Abelia

Innhold

Abelias innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning

Dette er Abelias høringsinnspill til stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning.

Bakgrunn

Det norske utdanningssystemet utdanner flere kandidater enn noen gang tidligere. Samtidig er arbeidsmarkedet i stor endring, og det er viktig at universitetene og høyskolene evner å tilpasse seg de omstillingene vi befinner oss midt oppi. De aller fleste kandidater fra høyere utdanning skal på sikt ut i et arbeidsliv utenfor akademia, og utdanningsinstitusjonene må derfor være tett koblet på arbeidslivet og dets behov. Morgendagens utfordringer krever et styrket samarbeidet mellom akademia og arbeidslivet. Samarbeid legger til rette for både høyere faglig og pedagogisk kvalitet og mer relevans i utdanningene. Abelia mener et styrket samarbeid vil tjene alle parter, gi økt verdiskaping og bidra til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.

Abelia har i 2018 og 2019 gjennomført en rekke rundebord om livslang læring, studentpraksis og bedre samarbeid mellom akademia og arbeidsliv, hvor vi har hatt gode og tverrfaglige diskusjoner med både medlemmer og andre aktører med interesse for temaene. Dette har gitt oss et solid kunnskapsgrunnlag som det er en glede å få lov til å spille inn.

Fagskolenes og høyskolenes kvalitetsarbeid

Utdanningen må tilpasses kompetansebehovet i arbeidsmarkedet. Denne tilpasningen må utvikles og sikres i et samspill mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, og den må være tydelig både i utdanningenes innhold, i læreprosessen og i læringsutbyttet. Over 95% av de som tar en fagskole-, høyskole- eller universitetsutdanning har som mål å få seg en jobb og bidra til verdiskapingen i arbeids- og næringslivet. Det er derfor viktig for Abelias medlemmer å styrke arbeidslivsrelevansen i all norsk utdanning.

Den nære relasjonen og arbeidsrelevansen kan styrkes på flere måter. En viktig del av fagskolenes og høyskolenes kvalitetsarbeid er å sørge for å være i de rette faglige nettverk og partnerskap med arbeidslivet, lokalt/regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidslivet kan også bli tydelige bestillere og brukere av fagskole- og høyskolekompetanse.

Studentpraksis

Norsk næringsliv er ikke lenger kun kunnskapsintensivt, men også læringsintensivt. Det må få konsekvenser for strukturen i hele utdanningssystemet. Flere studenter i praksis har potensiale til å styrke samarbeidet mellom arbeidsliv og utdanning. Abelia har hatt brede, medlemsinvolverende prosesser om temaet, hvor våre bedrifts- og høyskolemedlemmer har løftet frem et felles ønske om å få flere studenter i praksis, og at de ønsker seg gode ordninger som fører til praksisperioder med relevant innhold og høy faglig kvalitet.

Det å få praktisk erfaring med arbeids- og næringslivet ikke behøver å være begrenset til tradisjonell utplassering i en virksomhet i noen uker. Det kan også gjøres gjennom prosjektoppgaver, bachelor- og masteroppgaver som tar utgangspunkt i og har som formål til å løse konkrete oppgaver og problemstillinger i private bedrifter og offentlige virksomheter.

Praksisprofessor

Et godt samspill mellom akademia og næringsliv blir stadig viktigere i et arbeidsmarked som vil påvirkes av rask omstilling og økt endringstakt. I takt med at kompetansekravene ender seg raskere enn før, blir erfaring fra næringslivet stadig viktigere. I dag tilbyr akademia to karriereløp. Den ene er via førsteamanuensis til professor, hvor man i stor grad baserer seg på forskningserfaring. Det andre løpet er fra førstelektor til dosent, hvor også utviklingsarbeid og undervisning er inkludert. Abelia og NHO har tidligere foreslått å etablere en tredje inngang, hvor man åpner for en ny stilling som krever erfaring fra arbeidslivet. Personer med svært gode kvalifikasjoner fra bedrifter eller offentlig sektor med erfaring fra ledelse, faglig utvikling og/eller innovasjonsprosesser som kan komplementere dagens professorkompetanse vil kunne være aktuelle kandidater. De vil være et viktig bidrag til UH-loven sitt formål om å "tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap."

Fleksible utdanninger og gode virkemidler for kompetanseheving

I dag er hovedvekten av utdanningene ved universiteter og høyskoler på heltid, og ender som oftest med grad. For morgendagens studenter vil det kunne være gunstig å strekke studiet over lenger tid, ved å ta seg en relevant jobb underveis i utdanningen og få den praktiske erfaringen arbeidslivet etterspør.  Det må bli mer attraktivt å være “evige studenter” i den betydning av arbeidstakere som holder seg faglig oppdatert og kontinuerlig tilegner seg ny kunnskap, gjennom hele læringslivet. Dette krever at det utvikles relevante etter- og videreutdanningstilbud som er fleksible og nettbaserte, slik at de også kan kombineres med jobb.

Per 2019 eksisterer det ikke generelle offentlige støtteordninger som reduserer individers og bedrifters kostnader til utdanning og opplæring, utover ordningene som Lånekassen tilbyr.I den sammenheng vil KompetanseFUNN være et godt egnet virkemiddel. Dels fordi den kan nå bredt, men også fordi det er mulig å spisse den inn mot bestemte målgrupper og ulike former for kompetansetiltak. Eksempler er å rette incentivene mot SMB-bedrifter. De har ikke i samme grad som større bedrifter ressurser til jevnlige investeringer i kompetanseutvikling. Et annet eksempel er å spisse den inn mot formell videreutdanning eller ekstern etter- og videreutdanning.


Styrke innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning
Entreprenørskap har tradisjonelt blitt tilbudt innenfor økonomisk/administrative fag, samfunnsfag og teknologi- og ingeniørfag. Entreprenørskap er også en viktig dimensjon innenfor økonomisk historie. Tilbud om entreprenørskap blir også stadig viktigere i helse- og sosialsektoren. Selv om betydelige deler av den styres gjennom det offentlige, er kunnskap om innovasjon og entreprenørskap av betydning for å forstå utviklingsmekanismer i sektoren. I de fleste utdanninger er det mer rom for innovasjon. Det bør derfor vurderes hvordan innovasjon og entreprenørskap kan integreres i de utdanningene hvor disse områdene ikke er viet mye oppmerksomhet hittil.


Alumni – en ubrukt kilde for samarbeid med arbeids- og næringslivet

I mange land har høyskoler og universiteter gode tradisjoner for å holde kontakten med sine tidligere studenter. Det gjøres også til dels i Norge, blant annet hos BI. I et alumninettverk ligger en stort potensial til en utstrakt kontakt og samarbeid med arbeids- og næringslivet. De kan fungere som en kilde til å få oppdatert informasjon om kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet, og knytte kontakter med relevante samarbeidende bedrifter og offentlige virksomheter. Videre kan de fungere som sparringspartnere i oppdatering av eksisterende studier og utvikling av nye studier. I tillegg kan de være mulige gjesteforelesere.

Sist, men ikke minst, så representerer de en meget viktig rekrutteringsbase til etter- og videreutdanningstilbud. I Singapore får avgangsstudenter et tilbud om et abonnement på å holde seg faglig oppdatert videre i karrieren sin.

Visjon om en gradvis tettere integrasjon mellom utdanning og arbeidsliv

Et eksempel på hvordan utdanning og arbeidsliv kan integreres tettere sammen, finner vi hos den Duale Hochschule i Tyskland. Der kan studentene søke studieplass hos f.eks. Siemens, Bosch eller BMW. Dersom de blir ansett som kvalifisert der sendes søknaden videre til den Duale høyskolen for å sjekke om de øvrige kvalifikasjonene er i orden. Deretter går inn i et 3-årig løp hvor de hele tiden veksler mellom et halvt semester i bedrift og et halvt semester på høyskolen. Etter endt utdanning går godt over 90% av studentene rett inn jobb hos bedriften hvor de har studert.

I løpet av de siste årene har den Duale Hochschulen blitt et av de mest populære studiestedene i Tyskland, og høyskolen har opprettet et eget internasjonalt kontor som arbeider med eksport av modellen til andre land. I Norge er OsloMet i ferd med å utvikle en tilsvarende modell tilpasset norske forhold. Abelia ser fram til å overtid trekke fram ytterligere erfaringer og ideer som kan bidra til å styrke arbeidslivsrelevansen og samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og norske utdanningsinstitusjoner.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: