Abelia

Innhold

Nordmenn trenger nye idealer

Trigger-sjef Preben Carlsen. (Pressefoto).

Vi må gå fra å være et samfunn som finner og forvalter, til å bli et samfunn som skaper og utvikler, skriver Trigger-sjef Preben Carlsen.

TNS Gallup har undersøkt hvem nordmenn har mest tillit til. På toppen troner selskaper som Tine, SAS og NSB, mens kong Harald og Olav Thon gjør det best blant offentlige personer. Alle har én ting til felles: De er kjente, kjære og de har «alltid» vært der. Også når vi velger utdanning og yrke, er det tradisjonsbærerne som dominerer. Medisin, psykologi og odontologi topper listen over de mest populære studiene, mens DNB, Statoil, NRK og Politiet gjør det best når Universum spør studentene om drømmejobben.

Klamrer seg til det trygge

I en tid som preges av usikker økonomi, digitalisering og globalisering er det typisk norsk å klamre seg til det trygge. I krevende tider snur vi ryggen til det skremmende og nye – vi stoler mest på de vi kjenner best.

Matt Brittin i Google har satt vår forkjærlighet for status quo i perspektiv: «I Øst-Europa er folk opptatt av å legge en dyster fortid bak seg. Derfor ser de positivt på mulighetene ny teknologi fører med seg. I Norge er situasjonen motsatt. Her har dere det så bra at dere er redde for å miste alt. Derfor er dere skeptiske til endringene som kommer.»

Brittin har et interessant poeng når han trekker frem velstand som forklaring på de konservative, norske holdningene, men det er først når man ser på konsekvensene det blir alvorlig. EUs årlige innovasjonsundersøkelse plasserer Norge i nest laveste innovasjonskategori, mens alle våre nordiske naboland er helt i toppen. Abelias omstillingsbarometer viser at nordmenn hverken er motivert for å starte ny virksomhet eller har nødvendig spisskompetanse innen nye næringer – selv om Norge er best på utdanningsmuligheter og støtteordninger for gründere.

Typisk norsk å velge trygt

Her er vi ved sakens kjerne: I et land som har verdens beste forutsetninger for å drive innovasjon og utvikling får vi det likevel ikke til. Til tross for at vi har solid økonomi, høyt utdanningsnivå, gode rammevilkår og verdens beste digitale infrastruktur ligger innovasjons- og omstillingstakten i Norge langt bak de beste i klassen. Og når forholdene rundt oss er optimale, har vi ingen andre å skylde på enn oss selv. For enten vi vil innrømme det eller ikke, så er det typisk norsk å velge trygt. Det er typisk norsk å være skeptisk til det som utfordrer vår egen komfortsone og måten vi alltid har gjort ting på.

Istedenfor å omfavne nye muligheter og glede oss over alt vi kan lære, er det typisk norsk å riste bedrevitende på hodet og fortsette som før.

Endringstakten er ekstrem

Det må vi snart slutte med! For vi lever i en tid hvor endringstakten er ekstrem. De neste årene vil nærings- og samfunnslivet møte disruptiv teknologi og nye forretningsmodeller, verdikjeder vil bli snudd på hodet og ny forbrukeradferd vil filleriste bransje etter bransje. Når kontinuerlig transformasjon blir den nye hverdagen, er det neppe særlig lurt å sette vår lit til dem som alltid har vært der. De teknologiske revolusjonene opp gjennom historien har nemlig én ting til felles: De har utradert de gamle gigantene, de har endret arbeidslivet vårt radikalt og de har løftet frem nye aktører, med ny teknologi og innovasjonskraft i kjernen av sin forretningsmodell, som vinnere.

Det kreves mer av oss

Når vi i dag står overfor det største teknologiskiftet i historien, må vi ta innover oss at det er på tide å omfavne endringene. Vi må forstå at det vil kreve mer av oss alle. For der våre naboland har bygget sin velstand rundt industrielle innovasjoner, har Norge vært lykkelandet som har snublet over råvarer som har gitt oss enorme verdier. Litt som Espen Askeladd har vi funnet ting på veien og gjort suksess med det etterpå. Vi startet med fisken og fortsatte med olje og gass. Nå må vi innse at Askeladd-epoken er forbi.

Vi må skape og utvikle

Vi må gå fra å være et samfunn som finner og forvalter, til å bli et samfunn som skaper og utvikler. Det krever utvikling på alle plan – både når det kommer til utdanning, økonomi, næringsliv, arbeidsliv, kompetanse, ledelse og lysten og viljen til å tenke nytt som enkeltmennesker. For når alt kommer til alt er det måten vi møter endringene på som vil avgjøre om det er typisk norsk å være god – også i fremtiden.

(Trigger er medlem i Abelia. Kommentaren stod først på trykk i Aftenposten 12. september.)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: