- Sosiale medier kan brukes som strategisk verktøy til å bygge en faglig identitet på nettet, hevder Audun Farbrot, som er fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Farbrot har nylig utgitt en håndbok i hvordan fageksperter og forskere kan ta i bruk sosiale medier både til kunnskapsdeling og etablering av en profesjonell identitet på nettet. Boken egner seg like godt for kunnskapsbedrifter som ønsker å få sine fageksperter til å ta i bruk sosiale medier for å utvikle virksomhetenes omdømme.

- Veien til kunnskap går i økende grad via søkemotoren Google og andre digitale kommunikasjonskanaler. Folk som vil vite hvem du er og hva du står for, vil søke på navnet ditt på nettet. Folk som er på jakt etter kunnskap på sine ekspertområder, vil også bruke nettet til å søke på aktuelle emneord. Den gode nyheten er at du selv kan påvirke søkeresultatene på Google.

Hvordan er det mulig å påvirke søkeresultatene på Google?

- Hvis du jevnlig deler kunnskap i sosiale medier, for eksempel på en fagblogg, og samtidig deler blogginnleggene på Twitter og Linkedin, er dette sider som kommer høyt opp i søkeresultatene. Du øker dermed sannsynligheten for å bli funnet. Hvis du velger ikke å dele kunnskap i sosiale medier, overlater du til andre å forme din faglige identitet på nett. Eller enda verre, kanskje: Du blir ikke funnet i det hele tatt.

Det tar vel tid å utvikle en faglig identitet på nett?

Det er ikke gjort over natten. Litt tålmodighet må du ha. Men det trenger ikke å ta så fryktelig lang tid. Jeg startet bloggen Forskningskommunikasjon.com sensommeren 2013. Det tok mindre enn et år før den begynte å komme opp som et av de første treffene både når du søkte på navnet mitt og på fagområdet mitt. Professor og kollega Dag Morten Dalen startet opp bloggen Økonomiprofessoren for et drøyt år siden. Nå er det første treff om noen skulle finne på å søke etter «økonomiprofessoren».

Men det er vel tøff konkurranse om oppmerksomheten på nettet?

Det er i dag relativt få eksperter og forskere som har egne fagblogger. Det betyr at det fortsatt er gode muligheter for å erobre en kunnskapsposisjon på nettet. Gullstandarden på nett er det gode innholdet, det som er nytt, interessant og/eller nyttig for andre.

Abeliamedlemmene er kunnskapsbedrifter. Er det forhold som særlig kunnskapsbedrifter bør være oppmerksomme på når det gjelder bruk av sosiale medier?

– Kunnskapsbedrifter sitter på en formidabel ressurs, ansatte som er eksperter på sine områder. Den beste måten å markedsføre sin kunnskap, er å la medarbeiderne (be)vise det, gjennom å vise ansikt i sosiale medier. Det er langt mer effektivt enn å fortelle om hvor flinke dere er. Folk vil heller snakke med ansikter enn med logoer i sosiale medier. Når fagekspertene deler kunnskap i sosiale medier, gir det samtidig innhold som bedriftene kan bruke på sine nettsider.

Har du eksempler på norske virksomheter som har lykkes i bruken av sosiale medier i sin merkevarebygging?

Bankene har vært flinke til å løfte frem sine forbrukerøkonomer og sjeføkonomer. Stormberg og Q-meieriene har også vært flinke i å ta i bruk sosiale medier i sin merkevarebygging. Jeg synes det er spennende å følge Innovasjon Norge der sosiale medier brukes aktivt til også å endre folks oppfatning av virksomheten. Det er jo heller ikke noe enkvinnesshow fra Anita Krohn Traaseth. Hun løfter frem kolleger og har fått mange av sine medarbeidere til å vise ansikt i sosiale medier.

Hvilke tre tiltak bør våre medlemsbedrifter gjøre i dag for å bli ledende på merkevarebygging via sosiale medier i morgen?

For det første: Ta sjansen på å utvikle bedriftens fageksperter til kunnskapsstjerner, og lag en strategi for det. For det andre: Gå fra ord til handling; Utfordre og motivere fagekspertene til å dele kunnskap i sosiale medier. For det tredje: Gi ekspertene nødvendig starthjelp slik at de kommer raskere i gang.