Markedsrapport for teknologinæringen

• Markedssituasjonen i teknologinæringen bedres. Nettobalansen mellom bedrifter som vurderer markedssituasjonen som god og dårlig øker fra 13 til 23 prosentpoeng. Teknologibedriftene vurderer dermed situasjonen klart mer positivt enn Abelias medlemmer og NHO-bedriftene samlet.
• Også markedsutsiktene peker oppover. Det en liten overvekt av teknologibedrifter som forventer bedring fremfor forverring det neste halvåret. IT-konsulenter og industrileverandører innen teknologi er særlig optimistiske.
• Forventningene til driftsresultatet bedres markant, mens investeringsutsiktene fortsatt er svake. Det er viktig å bemerke at bedringen innebærer at det i tredje kvartal er like mange som forventer økte og fallende driftsresultat. For investerings- og salgsprisutsikter er det overvekt av pessimister.
• Sysselsettingsutsiktene viser tegn til et omslag. Etter flere år med overvekt av pessimister er det nå flere teknologibedrifter som forventer å øke enn å redusere antall ansatte det neste halvåret.
• Hindrene for investeringer og ekspansjon avtar, men uforutsigbare rammebetingelser og økte innkjøpspriser er fortsatt de største barrierene. Samtidig har mangel på kvalifisert arbeidskraft blitt et mindre utbredt hinder, selv om utfordringen fortsatt preger enkelte deler av næringen.

Norge, i likhet med våre viktigste handelspartnere, står fortsatt i en økonomisk virkelighet preget av usikkerhet og strukturell omstilling. Etter flere år med høy inflasjon, høye renter og internasjonal uro er norsk økonomi inne i en periode med moderat vekst. Utsiktene er lysere enn for få år siden, men aktivitetsveksten er fortsatt forholdsvis svak. SSB anslår at BNP for Fastlands-Norge vil vokse med 1,4 prosent i 2026, før veksten tar seg opp til 2,1 prosent i 2027.

Husholdningenes økonomi er i bedring. SSB anslår en årslønnsvekst på 4,3 prosent i 2026 og en prisvekst på 3,2 prosent, noe som innebærer økt reallønn for tredje år på rad. Bedret kjøpekraft, lavere inflasjon og ekspansiv finanspolitikk bidrar til å løfte innenlandsk etterspørsel. Et fortsatt høyt rentenivå virker imidlertid dempende på forbruk og investeringer.

I næringslivet er utviklingen ujevn. Så langt i år har verdiskapingen økt i flere tjenestenæringer, deler av industrien og akvakultur, mens veksten har vært sterkere i offentlig forvaltning enn i privat næringsliv. Norges Banks regionale nettverk peker mot moderat produksjonsvekst gjennom resten av året, med en forventet vekst på 0,3 prosent i både tredje og fjerde kvartal. Bedret kjøpekraft, økte forsvarsinvesteringer og utbygging av datasentre trekker aktiviteten opp, mens fortsatt lav aktivitet i byggenæringen demper veksten. Samtidig bidrar økte teknologiinvesteringer til høyere investeringsaktivitet på tvers av næringer.

For teknologi- og rådgivernæringene gir utviklingen et sammensatt markedsbilde. Etterspørselen etter digitale løsninger innen blant annet kunstig intelligens, databehandling og cybersikkerhet understøttes av langsiktige digitaliseringstrender og virksomhetenes behov for effektivisering. Kunstig intelligens påvirker samtidig markedet i flere retninger. Virksomheter som bistår kunder med å ta i bruk KI rapporterer om økt etterspørsel, mens enkelte konsulentselskaper opplever at kundene i større grad løser oppgaver selv, og at KI reduserer behovet for enkelte konsulenttjenester.

På lengre sikt forsterker svak produktivitetsvekst og en aldrende befolkning behovet for teknologisk utvikling og effektivisering. For en liten, åpen økonomi som den norske er evnen til å ta i bruk ny teknologi og omstille arbeidsprosesser viktig for å opprettholde produktivitetsvekst og konkurransekraft. Teknologi- og rådgivernæringene vil derfor ha en sentral rolle, både gjennom utvikling og implementering av teknologi og som strategiske partnere i virksomhetenes omstilling.

Internasjonalt er utviklingen fortsatt preget av betydelig geopolitisk og handelspolitisk usikkerhet. Konflikter og handelspolitiske spenninger skaper usikkerhet om priser, investeringer og internasjonal etterspørsel. For Norge har høyere olje- og særlig gasspriser samtidig bidratt til kraftig økte eksportinntekter. I august var handelsoverskuddet på over 100 milliarder kroner, det høyeste på mer enn tre år, i stor grad drevet av høye gasspriser.

Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi preget av moderat vekst og fortsatt stor usikkerhet. Høye renter, svak byggeaktivitet og internasjonal uro virker dempende. Samtidig skaper investeringer i teknologi, forsvar, energi og datasentre nye vekstimpulser. For teknologi- og rådgivernæringene innebærer utviklingen både nye markedsmuligheter og økt omstillingspress, ikke minst som følge av den raske utviklingen innen kunstig intelligens.

Svar fra tredje kvartal 2026 viser at Abelias medlemmer i noe mindre grad opplever nåsituasjonen som god, sammenlignet med forrige kvartal. Likevel overstiger andelen som oppfatter situasjonen som god, andelen som oppfatter den som dårlig med 15 prosentpoeng. Blant NHOs medlemmer samlet overstiger andelen som oppfatter situasjonen som dårlig med ett prosentpoeng.

Svar fra medlemmene i teknologinæringen viser imidlertid en positiv utvikling. Flere er tilfreds med egen nåsituasjon, sammenlignet med de foregående kvartalene og med både Abelias og NHOs samlede medlemsmasse. Nettobalansen mellom positive og negative svar øker fra 13 til hele 23 prosentpoeng i tredje kvartal.

Markedsutsiktene er fremdeles langt svakere enn oppfattelsen om nåsituasjonen, men har bedret seg fra forrige kvartal. Inn i tredje kvartal overstiger optimistene med to prosentpoeng i teknologinæringen. Endringen skyldes en økning i andelen som forventer at markedsutsiktene skal forbedres, og en reduksjon i de som forventer forverret situasjon. Blant Abelias medlemmer samlet er også trenden positiv, men andelen pessimister overstiger likevel med fem prosentpoeng.

Både markedssituasjonen og -utsiktene er mer optimistiske i teknologinæringen enn i næringslivet forøvrig. Teknologinæringen befinner seg blant de mest optimistiske næringene i Norge. Innad i teknologinæringen er det særlig medlemmene som tilbyr konsulentvirksomhet knyttet til IT som er optimistiske til både nåsituasjon og framtiden. Også industrileverandører innen teknologi opplever markedssituasjonen som god og utsiktene som lyse. Innen telekommunikasjon oppfattes nåsitasjonen som god av flertallet, mens forventningene til framtiden er mer pessimistiske.

Økt optimime når det gjelder utsikter blant Abelias medlemmer, gjelder også for utsikter til driftsresultat, investeringer og sysselsetting. Kun for salgsprisene er det en økende andel som forventer en forverring, enn en bedring det kommende året, men det store flertallet forventer uendrede salgspriser.

Utsiktene til driftsresultatet det kommende året har størst forbedring. Sammenlignet med forrige kvartal, øker nettobalansen i teknologinæringen med hele 29 prosentpoeng. Det er viktig å bemerke at bedringen innebærer at det i tredje kvartal er like mange som forventer økte og fallende driftsresultat.

Når det gjelder forventning om investeringer er det 16 prosentpoeng flere som forventer en forverring, enn en bedring i teknologinæringen.

Utviklingen blant NHOs medlemmer viser samme trend, men preges i større grad av pessimisme.

Sysselsettingsutsiktene til Abelias medlemmer forbedres i tredje kvartal 2026. Det er nå like mange (om lag en av fem) som forventer å øke antallet sysselsatte det neste halvåret, som forventer å redusere antallet. Vi må tilbake til 2024 for å se den samme optimismen knyttet til sysselsetting blant Abelias medlemmer. Også for NHOs medlemmer samlet sett er utviklingen positiv, men pessimismen er sterkere enn blant Abelias medlemmer.

For teknologinæringen er trenden enda mer optimistisk, og det er i tredje kvartal tre prosentpoeng flere som forventer en økning i antall ansatte det neste halvåret, enn som forventer en reduksjon. Etter flere år med nedadgående trend og overvekt av pessimister, ser vi i tredje kvartal 2026 tegn til at denne trenden er i ferd med å snu. 

Det er imidlertid stor variasjon innad i rådgivernæringen når det gjelder sysselsettingsutsiktene. Blant konsulenthus som leverer IT-tjenester forventer hele seks av ti å øke antallet ansatte neste halvår, og kun en av ti å redusere antallet.  Innen dataprogrammering er det 12 prosentpoeng flere å øke antallet, enn å redusere det. Innen telekommunikasjon er det overvekt av pessimister med 40 prosentpoeng.

Videre kan det bemerkes at Abelias medlemmer i mindre grad planlegger nedbemanning gjennom oppsigelser eller ved ved naturlig avgang de kommende månedene. Det gjelder også i teknologinæringen. En av tre forventer nedbemanning som følge av naturlig avgang og en av fem forventer oppsigelser i teknologinæringen.

Økonomibarometeret spør også medlemmene om hva de oppfatter som hinder for nye investeringer og ekspansjon. Svar fra tredje kvartal 2026 viser at Abelias medlemmer i klart mindre grad opplever hindre for investeringer, sammenlignet med de foregående kvartalene og med NHO samlet. Overordnet blant NHOs og Abelias medlemmer er det særlig økte innkjøpspriser og lite forutsigbare rammebetingelser som peker seg ut som de vanligste investeringshindrene.

Det er en generell nedgang i teknologinæringens opplevelse av hindre for ekspansjon og nye investeringer, siden forrige kvartal. Lite forutsigbare rammebetingelser og økte innkjøpspriser pekes på som de vanligste hindrene. I underkant av en av tre svarer at dette er store hindre. En sentral driver bak begge hindrene er geopolitisk usikkerhet (særlig konflikten i Midtøsten), som både skaper uforutsigbarhet og økte priser. I tillegg bidrar økte renter til å drive opp innkjøpsprisene for næringslivet. Når innkjøpsprisene øker, og det er en overvekt som forventer reduserte salgspriser, indikerer dette at de økte innkjøpsprisene ikke veltes over i økte salgspriser.

Global økonomisk uro, sammen med endringer i norske rammebetingelser (som regelverk for innleie, innføring av ekstra arbeidsgiveravgift og exit-skatt), har bidratt til å svekke investeringsviljen og skapt usikkerhet om fremtiden. I tillegg skaper innfasingen av kunstig intelligens endringer i arbeidsoppgavene i teknologinæringen, og usikkherhet knyttet til etterspørselen etter flere former for teknologikompetanse. Denne samlede usikkerheten gjør at mange virksomheter velger å utsette investeringer og ansettelser.

Teknologinæringen har gjennom en lengre periode oppfattet manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft som en stor utfordring. Medlemmer i Abelia har pekt på både manglende kompetanse i det norske arbeidsmarkedet og vansker med å tiltrekke og beholde talenter fra utlandet som utfordrende. Imidlertid har andelen som opplever det som et stort hinder sunket gjennom de siste årene, og synker videre i tredje kvartal til 7 prosent. Trolig henger nedgangen i denne utfordringen sammen med svakere etterspørsel etter næringens tjenester, og dermed også behovet for ansatte. 

Samtidig er det viktig å bemerke at det er stor variasjon innad i teknologinæringen. Tilbyderne av programmeringstjenester opplever den største mangelen, og oppgir dette som det største investeringshindret. Der svarer fire av ti at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring og en av tre at det er en liten utfordring. Blant konsulentvirksomhetene tilknyttet IT opplever nesten ingen mangel på kvalifisert arbeidskraft som en stor utfordring, men hele åtte av ti opplever det som en liten utfordring. Innen telekommunikasjon opplever kun fire av ti at mangelen er en liten utfordring, og halvparten at det ikke er en utfordring.

Fire ganger i året blir våre medlemmer spurt om deres markedssituasjon og framtidsutsikter for bedriftens økonomi og sysselsetting, i Næringslivets økonomibarometer. Svarene fra medlemmene er avgjørende for å få oppdatert innsikt i den økonomiske situasjonen hos våre medlemmer, og deres forventninger om tiden framover. Oppdatert innsikt er særlig viktig i en økonomisk situasjon preget av stor usikkerhet og store endringer, fordi alternative datakilder, som regnskapsdata, gjelder for hele året og blir tilgjengelig først godt ut i påfølgende år. 

Bedrifter har ofte godt begrunnede forventninger til fremtiden basert på deres ordrebøker, markedsundersøkelser, og strategiske planlegging. Denne informasjonen kan gi indikatorer på fremtidig økonomisk aktivitet, som er viktig for vårt politiske arbeid. I tillegg er oversikten viktig for at medlemmene skal få mer overordnet innsikt i eget marked. Informasjon om planlagte investeringer og ansettelser kan også gi innsikt i bedriftenes tillit til økonomien og deres forventninger til markedet. Dette kan tjene som en indikator for den økonomiske utviklingen framover. 

Svarene fra våre medlemmer bidrar derfor til å male et mer fullstendig bilde av den økonomiske situasjonen i landet samlet, og for Abelias medlemmer. 

Merk at få respondenter blant Abelias medlemmer gjør at andelene kan svinge relativt mye fra kvartal til kvartal. Dette gjelder særlig for beskrivelsene av teknologinæringens svar. Svarene er vektet med årsverk i bedriftene som har svart på undersøkelsen. Det innebærer at svar fra medlemmer med relativt mange årsverk vil vekte relativt tungt.