Abelia

Innhold

Må lære i bedriftene

Portrett av Teacher Engagement Manager Marte Moslet i Microsoft.

Teacher Engagement Manager Marte Moslet i Microsoft.

– Jeg tror det er en god idé å inkludere studenter i arbeidslivet på et tidlig stadium, som en form for lærlinger, slik at bedriften bidrar til å utdanne den arbeidskraften de trenger.

Ungdomspanelet

Arbeidslivet er i rask endring. Man regner med at 70 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke er skapt. Det betyr at de fleste førsteklassinger skal arbeide i yrker vi ikke vet hva er. Det er en positiv sammenheng mellom opplæring i arbeidslivet og innovasjon på bedriftsnivå. Samtidig gjør digitaliseringen at mange sektorer og arbeidstakere har behov for ny og oppdatert kompetanse.

Abelia har satt sammen et "ungdomspanel" bestående av fremoverlente arbeidstakere som kan utfordre oss på hvordan vi bør tilnærme oss kompetanseutvikling og læring på arbeidsplassen. Ungdomspanelet vil delta på en rekke møter innen disse temaene, og dele sine tanker på Abelias kompetansekonferanse til høsten.

Panelet består av:

  • Halvard Halnes, Sweco Norge
  • Marte Moslet, Microsoft
  • Henriette Schiager, Telenor
  • Kristian Fredheim, Telia

Det sier Marte Moslet som er Teacher Engagement Manager og jobber med digitalisering av skole for Microsoft. Hun er også deltaker i Abelia ungdomspanel, som gir råd om framtidens kompetanseutvikling og læring på arbeidsplassen.

Moslet er tydelig på hvilke kompetanseutfordringer som møter oss i fremtiden:

– Problemløsing og gjennomføringsevne. Det er nesten ingenting vi ikke kan gjøre, bare vi lærer oss å komme frem til en metode. Tilpasningsdyktighet og bredere generell kompetanse vil være sentralt i fremtidens kompetanse, sier hun.

Det betyr også at noen ferdigheter blir viktigere enn andre hos arbeidstakerne.

Må være en problemløser

– Man må takle å ha ganske mange baller i luften samtidig. Det innebærer evne til å tenke kreativt og være en problemløser. Ved siden av å være selvstendig, læringsvillig og proaktiv, må man også ha evne og kraft til gjennomføring. Jeg tror også at det blir viktig å være selvregulerende. I en tid hvor man kan jobbe når og hvor som helst, må man kunne sjonglere arbeidsliv og privatliv, sier Moslet.

De siste årene har det vært en diskusjon om hvorvidt utdanningsinstitusjonene leverer relevant kompetanse til arbeidslivet. Moslet mener det her er potensial for å øke norsk konkurransekraft.

– Vi trenger et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter. Allerede dagens studenter er utdaterte når de kommer ut i arbeidslivet. Raske teknologiske endringer krever at man går mer hånd i hånd.

– Hvis bedriftene er inne i utdanningsløpet og tilrettelegger for kompetansen de trenger, vil den ferdig utdannede være operativ på arbeidsplassen fra dag én. Dette har flere fordeler, blant annet effektivitet, oppdatert kunnskap og mindre risiko for feilansettelser, sier Moslet.

Hun mener at det også her er behov for selvregulering.

– Men denne gang i betydningen av å se når og OM teknologien skal brukes eller ikke. For å få til det er man avhengig av stor grad av læringsvilje og sult på ny kunnskap.

Må dyrke feil

– Når man først er inne i arbeidsmarkedet, er det viktig at arbeidsplassen dyrker feilene. Både arbeidstaker og arbeidsgiver må tørre å feile, snakke om hvor det gikk galt, og evaluere prosessen for å finne ut hva som må gjøres annerledes neste gang. Her ligger det enormt mye verdifull læring.

– Et viktig stimuli er å sette av nok tid til kompetanseutvikling. Da sender også bedriften et signal om hvor viktig det er med løpende kompetanseheving.

En undersøkelse Abelia har gjennomført viser at folk flest blir stadig mer positive til at roboter og automatisering tar over flere oppgaver i samfunnet. Moslet mener det har både fordeler og ulemper.

– Fordelen er naturligvis at man blir mer effektiv, både i forhold til kostnad og produktivitet. Automatisering frigjør tid til innovative prosesser, som igjen kan brukes til gagn for bedriften.
Ulempen ligger utvilsomt på det relasjonelle, hvor enkelte områder blir upersonlige og rigide. I de tilfellene der det er et behov for å avvike fra en standard, blir det større avstand til en menneskelig relasjon som kan være avgjørende i menneskelige og etiske avgjørelser.

Marte Moslet tror vi kan realisere store gevinster hvis bedrifter og utdanningsinstitusjoner klarer å håndtere nødvendig kompetanseutvikling.

– Med nødvendig kompetanseutvikling sparer samfunnet penger gjennom færre feilansettelser og lavere arbeidsledighet. Tettere relasjoner mellom studenter og bedrifter sørger også for en raskere vei inn i arbeidslivet. Bedre effektivisering gir friere kreative prosesser og stigende innovasjonskurve for virksomhetene. Men det krever også raskere endring hos arbeidstakerne i form av «growth mindset», at de lærer seg å tenke på en måte som fremmer endring.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: