Norsk næringsliv trenger AI

Publisert

En mann og en dama ser i kamera med lukket munn

Administrerende direktør i Abelia Øystein Søreide sammen med leder for teknologipolitikk Ingvil von Krogh Strand. Foto: Abelia

Det store flertallet av norske bedrifter bruker foreløpig ikke kunstig intelligens i det daglige. Det er ikke særlig intelligent, skriver Øystein Søreide og Ingvild von Krogh Strand.

To av fem norske bedrifter oppgir at de er usikre på om AI-teknologien vil skape verdier og effektivisere. Det viser en rapport som Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har gjort for NHO og Abelia. En fersk undersøkelse fra DI Digital (Abelias søsterorganisasjon i Danmark) viser derimot at hele åtte av ti danske toppledere tror på forretningspotensialet for generativ AI. Av disse tror halvparten at generativ AI kan få en transformerende innflytelse på deres virksomhet.

Vi har hatt et forsprang innen teknologi og digitalisering. Det har vi ikke lenger. SØA anslår at kunstig intelligens og digitalisering kan gi økt verdiskaping på opp mot 5.600 milliarder kroner frem mot 2040, hvis vi er raske på å ta det i bruk. I dag er våre nærmeste naboland allerede langt foran oss. For ikke å snakke om Kina og USA. Norge og Europa må balansere kontroll, demokrati og åpenhet og samtidig klare å utnytte mulighetene AI gir oss.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer for 2023 ligger Norge midt på treet internasjonalt i bruk av muliggjørende teknologier (som AI) i næringslivet. Vi liker å tro at vi er best i klassen, men siden 2016 har Norges omstillingsevne stått på stedet hvil.

Chat GPT ble en snakkis helt fra starten. Juks i akademia ble raskt et tema. Eksamensformer må tilpasses slik at vi fortsetter å lære, ikke bare lærer å kopiere. Vi er mange som har brukt kunstig intelligens til å komponere useriøse festtaler fulle av floskler og uten personlig innhold eller til lage en “vakker” illustrasjon. 

Heldigvis finnes det mer fornuftig bruk av kunstig intelligens, som når sykehusene i Vestre Viken bruker det i sin røntgenanalyse. Dette har redusert ventetiden for pasienter med over 100 døgn bare det første halve året tjenesten har vært i bruk.

Forsvinner jobbene? Ved tidligere teknologiske revolusjoner var det de manuelle og ufaglærte jobbene som ble effektivisert vekk. Denne gangen er ikke det tilfelle. Jobber innen kundeservice, programmering og tekstproduksjon er utsatt. Flere norske medier har allerede begynt å lage sammendrag av artikler ved hjelp av AI.

Samtidig oppstår mange nye arbeidsplasser. Völur kombinerer kunstig intelligens med industrikompetanse for å effektivisere kjøttindustrien og for å redusere matsvinn. Aiba har utviklet en programvare som ved hjelp av kunstig intelligens klarer å identifisere overgripere på nettet, å avsløre såkalt cyber grooming. Simplifai har en forretningsmodell der AI brukes i vanlig kontorarbeid. Tjenestene de tilbyr erstatter rutinearbeidet. For hvorfor skal jurister egentlig sitte og arkivere?

Det er ikke kunstig intelligens som tar jobben fra deg, det er en person som bruker kunstig intelligens, blir det ofte sagt. Norske bedrifter konkurrerer i et internasjonalt marked. Bedrifter som ikke følger med i timen, risikerer å miste de beste hodene. 

For hvem vil vel gjøre en jobb det er bedre å overføre til en maskin?