Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Regjeringen satser på kompetanse som et viktig krisetiltak

Regjeringen satser på kompetanse som et viktig krisetiltak

Nyhet, Politisk sak

Publisert

#205

Leder for utdanning og forskning i Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje. Foto: Abelia/Ilja Helden

Stortinget og regjeringen har lagt til rette for en omfattende satsing på kompetanseheving av de mange permitterte i den siste krisepakken fremlagt 31.mars. De vil gjøre det mulig å kombinere dagpenger med utdanning, og inviterer fagskoler og høyskoler til å fylle 400 millioner med målrettede kompetansetilbud.

Stortinget er opptatt av midlertidige krisetiltak med disse føringene: "Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag." 

- I en tid hvor det allerede er et stort behov for omstilling og tilhørende kompetanseheving i norsk næringsliv, ville det gi lite mening i å ikke igangsette permitterte med kompetansehevende tiltak. Det er derfor svært gledelig at regjering og storting satser på umiddelbare og målrettede kompetansetiltak blant annet i samarbeid med våre medlemmer. Det vil sette norsk næringsliv i stand til å komme styrket ut av krisen, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide.

Stortinget legger opp til en fordeling av nasjonale og regionale tiltak, og hvor den største satsningen gjøres gjennom fagskolene, men høyskoler og universiteter inviteres også til å bidra. Det primært i form av tilbud som kan igangsettes meget raskt, og helst av en kortvarig karakter. 

 - Abelia er meget godt tilfreds med at storting og regjering har lyttet til de mange tiltaksforslagene som vi har spilt inn på vegne av våre medlemmer de siste ukene, sier Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder for utdanning og forskning i Abelia.

Tiltak rettet mot fagskoler 

  • Komiteen understreker også den rollen fagskoler, høyskoler og universiteter kan spille i kompetanseheving.  

  • Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å gjøre nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet. 

  • Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert. 

  • 250 millioner ekstra til bedriftsintern opplæring gjennom fylkeskommune 

  • Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill.  

  • Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall. 

Tiltak rettet mot høyskoler 

  • Komiteen understreker også den rollen fagskoler, høyskoler og universiteter kan spille i kompetanseheving.  

  • Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert. 

  • Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill.  

  • Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall. 

Tiltak rettet mot barnehager 

  • Regjeringen legger opp til at staten kompenserer for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling ved stengning av barnehager og skolefritidsordningen (SFO) som følge av virusutbruddet. Dette omfatter både kommunale og private barnehager. 

Utdrag av Innst. 216 S til Prop. 67 S (2019-2020)

1.4 Kompetanse  

Komiteen viser til at Norge fra slutten av mars 2020 hadde den høyeste arbeidsledigheten siden den store depresjonen på 1930-tallet. Erfaringer fra tidligere kriser er at ledigheten går raskt opp, men sakte ned. For å sikre at alle som i dag har falt utenfor arbeidslivet får muligheter til å komme tilbake i jobb, mener komiteen det må gis et tilstrekkelig tilbud om kompetanseutvikling. Tilbudet bør i størst mulig grad innrettes for å sikre deltakelse fra personer i et arbeidsforhold, som er forhindret fra å utføre arbeidet på grunn av pandemien.  

Komiteen mener kompetansetilbudet bør utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Tilbudet bør ta sikte på å gjøre det mer lønnsomt å utvikle ytterligere kompetanse i arbeidsstokken, enn å ty til permittering og oppsigelse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:  

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Endringene forutsetter at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet opprettholdes. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dagpenger.»  

Komiteen understreker også den rollen fagskoler, høyskoler og universiteter kan spille i kompetanseheving.  

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:  

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.» 

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å gjøre nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.»  

Komiteen understreker viktigheten av at lærlinger ivaretas i et vanskelig arbeidsmarked. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:  

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»  

Komiteen viser til at bevilgningene over kap. 572 post 60 rammetilskudd til fylkeskommunene økes med 250 mill. kroner. Midlene er ekstraordinære og knyttet til situasjonen på arbeidsmarkedet. Midlene er begrunnet med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til øke kapasitet innen videregående opplæring og fagskoler for de som nå er permittert, samt å styrke de regionale karriereveiledningssentrene.  

Komiteen mener det er behov for å se på ytterligere kompetansetiltak. Det bør vurderes opprettet en ny, midlertidig søknadsbasert ordning hvor offentlige og private tilbydere av videregående opplæring, fagskoler, høyere utdanning og studieforbund kan gis støtte til å raskt utvikle og gjennomføre tilpassede digitale opplegg for arbeidstakere særlig utsatte for permittering og ledighet. Det bør imidlertid også være et alternativ å benytte eksisterende ordninger som fleksible utdanningstilbud i Diku og kompetanseprogrammet i Kompetanse Norge. Komiteen understreker behovet for å få på plass ordninger raskt.  

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:  

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.» 

Lånekassen 

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.» 

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: