formuesskatten og den nye exit-skatten trekker til og med i negativ retning.   

Tall fra Abelias omstillingsbarometer viser blant annet at relativt til andre land har Norge lav grad av selskapsetableringer. Mange norske virksomheter sliter også med vekst, og norske selskapers tilgang på risikovillig kapital er lav sammenlignet med blant annet Sverige og Danmark.   

 

Abelias arbeid med Exit-skatten 

Exit-skatten er ikke innført, selv om den – hvis den blir innført - skal gjelde fra 20. mars 2024. 

Abelia jobber nå sammen med skattejurister og NHO med å enten stanse den nye skatten, eller endre den slik at den ikke rammer startup-selskapene. Her er noen hovedpoenger vi jobber med:  

  • De økonomiske konsekvensene av forslaget må vurderes utfra de langsiktige virkningene for verdiskapningen, herunder betydningen for Norges mulighet til å tiltrekke seg kompetanse og risikokapital som er nødvendig for innovasjon og omstilling, samt risiko for ytterligere økning i utflyttinger som igjen vil svekke skattegrunnlaget i Norge  
  • Bortfall av utflyttingsskatt og betalingsutsettelse, tidsperioden bør forlenges til 20 år   
  • Gjeldende regler om reduksjon av utflyttingsskatt ved verdifall etter utflytting frem til realisasjon må opprettholdes.   
  • Unntak eller bortfall av utflyttingsskatt ved midlertidig opphold i Norge 
  • Ved innflytting til Norge bør markedsverdi benyttes som inngangsverdi både ved gevinstberegning ved realisasjon og for beregning av utflyttingsskatt  
  • Ikke uflyttingsskatt ved dødsfall følge kontinuitetsprinsippet 
  • Avregningsmulighet ved kildeskatt i Norge 

Høringsfristen er 21. mai. Send oss gjerne innspill til arbeidet med denne saken! 

  

Løsninger for å justere formuesskatten for eiere av oppstarts- og vekstselskap  

Formuesbeskatningen er en særegen skatt på norsk eierskap. Formuesskatten gir to utfordringer for norske oppstarts- og vekstselskaper:  

 

  1. Skatten tapper selskapene og markedet for risikokapital, og  
  1. Skatten forfaller selv om selskapet taper penger.   

 

Abelia ønsker å fjerne formuesskatten. Men inntil det målet er nådd, vil vi jobbe for å hindre de verste utslagene for teknologibaserte oppstartsselskaper. Vi ønsker også å reise en skattepolitisk debatt om hvordan vi kan vri formuesskatten fra bare å være et fordelingspolitisk virkemiddel, til også å bli et incentiv for rike mennesker til å investere i det Norge trenger; nye bedrifter som springer ut av kunnskap og teknologi.  

 

Teknologiorienterte oppstarts- og vekstselskaper kan skjermes fra de mest negative virkningene av formuesskatt på flere måter: 

 

  1. Presisering av at alle teknologier skal likebehandles i unntaket for immaterielle eiendeler: I dag er det eksplisitt unntak for forretningsverdi, know-how, samt egenutviklede patenter og åndsverk. Design, varemerke og software antas også å være unntatt. Grensene er uklare, men formålet slår til for alle teknologier, som bør likebehandles. 

 

  1. Skjerme emisjoner/arbeidskapital ved mulighet til bruk av snittverdier på formue: 

Tidspunktet for - og størrelsen på - kapitalinnhentinger kan være litt tilfeldig. Men kan gi ulykksalige utslag for virksomheter som ellers ikke er i formuesskatteposisjon. Ved mulighet for snittberegning over flere år (eks. tre-fem år) kan positive og negative formuesverdier regnes mot hverandre. 

 

  1. Utsatt formuesbeskatning ved underskudd: 

Fritak for formuesskatt ved skattemessig underskudd i selskapet. Kan fanges opp til utsatt beskatning ved å redusere aksjenes inngangsverdi tilsvarende spart formuesskatt. Fanges dermed opp til beskatning ved senere salg. 

 

  1. Skjerme selskapene, slik at visse investeringer ikke gir formuesskatt for eierne: 

En slags unntaksordning for teknologisektoren. Her kan man f.eks. se på hvordan opsjonsskattereglene er avgrenset for oppstarts- og vekstselskap.  

 

Utvidet opsjonsskatt 

Oppstarts- og vekstselskap står overfor store utfordringer i å tiltrekke seg og beholde nødvendig talent i et stadig strammere arbeidsmarked, både nasjonalt og internasjonalt. Disse selskapene kan ofte ikke konkurrere med det etablerte næringslivet på lønn, godtgjørelser, og jobbtrygghet.  

For å gjøre oppstartsbedrifter mer attraktive for potensielle ansatte må opsjoner kunne brukes. Skattleggingen av opsjoner må reflektere den risiko ansatte tar med en slik usikker kompensasjon. Skatt må forfalle først når aksjene selges. Dette er en anerkjennelse av at kampen om kompetanse skjer på en global arena, og det er derfor essensielt at beskatning av aksjeopsjoner ikke gir norske oppstarts- og vekstselskap i en ulempe. 

Opsjonsskatteregelverket ble sist revidert våren 2021, etter langvarig arbeid fra Abelia og mange andre. Dagens skattemodell ser slik ut:  

  • Hverken tildeling av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen utløser skatteplikt.  
  • Skatteplikt skjer først ved realisasjon av aksjene.  
  • Realisering av opsjonen beskattes som aksjeinntekt.  
  • Ordningen gjelder for bedrifter som:  
  • Har maksimalt 50 ansatte – må økes til 150 
  • Har omsetning og balansesum på 80 millioner kroner – må økes til 200 millioner 
  • Er maksimalt 10 år gammel – må økes til 12 år  

Endringene i opsjonsskatteregelverket i 2021 var velkomne. Særlig var endringene hvor skatteplikten først slår inn ved realisasjon av aksjene viktig. Hvis regelverket skal treffe bedriftssegmentet den er innrettet for, oppstarts- og vekstselskaper, må ordningen utvides. Sammenlignet med andre land er de norske opsjonsskattereglene snevre. Omtrent samtidig som Stortinget vedtok det nye opsjonsskattereglene ble det foreslått i å utvide rammene i den svenske opsjonsskatteordningen. I den svenske ordningen er makstak for antall ansatte i selskapet satt til 150, og selskapets balansesum kan maksimalt være på 280 millioner kroner.   

Abelia er opptatt av gode rammevilkår for oppstarts- og teknologivirksomheter. Skal vi klare å sikre videre konkurransekraft bør opsjonsregelverket styrkes.  

 

Ekspertskatt

Den svenske modellen for ekspertbeskatning, hvor 25 % av inntekten er unntatt fra beskatning for opptil syv år etter ankomst, har vist seg å være en effektiv mekanisme for å tiltrekke utenlandsk nøkkelkompetanse. Dette tiltaket har ikke bare forsterket Sveriges posisjon som en attraktiv destinasjon for høykompetente arbeidstakere, men det har også bidratt til en betydelig verdiskaping innen svensk næringsliv. Lignende ordninger i Danmark og Finland, med tilpassede betingelser, underbygger den positive effekten av en slik skattepolitikk. 

I lys av Norges utfordringer - et høykostland med en svekket kronekurs som gjør det mindre attraktivt for utenlandsk arbeidskraft, samt en presset teknologisektor som desperat trenger tilgang på kompetent arbeidskraft - fremstår innføringen av en ekspertskattordning som en nødvendighet. Den norske teknologisektoren, som er en av de mest verdiskapende sektorene per ansatt, står overfor veksthindringer som kunne vært betydelig redusert ved tilgang på den nødvendige kompetansen. 

Den sammenpressede lønnsstrukturen i Norge, har mange positive sosiale virkninger, men gir en utfordring i å tiltrekke seg den høykompetente arbeidskraften som er kritisk nødvendig for videre vekst og innovasjon i norsk næringsliv. En ekspertskattordning vil ikke bare bidra til å gjøre Norge mer tiltalende for slike talenter, men vil også bidra til å sikre at de som kommer, har større sannsynlighet for å bli. 

Vi erkjenner at det er spørsmål knyttet til potensielle provenytap for staten. Men, basert på de positive erfaringene fra Sverige og andre land, er det grunn til å anta at en slik ordning kan føre til en netto økning i skatteinntekter. Dette skyldes tilstrømningen av nøkkelpersonell som ikke bare vil bidra til økt skatteinngang, men også stimulere til vekst og innovasjon i norsk næringsliv. 

Norge har allerede en ordning for kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidere, men denne favner ikke bredt nok til å sammenlignes med den foreslåtte ekspertskattordningen. For å sikre Norges attraktivitet og konkurransedyktighet, er det avgjørende at vi tilpasser oss og tar i bruk utprøvde løsninger som kan bidra til en sterkere, mer innovativ økonomi. 

Tech-Visum: 

Abelia ser med stor bekymring på de voksende utfordringene norsk teknologisektor står overfor i å tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra utlandet. Den raske teknologiske utviklingen og det globale konkurranselandskapet krever at Norge ikke bare holder tritt, men også leder an i innovasjon og utvikling. For å oppnå dette, er tilgangen på høykvalifisert arbeidskraft fra hele verden avgjørende. 

Derfor foreslår Abelia flere endringer for å gjøre det enklere og mer attraktivt å komme til Norge som høykvalifisert arbeidstaker innen IKT og tekniske fag, samlet kalt tech-visum. Dette er tiltak designet for å forenkle og fremskynde prosessen med å hente utenlandsk ekspertise til Norge. Endringene vil ikke bare gjøre Norge mer attraktivt for topp talent, men også sikre at vår teknologisektor kan vokse og utvikle seg uten de begrensningene som nåværende arbeidstillatelsesregler representerer. 

Et tech-visum vil ha flere nøkkelkomponenter: 

Raskere behandlingstid og forenklet søknadsprosess gjennom Kompetansesporet: Oslo kommune har sammen med UDI og Skatteetaten m.fl. startet piloten "Kompetansesporet" som tar sikte på å redusere saksbehandlingstiden for faglærte arbeidstakere fra tredjeland betraktelig. Piloten har foreløpig gode resultater, og prosjektet bør videreføres og finansieres med sikte på nasjonal implementering. 

Forhåndsgodkjenning av arbeidstakere: For å kunne få oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, må søkeren ha en fagutdanning som er relevant for stillingen i Norge, jf. utlendingsforskriften § 6-1. UDI gjør i dag konkrete og individuelle vurderinger av kompetansen til hver enkelt søker, en prosess som oppleves tidkrevende og usikker. Til tross for at dokumentasjonskravene er noe enklere for IT-bransjen enn f.eks. fagarbeidere er dette et tidkrevende og byråkratisk hinder for ønsket kompetanse. En forhåndsgodkjenning av arbeidsgivere kan fjerne dokumentasjonskrav samtidig som man hindrer misbruk av systemet. En slik ordning bør derfor utredes. 

Visumprogram for gründere og investorer: Dagens regelverk krever et underholdskrav for selvstendig næringsdrivende fra tredjeland og godkjenning som faglært etter overnevnte krav. Disse kravene kan være til hinder for investorer og gründere som ønsker å etablere ønsket virksomhet i Norge. Det bør derfor utredet et visumprogram eget for gründere og investorer fra land utenom EØS-området. 

Vi mener at et tech-visum vil være et kraftfullt verktøy for å tiltrekke seg og beholde internasjonal toppkompetanse, noe som er kritisk for at Norge skal forbli konkurransedyktig på den globale arenaen. Dette vil ikke bare bidra til økt innovasjon og vekst i teknologisektoren, men også styrke norsk økonomi som helhet. 

  1. Exit-skatt rammer det nye næringslivet

    Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv.

  2. – Vi må rydde opp i skattepolitikken

    Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo er klar i sin melding foran publikummet på Startup Extreme i Hemsedal. Abelia arrangerte panelsamtalen «Politics shaping the future of Norway» på Stavkroa.

  3. Selge 3 prosent av gården hvert år?

    Flammende innlegg, rake pucker og tydelig forventninger preget den åpne høringen om ny næringspolitikk i regi av Venstre, Høyre, Frp og KrF i dag. Abelia var selvfølgelig til stede – med både innsikt og noen løsningsforslag.