Forskningsetisk utvalg

I tillegg til leder Christian Hambro er følgende medlemmer av FEU:

Medlem 1: Hanne Kavli, Fafo
Vara: Kjell Arne Hagen, Cicero
Medlem 2: Martin Smestad Foss, IFE
Vara: Sissel Beate Rønning, NOFIMA

Mandat for forskningsetisk utvalg for forskningsinstituttene

Styret i FFA oppdaterte i møte 12.april 2018 FEUs mandat til også å dekke rollen som felles redelighetsutvalg (FRU).

Forskningsetisk utvalg bidrar til å fremme kunnskap og gode ordninger for å ivareta forskningsetikk ved forskningsinstituttene. Forskningsetisk utvalg behandler også enkeltsaker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet eller brudd med god vitenskapelig praksis. Utvalget tilbyr å dekke alle instituttene som er medlem av FFA. Forskningsinstitutter som ikke er medlem av FFA, kan søke om å bli dekket av det samme utvalget.

Forskningsetisk utvalg har følgende mandat:

1. Last ned

   Forskningens frihet i instituttene (Diskusjonsnotat)

   Veileder for forskningsetisk arbeid i forskningsinstituttene

   Felles redelighetsutvalg FRU, bakgrunn og mandat

   Eksempler på forskningsetiske dilemmaer 

   Referater fra avholdte møter

    

   Forskningsetisk utvalg rapporterer til styrene ved instituttene og til styret i FFA.
2. Forskningsetisk utvalg skal holde seg orientert om den nasjonale og internasjonale debatten om forskningsetikk, og spesielt om arbeidet i de nasjonale forskningsetiske komitéer. På denne bakgrunn foreslår utvalget revisjon av retningslinjer for forskningsetikk og veileder instituttene mht gode rutiner.
3. Forskningsetisk utvalg foreslår kvalitetssikringsordninger ved forskningsaktiviteter og publisering, som kan virke forebyggende på uredelighet i forskning.
4. Forskningsetisk utvalg kan behandle og gi råd i følgende saker:
   1. forskningsetiske enkeltsaker som er forelagt av ledelsen eller av enkeltpersoner i instituttene
   2. forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til mistanke om brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis

Forskningsetisk utvalg har følgende sammensetning:

1. Ekstern leder (jurist)
2. 2 interne forskerrepresentanter fra ulike instituttgrupperinger med fast møtende vararepresentanter
3. Utvalget kan supplere seg selv i enkeltsaker ved behov

Styret i FFA oppnevner leder og medlemmer av utvalget.
Sekretariat: Primært i ett av medlemsinstituttene, evt daglig leder i FFA.

Rapportering

Forskningsetisk utvalg rapporterer årlig til styret for FFA.

Behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet

Grunnprinsipper for behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet:

• Påstander og mistanker om vitenskapelig uredelighet skal undergis en forsvarlig og betryggende behandling.
• En person som anklages for vitenskapelig uredelighet anses uskyldig inntil eventuell bevisovervekt tilsier en motsatt konklusjon (krav om klar sannsynlighetsovervekt).
• Saksbehandlingen skal gjennomføres slik at den sikrer forsvarlig framdrift og håndtering av den enkelte sak, beskytter både innklagede og innklager i samsvar med rimelige hensyn til personvern.
• En person som innklages for vitenskapelig uredelighet skal varsles om dette, gis rett til innsyn i grunnlaget for saken, og ha rett til å uttale seg, herunder ved å imøtegå påstander som er fremsatt (prinsippet om kontradiksjon).

Vurdering av grunnlag for igangsetting av enkeltsak om brudd på forskningsetikk og god vitenskapelig praksis (vitenskapelig uredelighet):

• Enhver klage/påstand eller mistanke om brudd på forskningsetikk og god forskningspraksis fremsatt mot en tilsatt ved ett av instituttene, skal meldes skriftlig til nærmeste leder for vedkommende. Hvis det påklagede forhold berører flere avdelinger, utpeker direktør saksansvarlig enhet.
• I ekstraordinære tilfeller kan klagen, påstanden eller mistanken meldes direkte til Forskningsetisk utvalgs leder/sekretariat. Forskningsetisk utvalgs leder/sekretariat skal gi nødvendig veiledning knyttet til videre behandling av saken, herunder om saken bør forelegges direkte for Forskningsetisk utvalg.
• Vitenskapelig uredelighet omfatter brudd på forskningsetikk og god forskningspraksis som er markerte avvik fra det som er akseptabelt innenfor faget. Det omfatter, men er ikke begrenset til, falsifikasjon eller fabrikasjon av data, plagiat og grov uaktsomhet i søknadsfasen, i gjennomføring eller i rapportering av forskning.

Forslag til instituttets behandling av innklagede saker om vitenskapelig uredelighet:

Innhenting av fakta som grunnlag for avgjørelsen

Ansvarlig leder skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes. Fakta skal tilveiebringes ved intervjuer/samtaler med klager, innklaget og andre, ved innhenting av dokumenter eller på annen måte.

Intervjuer/samtaler

Klager og innklaget skal gis innsyn i det materialet leder (ansvarlig leder) vil legge til grunn for vurdering, og gis anledning til å imøtegå eller supplere dette. Leder skal selv gjennomføre samtaler med klager og innklaget. Det skal føres skriftlig referat fra samtalene. Klager og innklaget skal til samtalene kunne ta med seg fullmektig. Samtaler skal likeledes kunne gjennomføres med andre tilsatte og personer utenfor instituttet med kjennskap til saken, og med personer som besitter spesiell ekspertise på det forskningsfeltet hvor saken har oppstått.

Innhenting av annen informasjon

Informasjon kan også innhentes på annen måte, eksempelvis ved mottak av skriftlig redegjørelse fra aktuelle informanter. All korrespondanse, referater, opptegnelser og annet skriftlig materiale skal behandles konfidensielt.

Skriftlig rapport

Sakens fakta, med kopi av originaldokumenter, skal nedfelles i en skriftlig rapport.t eller senter
Sakens videre behandling ved instituttet:

• Hvis leder (evt lokalt Forskningsetisk utvalg), på bakgrunn av sakens fakta nedfelt i den skriftlige rapporten, finner grunnlag for å løse saken, avsluttes saken. Rapport om saken sendes Forskningsetisk utvalg i instituttsektoren.
• Hvis leder (evt lokalt Forskningsetisk utvalg), på bakgrunn av sakens fakta nedfelt i den skriftlige rapporten, ikke finner grunnlag for å løse saken, forberedes saken for Forskningsetisk utvalg.

Sakens behandling i Forskningsetisk utvalg i instituttsektoren:

• Forskningsetisk utvalg avgjør selv om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Hvis den avvises skal det gis en begrunnelse for avvisningen.
• Medlemmer av Forskningsetisk utvalg som er inhabile, skal ikke delta i behandling av saken. Avgjørelsen av hvorvidt medlem av utvalget er inhabil treffes av utvalget selv uten at vedkommende medlem deltar.
• Utvalget gis tilgang til alt materiale som er tilgjengelig og nødvendig for en forsvarlig vurdering av klagen. Ved behov for innhenting av ytterligere materiale som er påkrevet for en forsvarlig vurdering av saken, skal dette materialet ordinært innhentes av instituttet og være vurdert av den instansen før oversendelse til utvalget. Klager og innklaget skal gis innsyn i det materialet utvalget legger til grunn for sin vurdering, og gis anledning til å imøtegå dette.
• Utvalget skal selv ved behov kunne gjennomføre samtaler med klager, innklaget og andre. Klager og innklaget skal til samtalene kunne ta med seg fullmektig.
• Utvalget skal etter en samvittighetsfull prøving av det foreliggende bevismateriale vurdere hvorvidt det foreligger brudd på forskningsetikk og god forskningspraksis (vitenskapelig uredelighet). Utvalgets vurdering og råd skal nedfelles i en skriftlig rapport. Rapporten skal inneholde en oversikt over sakens dokumenter. Rapporten skal videre inneholde en sammenfatning av de relevante fakta utvalget har lagt til grunn, og de konklusjoner utvalget har trukket på grunnlag av disse fakta. Forskningsetisk utvalg formidler sin rådgivende konklusjon til instituttledelse, evt til Det nasjonale granskningsutvalget.

Forslag til prosedyre ved konkrete tilfeller av mistanke om foreliggende uetisk forskning:

Før publisering

Leder skal iverksette prosesser for å vurdere om forskningsetiske retningslinjer er brutt. Forskningsetisk utvalg kan underrettes for å vurdere om et mistenkt tilfelle av uredelig forskning bør legges fram for det nasjonale granskingsutvalget. Hvis de forskningsetiske retningslinjene er brutt, skal forskningsarbeidet justeres slik at kravene i de forskningsetiske retningslinjer likevel blir ivaretatt. Hvis det ikke er mulig, skal forskningsarbeidet termineres.

Etter publisering

Leder skal iverksette prosesser for å vurdere om forskningsetiske retningslinjer er brutt. Forskningsetisk utvalg kan underrettes for å vurdere om et mistenkt tilfelle av uredelig forskning bør legges fram for det nasjonale granskingsutvalget. Hvis det påvises uredelighet i forskningsprosessen, er det aktuelle instituttet ansvarlig for å iverksette en prosess for tilbakekallelse av publikasjon. Hvis det publiserte forskningsarbeidet er klart uetterrettelig, skal dette bekjentgjøres offentlig for å unngå at resultatene brukes av andre forskere eller praksisfelt.

Ledelsen skal, uavhengig av tidspunkt for avdekking, vurdere og eventuelt iverksette sanksjoner overfor den eller de personer som har brutt retningslinjene. Type eller grad av sanksjoner bestemmes av hvor alvorlig brudd på de forskningsetiske retningslinjer som er begått. I alvorlige tilfeller kan det nedlegges forbud mot publisering i instituttets navn for et nærmere definert tidsrom. I de mest graverende tilfellene av uredelighet kan avskjeds- og eller suspensjonsprosess iverksettes.

Hvis forsker ved et institutt, som har gjort seg skyldig i grovt brudd på forskningsetiske
prinsipper, har II-stilling ved annen institusjon, eller inngår i forskningssamarbeid med
eksterne aktører, eller søker forskerstilling ved annen institusjon, skal det varsles om det som er avdekket.