
Omstillingsbarometeret 2022
Rangeringen avdekker både styrker og svakheter for Norge på viktige omstillingsområder, og danner et kunnskapsgrunnlag for nye tiltak, forbedring og reformarbeid.
Omstillingsbarometeret måler:
🌱 Bærekraft.
👷♀️ Humankapital.
📈 Entreprenørskap.
🔬 Innovasjon og FoU.
👩💻 Teknologi og digitalisering.
Årets viktigste funn
Årets viktigste funn 👇
1. Det er økende mangel på arbeidskraft. Det blir gjort for lite til å redusere kompetansegapet
- Arbeidsdeltakelsen, der Norge tidligere har vært helt på topp, fortsetter en trendmessig nedgang sammenliknet med de andre landene. Ligger på 11. plass av 25 land. Norge er dessuten under gjennomsnittlig attraktiv for Internasjonalt talent. Samlet forsterker dette mangelen på arbeidskraft og kompetanse.
- Utdanningsnivået (Utdanning bredde) i Norge har i utgangspunktet også vært et høyt nivå, men har de siste årene falt tilbake relativt til andre land. Selv om de siste resultatene kan tyde på at dette er snudd, er Norge nå bare på en 12. plass.
- Samtidig har Norge skåret svært lavt på spisskompetanse (Utdanning spiss) over lengre tid. De siste par årene har denne utvikling snudd og er så smått på vei opp, men er fremdeles under gjennomsnittet sammenliknet med andre land. At andre land har falt tilbake har bidratt til å fremgangen for Norge.
- Videre fortsetter en nedadgående utvikling for spisskompetanse innen IT og digitalisering (Teknologi og digitalisering spisskompetanse), og Norge har også lavest andel bedrifter med IT-spesialister i Norden (Teknologi og digitalisering i bedriftene).
2. Vi faller akterut på teknologi og digitalisering som skal drive frem de bærekraftige løsningene
- Norge har hatt en sterk posisjon innen teknologi og digitalisering gjennom mange år med høy teknologianvendelse i befolkningen, gode tilkoblingsmuligheter og relativt høy digitalisering i bedriftene har sikret høye plasseringer relativt til mange andre avanserte økonomier. I 2022 er forspranget vi en gang hadde, i ferd med å glippe og vi oppnår vår svakeste posisjon på 5 år.
- Til tross for to år med pandemi med intens digitalisering i alle sektorer, faller vi tilbake på alle områdene innen teknologi og digitalisering, og ligger på jumboplass i Norden innen digitalisering i bedriftene og offentlig sektor, og med den minste nasjonale IKT-sektoren sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland.
3. Lite grobunn for entreprenørskap til tross for tilsynelatende gode forutsetninger
- Entreprenøraktiviteten i Norge har falt til et historisk bunn-nivå, noe som avviker fra utviklingen i de fleste andre land som har hatt en økning i entreprenørskap det siste året. Entreprenørskap er korrelert med reduksjon eller bortfall av inntekt, og Norge er det landet der færrest har fått redusert sin inntekt som følge av pandemien.
- Norge skårer også svært lavt på motivasjon for å starte egen bedrift. Det har ligget lavt over flere år. Vurderingen av finansieringsmulighetene er også dårlig. Dette svinger mer fra år til år.
- Paradoksalt nok er oppfatningen av oppstartsmulighetene i Norge helt på topp i den internasjonale sammenlikningen.
- Det kan også synes som om rammevilkårene (Skatter, avgifter og byråkrati) er relativt godt tilrettelagt og at entreprenørutdanning (utdanning og trening) har blitt bedre de senere årene.
- Økosystemene rundt knyttet til klynger og kunnskapssamarbeid og FoU-kvalitet er midt på treet, mens internasjonalisering av norske bedrifter ligger godt under gjennomsnittet.
4. Vi er middelmådige på bærekraft
- Norges prestasjon på bærekraft rangeres kun som middels. Norge rangeres høyt på fornybar energi, noe som reflekterer Norges posisjon på vannkraft.
- Men når det gjelder naturens økosystem og utslipp er vi derimot nært bunnen sammenlignet med øvrige land i undersøkelsen. Det skyldes høye utslipp, lav score på biodiversitet og lite miljøeffektivitet i landbruket.
- Norge faller også tilbake på muliggjørende teknologier.
- Størst fremgang har Norge på det som kalles grønn forskning, noe som reflekterer en større andel budsjettmidler brukt på miljøforskning. På resterende underdimensjoner er posisjonen gjennomsnittlig.
5. Men alt er ikke helt mørkt
Vi har fortsatt et stort potensial i Norge. Vi har en befolkning som er høyt utdannet. Vi er i toppsjiktet når det kommer til bruk og grunnkompetanse innen teknologi og digitalisering, og vi har flate strukturer som fremmer kreativitet og høy grad av innovasjon i etablerte bedrifter.
Og vi vet en god del om hva som må til for å få pilene til å snu i riktig retning.
For å knekke omstillingskoden må vi:
- Lukke kompetansegapet ved å utvikle et nytt kompetanseøkosystem for fremtiden.
- Regjeringen må vedta en vekstplan for teknologinæringslivet for å hente ut det uutnyttede potensialet vi har innen teknologi og digitalisering.
- Sikre gode og stabile rammebetingelser for innovasjon- og entreprenørskap slik at vi kan skalere opp de løsningene som vil frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser.
Først da kan vi klare å omstille Norge fra en råvarebasert økonomi til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn.
Nyttig å vite om omstillingsbarometeret 👇
- Internasjonal sammenlikning: Norges prestasjon er sammenliknet med inntil 28 andre innovasjonsdrevne økonomier.
- Kilder: Kildene er hentet fra internasjonale statistikker og analyserapporter.
- Dimensjoner. Barometeret er bygget opp av 5 dimensjoner (Bærekraft, Humankapital, Entreprenørskap, Innovasjon og FoU, og Teknologi og digitalisering)
- Underdimensjoner: Hver dimensjon er delt i 6 underdimensjoner. Til sammen består barometeret av 30 underdimensjoner.
- Variabler: Hver underdimensjon er delt inn en eller flere variabler/indikatorer, samlet nærmere 80. En større mengde nøye utvalgte variabler gir mer robuste funn når flere utvikler seg i samme retning.
- Rank-score: Det enkelte lands resultater på de ulike variablene omregnes til en rankscore. Skalaen går fra 0 til 100, hvor 100 er best og gjennomsnittsscoren er 50. Et land får 100 i rankscore dersom det har best resultat på en variabel sammenliknet med de andre landene.
- Rangering: Landene rangeres deretter utfra sin rank-score og gis en plassering for hver underdimensjon sammenliknet med de øvrige landene.
Bærekraft
Utvikling 2016 -> 2022
👍 Forbedring: • Grønn forskning
✊ Stabilt: • Fornybar energi
👎 Forverring: • Muliggjørende teknologi • Grønn produktivitet • Offentlig sektor • Naturens økosystem og utslipp
Bærekraft - Hovedfunn 2022 👇
Beste score 2022
• I området Fornybar energi ligger Norge stabilt i toppsjiktet, som nr. 2. Produksjon og forbruk av fossil energi er av de primære årsakene til utslipp av klimagasser, som nødvendiggjør en overgang til fornybare energikilder.
Laveste score 2022
• Naturens økosystem og utslipp er vår klart svakeste underdimensjon. Klimaendringene vil få store konsekvenser for verdens økosystem, og kan i verste fall forårsake irreversible skader. Den svake prestasjonen skyldes primært utslipp av klimagasser, men vi gjør det også relativt svakt på biodiversitet og landbruk.
Største endring i resultat 2022
• Norge har økt betydelig over tid innen Grønn forskning, og ligger nå i toppsjiktet. Ny kunnskap er svært viktig for en vellykket omstilling, grønn forskning er derfor avgjørende for å redusere utslipp og for høyere grønn produktivitet.
Bærekraft - Norges resultater for 2022 👇
Bærekraft - Resultater på underdimensjoner sammenliknet mellom land 👇
Bærekraft - Utvikling i Norges resultater (rankscore) 2016 -> 2022 👇
Bærekraft - Norge plassering vs. andre nordiske land 2022 👇
Bærekraft - Abelias vurdering 👇
- Grønn produktivitet
For å omstille oss er vi avhengig av å koble økonomisk vekst fra negative påvirkninger på klima og miljø. Grønn produktivitet måler verdiskaping fra et grønt perspektiv, hvor BNP settes opp mot utslipp av forurensende gasser og konsum av fysiske materialer. Norge ligger litt over snittet i denne underdimensjonen. Her har vi ligget stabilt over tid, noe som vitner om lite positiv utvikling.
- Offentlig sektor
Denne dimensjonen måler offentlige myndigheters innsats for å bekjempe negative konsekvenser på klima- og miljø gjennom bruk av skatter, avgifter og grønn bistand. Barometeret plasserer oss helt på snittet i 2022. Dessverre ser vi en fallende utvikling over tid. For å snu den negative trenden er vi avhengig av at norske myndigheter øker klimaambisjonene og gjennomfører konkrete tiltak for å kutte klimagassutslipp.
- Fornybar energi
Produksjon og forbruk av fossil energi er av de primære årsakene til utslipp av klimagasser. Norges høye plassering reflekterer langsiktig satsing på fornybar elektrisitet. Det er bra! Samtidig består vår totale energimiks fremdeles av mye fossil energi, særlig innenfor transportsektoren og som innsatsfaktor i industrien.
- Naturens økosystem og utslipp
Utslipp av klimagasser og forurensing kan i verste fall forårsake irreversible skader på naturens økosystemer. Det er også innen denne underdimensjonen vi gjøre det soleklart dårligst når det gjelder bærekraft. Norge ligger stabilt på bunn i utslipp av klimagasser og forurensning fra landbruket, noe som vitner om et sterkt behov for handling fra norske myndigheter.
- Grønn forskning
Vi ser svært positivt på at Norge viser fremgang i underdimensjonen grønn forskning. Dette skyldes at en større andel av forskningsmidler øremerkes miljøforskning og forskning på fornybar energi. Vi mener det er viktig å opprettholde et høyt investeringsnivå innenfor grønn forskning ettersom dette vil gjøre det mulig å utvikle verdensledende kompetansemiljøer innen grønn teknologi og bærekraftige løsninger. Etablering av slike kompetansemiljøer er avgjørende for å lette overgangen fra en råvarebasert økonomi til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn.
- Muliggjørende teknologi
Muliggjørende teknologi vil være en avgjørende for å lykkes med grønn omstilling. Historisk har Norge ligget helt på topp i bruk av og investering i muliggjørende teknologi. Dessverre ser vi en gradvis nedadgående trend der andre land tar over ledelsen og skyver oss ned til litt over snittet. Om denne utviklingen får fortsette risikerer vi å miste vårt internasjonale konkurransefortrinn.
Hvordan måles bærekraft i Omstillingsbarometeret?
Grønn produktivitet |
||
CO2-produktivitet (50 %) |
BNP per enhet energirelaterte CO2-utslipp |
OECD Production-based CO2 productivity, GDP per unit of energy-related CO2 emissions |
Materialproduktivitet (50 %) |
BNP per enhet innenlands materialkonsum |
OECD Non-energy material productivity, GDP per unit of DMC |
Offentlig sektor |
||
Miljøskatter og -avgifter (50 %) |
Miljørelaterte skatter og avgifter, andel av BNP |
OECD Environmentally related taxes, % of GDP |
Grønn bistand (50 %) |
Miljørelatert utviklingsbistand, andel av all bistand |
OECD Environmentally related ODA, % of total ODA (ODA: Official development assistance) |
Grønn forskning |
||
Miljøforskning (70 %) |
Budsjettert offentlig, miljørelatert forskning, andel av all offentlig forskning |
OECD Environmentally related government R&D budget, % total government R&D |
Forskning på fornybar energi (30 %) |
Budsjettert offentlig forskning på fornybar energi, andel av all offentlig energiforskning |
OECD Renewable energy public RD&D budget, % total energy public R&D |
Fornybar energi |
||
Fornybar energi-tilbud (50 %) |
Tilbud av fornybar energi, andel av totalt energitilbud |
OECD Renewable energy supply, % total energy supply |
Fornybar elektrisitet-tilbud (50 %) |
Tilbud av fornybar elektrisitet, andel av totalt elektrisitetstilbud |
OECD Renewable electricity, % of electricity generation |
Naturens økosystem og utslipp |
||
Utslipp (60 %) |
Produksjonsbaserte CO2-utslipp, indeks 2000 = 100 |
OECD Production-based CO2 emissions, index 2000=100 |
Biodiversitet og habitat (20 %) |
Samlevariabel som vurderer følgende temaer: beskyttelse av biomer, beskyttelse av havområder, beskyttelse av landområder, beskyttelse av habitat, beskyttelse av dyrearter, biodiversitet. |
EPI Biodiversity & Habitat (BDH)
|
Landbruk (20 %) |
Måler miljøeffektivitet i landbruket ved å sammenligne avlinger med bruk av nitrogen i gjødsel. |
EPI Agriculture (AGR)
|
Muliggjørende teknologi |
||
Integrasjon av digital teknologi i bedrifter (50 %) |
Samlevariabel som vurderer følgende temaer: elektronisk informasjonsdeling i bedrifter, bruk av sosiale medier i bedrifter, bruk av Stordata i bedrifter, bruk av cloud i bedrifter, andel SMB-er med netthandel, e-Commerce turnover, andel SMB-er med internasjonal netthandel |
DESI Integration of Digital Technology by Businesses |
Investeringer i ny teknologi (50 %) |
Spørsmål fra spørreundersøkelse: «Til hvilken grad investerer bedrifter i ditt land i ny teknologi (eks: Internet of Things, avansert analyse og kunstig intelligens, VR, avansert robotikk, 3D-printing)?» |
GTCI /Enable Investment in emerging technologies |
Humankapital
Utvikling 2018 -> 2022
👍 Forbedring: • Utdanning spiss
✊ Stabilt: • Kvalitet i utdanning • Livslang læring
👎 Forverring: • Arbeidsdeltakelse • Utdanning bredde • Tiltrekke internasjonalt talent
Humankapital - Hovedfunn 2022 👇
Beste score 2022
• På underdimensjonen livslang læring får Norge en god posisjon, om ikke helt på toppnivå. Posisjonen er stabil over tid.
Største endringer 2022
• Forbedring: Selv om det er laveste score 2022 har vi den største bedringen innen humankapital i underdimensjonen utdanning spiss, hvor vi øker betydelig, etter å ha vært på bunnivå siden starten av Omstillingsbarometeret.
• Forverring: Samtidig har Norges score i arbeidsdeltagelse falt mot snittet, etter å ha vært på et høyt tidligere år. Dette skyldes en middels rangering på langtidsledighet, samt mindre suveren posisjon på sysselsetting i arbeidsmarkedet.
Humankapital - Norges resultater for 2022 👇
Humankapital - Resultater på underdimensjoner sammenliknet mellom land 👇
Humankapital - Utvikling i Norges resultater (rankscore) 2018 -> 2022 👇
Humankapital - Norge plassering vs. andre nordiske land 2022 👇
Humankapital - Abelias vurdering 👇
- Utdanning bredde
Befolkningens generelle utdanningsnivå er en viktig driver for omstilling. Breddekompetansen i Norge har i utgangspunktet vært et høyt nivå, men har de siste årene vist en avtagende trend. Barometeret viser at vi presterer helt middels på denne underdimensjoner. Hovedforklaringen er at andre land øker andelen i høyere utdanning raskere enn oss.
- Utdanning spiss
For å lykkes med å skape og utvikle løsningene som skal muliggjøre Norges omstilling, er vi avhengig av spisskompetanse. Til tross høy deltagelse i utdanning generelt, er det relativt få som tar master- og doktorgrad i Norge. Andelen internasjonale doktorgrader i Norge er også lavt. Årets barometer viser en fremgang i spisskompetanse, men dette skyldes heller fallende utvikling i andre land enn en økning her hjemme. Dette ser vi ut fra at det generelle utdanningsnivået i Norge ligger helt stabilt.
- Utdanning kvalitet
I denne underdimensjonen gjør vi det generelt sett godt. Samtidig er det et stort sprik i de underliggende variablene. Vi ligger helt på topp i elever per lærer, middels på utdanningens relevans for økonomien, mens vi ligger godt under snittet innen kvalitet i høyere utdanning.
- Internasjonal tilgang på talent
Norge mangler kapasitet til å utdanne all den høykompetente arbeidskraften vi trenger for å omstille økonomien. Derfor er det avgjørende at vi klarer å tiltrekke oss og beholde talenter fra utlandet. Barometeret viser at vi er under middels attraktive for internasjonale talenter, noe som gjør at vi taper den internasjonale konkurransen om de beste og klokeste hodene. Vi er også nær bunnen på andel internasjonale studenter ved norske skoler. Dermed ser vi svært positivt på at vi er gode på å beholde de som først har kommet.
- Livslang læring
Teknologisk utvikling og omstilling av økonomien gjør det nødvendig å kontinuerlig oppdatere kunnskapsgrunnlaget hos den etablerte arbeidsstokken. Dette er avgjørende for å opprettholde ferdighetsnivået i befolkningen over tid. I denne underdimensjonen ligger vi litt over snitt. Samtidig ser vi en gradvis negativ utvikling både innen formell og ikke-formell videreutdanning i absolutte tall. Dette til tross for økt satsing på livslang læring de seneste årene.
- Arbeidsdeltakelse
Skal vi lykkes med å omstille økonomien og opprettholde velferdsnivået er vi avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. De seneste årene ser vi at flere har falt utenfor arbeidslivet, og vi har et økende problem med utenforskap. I denne underkategorien har vi tidligere vært helt i tet, men ser nå at vi gradvis faller bakpå sammenlignet med andre land.
Hvordan måles humankapital i Omstillingsbarometeret?
Utdanning bredde |
||
Videregående skole (16 %, delt) |
Deltagelse i videregående skole |
/15-19 years / Enrolment rate by age group |
Yrkesfag (16 %, delt) |
Deltagelse i yrkesfag |
GTCI / Grow/ Vocational enrolment |
Høyere utdanning (41 %, delt) |
Deltagelse i høyere utdanning |
Educational attainment of 25-64 year-olds |
Utdanning spiss |
||
Mastergrad (35 %) |
Andel med mastergrad eller høyere |
Master's or equivalent + Doctoral or equivalent |
Doktorgrad (35 %) |
Andel med doktorgrad |
Doctoral or equivalent |
Internasjonal doktorgrad (30 %) |
Andel internasjonale studenter med doktorgrad |
/ International or foreign student enrolment as a percentage of total tertiary enrolment / Doctoral or equivalent |
Kvalitet utdanning |
||
Utdanningssystemets relevans for økonomien (33 %) |
Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad møter utdanningssystemet kravene til en kompetitiv økonomi?» |
GTCI / Vocational and Technical skills / Relevance of education system to the economy |
Høyere utdanning – kvalitet (33 %) |
Rangering basert på seks indikatorer (vekt i parentes): akademisk renommé fra global undersøkelse (40 %), arbeidsgivers renommé fra global spørreundersøkelse (10 %), siteringer per fakultet (20 %), fakultet/student-ratio (20 %), andel internasjonale studenter (5 %), andel internasjonal fakultetsmedlemmer (5 %). Verdien hentes fra snittet til hvert lands topp tre universiteter. |
GTCI / Grow / University ranking |
Lærer/elev-ratio (33 %) |
Antall lærere per elev i videregående skole |
Pupil-teacher ratio, secondary |
Internasjonal tilgang talent |
||
Internasjonale studenter (33 %) |
Andel internasjonale studenter i høyere utdanning |
/ International or foreign student enrolment as a percentage of total tertiary enrolment / All tertiary |
Tiltrekke talenter (33 %) |
Fra spørreundersøkelse: «I hvilken grad tiltrekker ditt land til seg talentfulle personer fra utlandet?» |
GTCI / Attract / Attract People / Brain gain |
Beholde talenter (33 %) |
Fra spørreundersøkelse: «I hvilken grad klarer ditt land å beholde talenter innenlands?» |
GTCI / Retain / Brain retaintion |
Livslang læring |
||
Vokse i utdanning (50 %) |
Andel 30-64 år som deltar i høyere utdanning |
Educational attainment of 30-64 year-olds |
Voksne i kurs og utdanning – siste fire uker (50 %) |
Andel 25+ år som har deltatt i formell utdanning eller trening de siste fire ukene |
Participation rate in education and training (last 4 weeks) by sex and age – from 25 to 64 year-olds |
Arbeidsdeltagelse |
||
Langtidsledighet – unge (16 %) |
Andel ledige over tid (minst 12 måneder) i aldersgruppen 15-24 år |
Youth (15-24) / Incidence of long-term unemployment, 12 months and over Total |
I arbeidsstyrken – 25-64 år (50 %) |
Andel sysselsatte i aldersgruppen 25-64 år |
OECD Employment Outlook / 25-64 years / Labor force participation rate |
I arbeidsstyrken – over 65 år (8 %) |
Andel sysselsatte i aldersgruppen 65 år eller eldre |
OECD Employment Outlook / 65 + years / Labor force participation rate |
Entreprenørskap
Utvikling 2018 -> 2022
👍 Forbedring: • Utdanning og trening
✊ Stabilt: • Oppstartsmuligheter • Byråkrati, skatter og avgifter • Motivasjon • Finansiering
👎 Forverring: • Entreprenøraktivitet
Entreprenørskap - Hovedfunn 2022 👇
Beste score 2022
• Norge har topp score og ligger på 1. plass innen oppstartsmuligheter. Det er også mye høyere score innen byråkrati og skatter som øker fra rett over snittet til en mye bedre plassering.
Laveste score 2022
• Norge faller til bunnivå på entreprenøraktivitet, etter å ha tidligere ligget nærmere snittet.
Største endringer 2022
• Norges score i byråkrati og skatter øker til godt over snittet. Samtidig faller finansiering til entreprenørskap fra toppsjiktet til godt under snittet.
Entreprenørskap - Norges resultater for 2022 👇
Entreprenørskap - Resultater på underdimensjoner sammenliknet mellom land 👇
Entreprenørskap - Utvikling i Norges resultater (rankscore) 2018 -> 2022 👇
Entreprenørskap - Norge plassering vs. andre nordiske land 2022 👇
Entreprenørskap - Abelias vurdering 👇
- Entreprenøraktivitet
For å utvikle de varene og tjenestene som vi skal leve av i fremtiden er vi avhengig av modige entreprenører som starter nye bedrifter. I 2022 ser vi at entreprenøraktiviteten i Norge har falt til et historisk bunn-nivå. Vi vurderer dette som en effekt av koronapandemien. Oppstart av nye selskaper er tett knyttet til bortfall av inntekt. Ettersom Norge brukte krisepakkene til å opprettholde sysselsettingen og sikre folk lønnet inntekt ble behovet for å starte egne bedrifter svekket.
- Oppstartsmuligheter
Norge ligger helt på topp i denne underkategorien. Vi ser på dette som svært positivt, men merker oss samtidig et paradoks. På tross av at Norges befolkning oppfatning av muligheten til å starte egen bedrift ligger helt på topp, ser vi at de øvrige underdimensjonene "motivasjon" og "entreprenøraktivitet" er helt på bunn. Vi har med andre ord gode muligheter for å etablere nye og fremtidsrettede virksomheter, men vi benytter oss i liten grad av denne muligheten.
- Motivasjon
Et gjennomgående trekk innen kategorien Entreprenørskap er at Norge scorer godt på forutsetninger for entreprenørskap, men svakere på faktisk aktivitet. En forklaring på dette er at vi ligger nær bunnen på motivasjon for å starte opp egen bedrift. Som vi ser av barometeret er nordmenn blant de minst redde for å mislykkes, noe som vi antar skyldes et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett. Samtidig ligger vi lavt på oppfatning om egen evne til og intensjon om å starte egen bedrift.
- Entreprenørutdanning
Skal Norge lykkes i å etablere seg som gründernasjon er vi avhengig av å starte utdanning og trening av gryende entreprenører tidlig. I denne underdimensjoner ser vi en sterk utvikling over tid. Dette ser vi på som svært positivt! Fremgangen skyldes topplassering på myndigheters programmer for entreprenørskap, samt forbedring innen entreprenørfag i høyere utdanning. Samtidig ser vi at kvaliteten til Norske business-skoler har falt over tid og ligger helt på bunnivå.
- Byråkrati, skatter og avgifter
Høye oppstarts- og driftskostnader samt reguleringer kan påvirke hvor attraktivt det er å starte bedrift i Norge. På dette området ligger vi stabilt over snittet, og vi ser liten utvikling i denne underdimensjonen over tid. Dette er naturlig ettersom skatteregimet og regulering av næringslivet ikke er gjenstand for radikale endringer fra år til år.
- Finansiering
Finansiering måler hvor lett det er for norske entreprenører å hente inn penger til sine satsninger. Denne underdimensjonen svinger mye fra år til år. Vi lå nær toppen under pandemiårene 2020 og 2021, mens vi i 2022 har falt tilbake igjen til godt under snittet.
Hvordan måles Entreprenørskap i Omstillingsbarometeret?
Entreprenøraktivitet |
||
Tidligfase entreprenørskap (50 %) |
Andel i aldersgruppen 18-64 år som er gryende entreprenør eller eier/leder av ny bedrift |
Percentage of 18-64 population who are either a nascent entrepreneur or owner-manager of a new business |
Ansattentreprenørskap (25 %) |
Grad av entreprenøraktivitet (utvikling av nye produkter/tjenester eller opprettelse av nye bedrifter/underbedrifter) blant ansatte |
Entrepreneurial employee activity (EEA) |
Eierrate nye bedrifter (25 %) |
Andel i aldersgruppen 18-64 år som eier operative bedrifter som har lønnet ansatte i minst tre måneder, men ikke flere enn 42 måneder |
GEM |
Oppstartsmuligheter |
||
Konkurranseintensitet (20 %) |
Fra spørreundersøkelse: «Hvor er den lokale konkurransen?» |
GTCI / Enable/ Extent of market dominance |
Oppfattede muligheter til å starte bedrift (80 %) |
Andel i aldersgruppen 18-64 år som vurderer å starte bedrift og som mener mulighetene for dette er gode |
GEM |
Utdanning og trening |
||
Myndigheters programmer (20 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt kvalitetsprogrammer fra myndighetenes side er tilgjengelig på lokalt, regionalt, og nasjonalt nivå |
GEM |
Kvalitet på business-skoler (30 %) |
Fra spørreundersøkelse: «Hvordan vurderer du kvaliteten på business-skoler i ditt land?» |
GTCI / Grow / Business and economics subject ranking |
Entreprenørutdanning – skole (25 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt skolesystemet introduserer elever for entreprenørbasert ideer |
GEM |
Entreprenørutdanning – høyere utdanning (25 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt høyere utdanning tilbyr fag eller kurs i entreprenørskap, samt praktisk trening i å starte bedrifter |
GEM |
Byråkrati og skatter |
||
Bedriftsskatt (50 %) |
Bedriftsskatt som andel av profitt |
Statutory Corporate Income Tax Rates
|
Reguleringer (50 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Hvorvidt påvirker reguleringer muligheten for etablering av nye bedrifter? |
GEM |
Entreprenørmotivasjon |
||
Oppfatning om egen evne til å starte bedrifter (33 %) |
Andel i aldersgruppen 18-64 år (ekskludert de som allerede er involvert i entreprenøraktivitet) som mener de har evnene til å starte en bedrift |
GEM |
Intensjon om å starte bedrift (33 %) |
Andel i aldersgruppen 18-64 år (ekskludert de som allerede er involvert i entreprenøraktivitet) som tenker/planlegger å starte en bedrift |
GEM |
Frykt for å mislykkes (33 %) |
Andel i aldersgruppen 18-64 år som vurderer mulighetene til å starte bedrift som gode, men som stoppes fra å starte opp pga. frykt for å mislykkes |
GEM |
Finansiering |
||
Finansiering av entreprenører (100 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt kapital er tilgjengelig for nye bedrifter, fra uformelle investeringer til lån i bank, støtte fra myndigheter, og venture capital |
GEM |
Innovasjon og FoU
Utvikling 2018 -> 2022
👍 Forbedring: • Innovasjonsaktivitet
✊ Stabilt: • FoU omfang • FoU kvalitet i akademia • Internasjonal FoU • FoU kvalitet
👎 Forverring: • Klynger og kunnskapssamarbeid
Innovasjon og FoU - Hovedfunn 2022 👇
Beste score 2022
• Norge ligger som nr. 3 på innovasjonsaktivitet. Dette er også den underdimensjonen som har størst endring og har økt fra å ligge rett over snittet tidligere år.
• Andre stabilt gode plasseringer er i underdimensjonene FoU omfang og FoU kvalitet totalt.
Laveste score 2022
• Innen innovasjon og FoU er det ingen svært dårlige resultater. Men internasjonal FoU og FoU kvalitet i akademia er begge under snittet for de andre landene.
Innovasjon og FoU - Norges resultater for 2022 👇
Innovasjon og FoU - Resultater på underdimensjoner sammenliknet mellom land 👇
Innovasjon og FoU - Utvikling i Norges resultater (rankscore) 2018 -> 2022 👇
Innovasjon og FoU - Norge plassering vs. andre nordiske land 2022 👇
Innovasjon og FoU - Abelias vurdering 👇
- Forskning og utvikling - Omfang
Utvikling av ny kunnskap er helt sentralt for å kunne omstille økonomien samtidig som vi sikrer økt produktivitet. Det er derfor avgjørende at samfunnet investerer i forskning og utvikling. I denne kategorien gjør vi det relativt sett godt. Vi ligger helt på topp på offentlig FoU mens privat FoU ligger rundt snittet. Forskning i høyere utdanningsinstitusjoner er høyt rangert, det samme gjelder forskertetthet som ligger nær toppnivå. Disse funnene er også stabile over tid.
- Forskning og utvikling - Kvalitet (totalt)
Kvalitet på FoU måles gjennom antall patenter og vitenskapelige publikasjoner per innbygger. Her viser barometeret en sprikende utvikling. Mens vitenskapelig publisering ligger stabilt på et høyt nivå ser vi en fallende utvikling knyttet til antall patenter. Dette kan vise at vi relativt sett har blitt dårligere til å kommersialisere og hente ut næringsverdien av den forskningen som utføres i Norge sammenlignet med andre land.
- Forskning og utvikling - Kvalitet i akademia
Ifølge shanghai-indeksen ligger Norges beste universiteter helt på snittet i den internasjonale sammenligningen. Her har vi ligget stabilt over tid, men falt i år en plassering ettersom Israel klatret over oss på listen.
- Forskning og utvikling - Internasjonalt
Norge har en liten åpen og økonomi, noe som gjør oss avhengig av handel og samarbeid på tvers av landegrenser for å opprettholde vår velferd. Derfor er internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon avgjørende for at vi skal kunne lykkes med omstillingen. Dessverre viser barometeret at dette er den underkategorien vi gjør det dårligs på innen FoU. Vi ligger helt på bunn, en plassering vi har ligget stabilt på over tid. Dette ser vi på som svært bekymringsfullt. Et reelt grønt skifte forutsetter at norsk næringsliv samarbeider tettere med andre innovative bedrifter i internasjonale markeder.
- Klynger og kunnskapssamarbeid
Samfunnsomstilling er en komplisert prosess som krever innsikt fra flere disipliner og sektorer. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for mer samarbeid mellom ulike aktører. Til tross for en svak fremgang i 2022 ser vi en kraftig svekkelse i denne underdimensjoner over tid. Dette ser vi på som særlig bekymringsfullt ettersom en vellykket omstilling av samfunnet forutsetter tettere samarbeid på tvers av det norske aktørlandskapet.
- Innovasjonsaktivitet
Over tid viser omstillingsbarometeret en betydelig økning i denne underkategorien, og siden 2020 har vi lagt oss i toppsjiktet i sammenligningen med de øvrige innovasjonsdrevne økonomiene. Dette er svært positivt ettersom vi det viser at vi har et godt grunnlag for innovasjonsaktivitet. Noe som er avgjørende for å muliggjøre en hurtig og vellykket omstilling av økonomien.
Hvordan måles innovasjon og FoU i Omstillingsbarometeret?
FoU omfang |
||
Offentlig FoU (25 %) |
Offentlig forskning og utvikling, andel av BNP |
OECD / Science, Technology and Patens / Science and Technology indicators / Main Science and Technology indicators / Government-financed GERD as a percentage of GDP (GERD: Gross Domestic expenditure on R&D) |
Privat FoU (25 %) |
Bedriftsfinansiert forskning og utvikling, andel av BNP |
OECD / Science, Technology and Patens / Science and Technology indicators / Main Science and Technology indicators / Business-financed GERD as a percentage of GDP |
FoU i (25 %) |
Forskning i høyere utdanning, andel av BNP |
OECD / Science, Technology and Patens / Science and Technology indicators / Main Science and Technology indicators / Total researchers per thousand labor force HERD as a percentage of GDP (HERD: Higher education expenditure on R&D) |
Forskertetthet (25 %) |
Antall forskere per tusen sysselsatte |
OECD / Science, Technology and Patens / Science and Technology indicators / Main Science and Technology indicators / Total researchers per thousand labor force |
Klynger og kunnskapssamarbeid |
||
Akademia/ bedriftssamarbeid (50 %) |
Snittscore fra spørreundersøkelse, der ledere ble spurt om i hvor stor grad: 1. samarbeider folk og deler ideer innad i bedrifter i ditt land? 2. samarbeider bedrifter og deler ideer og innovasjon i ditt land? 3. samarbeider bedrifter og universiteter på forskning og utvikling? |
Multi-stakeholder Collaboration |
Klynger (50 %) |
Fra spørreundersøkelse: «Hvor stort er omfanget av godt utviklede klynger i ditt land?» |
State of cluster development and depth |
Innovasjonsaktivitet |
||
Produkt- og/eller prosessinnovasjon (33 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Andel bedrifter som er prosess- og/eller prosessinnovative |
OECD Innovation |
Organisatorisk |
Fra ekspertundersøkelse: Andel bedrifter som er organisatorisk innovative |
Organization innovative firms (regardless of any other type of innovation) |
Markedsførings-innovasjon (33 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Andel bedrifter som er markedsføringsinnovative |
OECD Innovation |
Internasjonal FoU |
||
Innovative bedrifter som opererer i internasjonale markeder (100 %) |
Fra ekspertundersøkelse: Andel innovative bedrifter som opererer i internasjonale markeder |
OECD Innovation |
FoU kvalitet (totalt) |
||
Vitenskapelige publikasjoner (50 %) |
Antall vitenskapelige publikasjoner per capita |
GTCI / Global knowledge skills / Scientific journal articles |
Patenter (50 %) |
Antall patent-søknader per million innbyggere |
GCI Patent applications |
FoU kvalitet i akademia |
||
Shanghai-indeksen (100 %) |
Gjennomsnittlig rangering til hvert lands to best rangerte universiteter |
Academic Ranking of World Universities |
Teknologi og digitalisering
Utvikling 2018 -> 2022
👍 Forbedring:
✊ Stabilt: • Omfang IT-sektor
👎 Forverring: • ToD spisskompetanse • Digitalisering av offentlige tjenester • ToD i bedriftene • ToD i befolkningen • Tilkoblingsmuligheter
Teknologi og digitalisering - Hovedfunn 2022 👇
Beste score 2022
• Norge ligger i toppsjiktet på ToD i befolkningen. Selv om vi ligger noen posisjoner lavere enn tidligere år, er det ikke store bevegelser det er snakk om, da dette er en kategori de fleste landene har toppscore. I tillegg har vi en god og stabil score i tilkoblingsmuligheter.
Laveste score 2022
• På Omfang IKT-sektor er vi helt på bunnivå. Dette skyldes relativt lav andel IKT som andel av BNP, samt lav eksport av IKT som andel av all eksport.
Største endring 2022
• ToD i bedriftene faller nærmere snittet.
Teknologi og digitalisering - Norges resultater for 2022 👇
Teknologi og digitalisering - Resultater på underdimensjoner sammenliknet mellom land 👇
Teknologi og digitalisering - Utvikling i Norges resultater (rankscore) 2018 -> 2022 👇
Teknologi og digitalisering - Norge plassering vs. andre nordiske land 2022 👇
Teknologi og digitalisering - Abelias vurdering 👇
- Omfang av IKT-sektor
IKT utgjør den sektoren i Norge med nest høyest verdiskaping per ansatt, kun slått av olje- og gass. Med andre ord ligger nøkkelen til en vellykket omstilling av norsk økonomi i å skape best mulig grobunn for nye og fremtidsrettede IKT-bedrifter i Norge. Dessverre er dette den underdimensjonen der vi gjør det suverent dårligst. Vi ser med forsiktig optimisme mot at Norges eksportandel har økt i absolutt størrelse (fra 5,8 til 7,1 prosent), men samtidig ser vi at andre lands andel har økt betydelig mer. Noe som gjør at vi plasseres helt i bunnsjiktet på eksport at IKT-tjenester.
- Teknologi og digitalisering i bedriftene
Evnen til å bruke og skape verdi av ny teknologi blir stadig viktigere for omstilling, konkurransekraft og økt produktivitet. Norge har tidligere ligget høyt på denne underdimensjonen, noe som har gitt oss et konkurransemessig fortrinn. Dessverre viser omstillingsbarometeret en negativ utvikling over tid, noe som forsterkes ytterligere av et markant fall fra 2021 til 2022. Dette skyldes lavere andel bedrifter med IKT-spesialister og på adaptasjon av teknologi på bedriftsnivå. Dette ser vi på som svært bekymringsfullt ettersom bedrifter som ikke benytter ny teknologi til å omstille seg risikerer å tape i konkurransen mot internasjonale aktører.
- Teknologi og digitalisering i befolkningen
Norges befolkning har høy digital kompetanse. Dette er en svært viktig forutsetning for omstilling, ettersom en teknologisk høykompetent befolkning lettere vil kunne ta i bruk nye digitale løsninger. Vi har historisk ligget på førsteplass i internettbruk, men ser også her at vi begynner å falle bakover på rangstigen. Dette skyldes at andre land har tatt igjen forspranget vårt, noe som bidrar til å svekke vårt konkurransemessige fortrinn internasjonalt.
- Teknologi og digitalisering - Spisskompetanse
Ekspertkompetanse er et knapphetsgode, noe som gjør at de klokeste hodene går til aktørene med best betalingsevne. Dette medfører at store, etablerte aktører kan snappe til seg spisskompetanse som dermed blir utilgjengelig for nye, grønne og fremtidsrettede bedrifter. Løsningen på dette er å utdanne flere spesialister, samt gjøre det mest mulig attraktivt for ekspertkompetanse fra utlandet å jobbe i Norge. På denne underdimensjonen ligger Norge helt på snitt. Dessverre ser vi fra årets barometer at Norge ikke klarer å øke tilfanget av IKT-spesialister og at vi faller akterut over tid.
- Tilkoblingsmuligheter
Skal folk og næringsliv kunne omstilles seg er vi avhengig av tilgang til internett med høy hastighet over hele landet. Norge ligger helt på topp i tilgang til internett. Her er det riktig nok tett i toppen ettersom befolkningen i de fleste industrialiserte land har tilgang til internett. Der vi derimot faller bakover, er på internetthastighet. Dette skyldes at andre land er flinkere enn oss til å bygge ut høyhastighets bredbånd. For å opprettholde vårt konkurransefortrinn er vi derfor nødt til å fremskynde overgangen til gigabitsamfunnet.
- Digitalisering av offentlige tjenester
Digitalisering av offentlige tjenester er basert på variabler fra FN, hvor det gis ut en E-Government Survey hvert andre år. Derfra finner vi e-participation index og e-government development index, som vurderer henholdsvis deltagelse og utvikling av offentlige tjenester på nett. Denne rapporten er forsinket for 2022, og derfor er denne underdimensjonen uendret. Tidligere har det vært noe nedgang innen deltagelse i offentlige tjenester på nett.
Hvordan måles ToD i Omstillingsbarometeret?
ToD i bedriftene |
||
Bruk av skytjenester |
Andel bedrifter med 10 ansatte eller mer (utenom finanssektor) som kjøper skytjenester over nettet |
Buy cloud computing services over the internet |
Bedrifter med IKT-spesialister (33 %) |
Andel bedrifter med 10 ansatte eller mer som ansetter IKT-spesialister i de siste 12 månedene |
OECD /Information and Communication Technology / ICT Access and Usage by Business / H1: Businesses that employ ICT specialists, within the last 12 months (%) |
Adaptasjon av teknologi på bedriftsnivå (33 %) |
Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad tar bedrifter i bruk ny teknologi i ditt land?» |
GTCI /Enable/ Technology Utilization |
IKT-sektor |
||
IKT – verdiskaping (50 %) |
IKT, andel av BNP |
OECD / Gross domestic product (GDP)/ Gross value added at basic prices, total activity |
IKT – eksport (50 %) |
Eksport av IKT-tjenester, andel av all eksport |
Service: 9 - Telecommunications, computer, and information services |
Tilkoblingsmuligheter |
||
Internettilgang (25 %) |
Husholdninger – andel med internettilgang |
Eurostat |
Internetthastighet (75 %) |
Gjennomsnittlig nedlastingshastighet |
Mean download speed |
ToD i befolkningen |
||
Internettbruk – 16-24 år (33 %) |
Andel i aldersgruppen 16-24 år som bruker internett (siste 12 måneder) |
OECD /Information and Communication Technology / ICT Access and Usage by Individuals/ Individuals aged 16-24 / C5A: Individuals using the internet – last 12 m (%) |
Internettbruk – 55-74 år (33 %) |
Andel i aldersgruppen 55-74 år som bruker internett (siste 12 måneder) |
OECD /Information and Communication Technology / ICT Access and Usage by Individuals/ Individuals aged 55-74 / C5A: Individuals using the internet – last 12 m (%) |
E-handel (33 %) |
Andel individer i befolkningen som har utført netthandel (siste 12 måneder) |
OECD /Information and Communication Technology / ICT Access and Usage by Individuals/ All individuals / G1: Individuals who have purchased online - last 12m (%) |
ToD spisskompetanse |
||
Tilgjengelige forskere og ingeniører (50 %) |
Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad er forskere og ingeniører tilgjengelig i ditt land?» |
GTCI / Global knowledge skills / Availability of scientists and engineers |
IKT-spesialister (50 %) |
Sysselsatte IKT-spesialister, andel av total sysselsetting |
Employed ICT specialists - total |
Digitalisering av offentlige tjenester |
||
E-Participation Index (50 %) |
Kvalitativ undersøkelse som vurderer deltagelse i offentlige tjenester på nett |
e-Participation Index |
E-Government Development Index (50 %) |
Kvalitativ undersøkelse som vurderer utvikling av offentlige tjenester på nett |
e-Government Development Index (EGDI) |
Om Omstillingsbarometeret
Abelias Omstillingsbarometer er utarbeidet for å ivareta tre ulike formål 👇
1. Følge utviklingen til sentrale indikatorer som er nødvendige for omstillingen av Norge
Omstilling drives frem av at noen bedrifter ekspanderer, andre nedbemanner, noen går konkurs og nye etablerer seg. Normalt går om lag 45-50 prosent av nyetablerte bedrifter konkurs i løpet av noen år, mens nye etableres. Samtidig skifter en betydelig andel av de sysselsatte arbeidsgiver. I hvilket omfang dette skjer, og hvor vellykket omstillingen blir, avgjøres av en rekke faktorer. Dette omfatter hvordan vi utnytter ny teknologi og utvikler innovasjon til verdiskaping. Et hovedmål med rapporten er å måle hvordan Norge presterer på slike og andre drivere av omstilling over tid og i forhold til andre land.
2. Utvikle en sammenligning bedre tilpasset norske forhold enn mange etablerte rangeringer
Det finnes en rekke ulike internasjonalt målinger av innovasjon og omstillingsevne. Omstillingsbarometeret dekker faktorer som er særlig viktig for Norges omstillingsevne. Det betyr for eksempel at andel personer med doktorgrad og teknologiutdanning er viktigere enn andelen som kan lese og skrive. Anerkjente rangeringer av forskning og utdanning er også viktigere enn midler som er anvendt på disse områdene. Breddekompetanse blir imidlertid også vektlagt, for eksempel gjennom befolkningens grunnkompetanse og bruk av digitale hjelpemidler.
3. Legge til rette for å fremme målrettede tiltak for å bedre norsk omstillingsevne
Omstillingsbarometeret viser Norges sterke og svake sider, sammenlignet med andre modne økonomier. Det kan danne grunnlag for effektive tiltak for å styrke Norges omstillings- og konkurranseevne over tid. Med utgangspunkt i styrker og svakheter som avdekkes i barometeret, ønsker Abelia å bidra med konkrete tiltak og satsingsområder.
Metode og oppbygging av dimensjoner 👇
Den internasjonale sammenligningen består av nærmere 80 variabler fordelt på 5 brede hoveddimensjoner. Det er tilstrebet å oppnå nøytrale og robuste funn ved å..
.. benytte en relativt stor mengde data i samleindikatorene.
En større mengde nøye utvalgte variabler gir mer robuste funn, fordi eventuelle svakheter i enkeltvariabler blir mildnet i sammenstillingen. Summen av variablene indikerer en retning, og hvordan Norge presterer i forhold til andre land. Resultatet blir også mindre sensitivt for valg av vekter, som har mye å si for smale variabler.
.. bruke mange ulike perspektiver og underdimensjoner uten at de aggregeres til et høyere nivå.
Det er valgt å rangere land i underdimensjoner som består av mer disaggregerte indikatorer som «Teknologi og digitalisering – bruk i hhv. bedrifter, befolkning og offentlig sektor» i stedet for «Teknologi og digitalisering – bruk» eller det enda mer aggregerte konseptet «Teknologi og digitalisering». Ved å velge avgrensede konsepter blir det tydeligere hva som måles.
.. ha fokus på output og faktiske resultater i valg av variabler, og ikke input og satsninger.
Valg av vinkling innebærer at vi er mest opptatt av den utdanningen, innovasjonen og verdiskapingen som faktisk skjer, og ikke hvor mye ressurser vi bruker på områdene. Der det lar seg gjøre inkluderes faktisk entreprenøraktivitet og faktisk innovasjon, og ikke offentlige satsinger på entreprenørskap og innovasjon. I mangel av dette fravikes dette prinsippet.
Hver dimensjon består av underdimensjoner, som igjen inneholder variabler. Informasjon om hvordan dimensjonene er bygget opp er beskrevet under hver enkelt dimensjon.
Rankscore og rangering 👇
Rankpoeng
Gjennomsnitt av rangering på variablene. I noen tilfeller brukes rent gjennomsnitt, andre ganger vektet snitt.
Rank
Dette er rangering for underdimensjonen totalt, og baseres på rankpoeng. Rankpoeng må derfor forstås som en mellomregning som er nødvendig for å finne rangering. Det landet som har lavest rankpoeng får førsteplass i rangeringen. Fordi de ligger høyest plassert i underdimensjonene sammenlagt.
Rankscore
Rankscore går fra 0 til 100 (hvor 100 er beste score). Et land får 100 i score om det ligger på førsteplass på alle variabler i en underdimensjon. Dette skjer relativt sjeldent, som betyr at det er ganske vanlig at beste land har mindre enn 100 i score.
Hvem sammenligner vi oss med? 👇
Hvorfor sammenligner vi oss med disse landene?
Tabellen viser hvilke land som er med i Omstillingsbarometeret. Disse er valgt ut på bakgrunn av en rekke fellesnevnere som gjør det naturlig å sammenligne dem med Norge.
Det viktigste kriteriet er at de er innovasjonsdrevne økonomier. Det vil si at det er ventet at omfanget av innovasjon vil være det som kan lede til produktivitetsvekst i landene, fordi det antas at det meste av vekstpotensialet allerede er tatt ut av ressursgrunnlag og organisering.
De utvalgte landene er kunnskapsøkonomier med en høyt utdannet befolkning i internasjonal sammenheng, og med etablerte institusjoner. Kina er et unntak, men er i kraft av sin størrelse av betydning for verdensøkonomien innen teknologi og digitalisering.
Kilder til omstillingsbarometeret
- Climate Change Performance Index (CCPI): https://ccpi.org/
- Digital Economy and Society Index (DESI): https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/digital-economy-and-society-index-desi
- Education at a Glance (OECD): https://www.oecd.org/education/education-at-a-glance/
- Environmental Performance Index (EPI): https://epi.yale.edu/
- Eurostat: https://ec.europa.eu/eurostat
- Global Competitiveness Index/Report (GCI): http://reports.weforum.org/global-competitiveness-index-2017-2018/
- Global Entrepreneurship Monitor (GEM): https://www.gemconsortium.org/
- Global Talent Competitiveness Index (GTCI): https://gtcistudy.com/
- International Labor Organization: https://www.ilo.org/global/lang--en/index.htm
- International Trade Centre (ICT): https://www.intracen.org/
- NOU 2019: 12 (2019):
- https://www.regjeringen.no/contentassets/849b377650a449d599d80835e74805ed/no/pdfs/nou201920190012000dddpdfs.pdf
- Nets: https://info.nets.no/norsk-ehandelsrapport-2020
- OECD Business Innovation Statistics and Indicators: https://www.oecd.org/innovation/inno-stats.htm
- OECD Digital Economy Outlook: https://www.oecd.org/digital/oecd-digital-economy-outlook-2020-bb167041-en.htm
- OECD Employment Outlook: https://www.oecd-ilibrary.org/employment/oecd-employment-outlook_19991266
- OECD Green Growth Indicators: https://www.oecd.org/greengrowth/green-growth-indicators/
- OECD Science, Technology, and Industry Scoreboard: https://www.oecd.org/sti/scoreboard.htm
- PISA: https://www.oecd.org/pisa/
- Shanghai-indeksen: http://www.shanghairanking.com/
- Statistisk sentralbyrå (2022). 12865: Deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring, etter statistikkvariabel, utdanning/opplæring, kjønn og år 2008 – 2021.
- https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/livslang-laering/artikler/halvparten-av-sysselsatte-i-offentlig-administrasjon-deltok-pa-kurs
- UN e-Government Development Database: https://publicadministration.un.org/egovkb/en-us/Data-Center
- World Bank: https://www.worldbank.org/en/home
- Worldwide Broadband Speed League: https://www.cable.co.uk/broadband/speed/worldwide-speed-league/
- Wilhelmsen (2021): https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/statistikk/innovasjon-i-naeringslivet/artikler/pandemien-har-pavirket-innovasjonsaktiviteten-ulikt
- WIPO – Global Innovation Index (2021): https://www.wipo.int/edocs/pubdocs/en/wipo_pub_gii_2021.pdf
- Udir (2015): https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/frafall/
Omstillingsbarometeret er utarbeidet av NyAnalyse på oppdrag fra Abelia. NyAnalyse AS er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse innen samfunnsøkonomisk analyse, næringspolitikk, digitalisering og bærekraft. Funn og konklusjoner i denne utredningen representerer NyAnalyse sine egne faglige vurderinger.
Om Abelia
Hva er Abelia?
Abelia er landsforeningen for teknologi- og kunnskapsbedrifter.
Vi etterstreber å gi medlemmene våre god informasjon om markedsutviklingen i de segmentene vår medlemsmasse befinner seg i.
Vi bistår også med juridisk rådgivning, advokattjenester og møteplasser for medlemmene våre.
Sjekk annen innsikt og analyse fra Abelia:
Lurer du på noe angående rapporten? Kontakt oss gjerne.

- Kenneth Karijord
- Politisk rådgiver
- kenneth.karijord@abelia.no
- 90 75 06 16
- Pressebilder

- Adrian Olsen Høglund
- Rådgiver - Digital Markedsføring
- adrian@abelia.no
- 41 48 05 57
- Pressebilder