Verdien av arbeid

"Det viktigste for Norge fremover, blir derfor å skape flere lønnsomme jobber i privat sektor", sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale. Hun har rett i at det ser lysere ut for Norge enn ved forrige årsskifte. Hun har også rett i at det er "gründere, forskere og dyktige mennesker i dagens bedrifter som må skape mulighetene".

Les også: Dette må Venstre kreve i regjeringsforhandlingene

Myndighetenes oppgave er å legge best mulig til rette for arbeid og verdiskaping – og dermed velferd. Den sammenhengen må få mer oppmerksomhet.

Mer aktuelt enn noensinne

Arbeid har stor verdi for enkeltmennesker, bedrifter og samfunn. Når NHOs årskonferanse i morgen åpner med temaet "Verdien av arbeid" er det for å vise behovet for å skape verdier og arbeidsplasser i Norge. Det er flere grunner til at dette er mer aktuelt enn noen gang tidligere:

• Det blir stadig flere eldre, samtidig som vi stiller høyere krav til helse- og velferdstjenester.
• Globalisering, digitalisering og urbanisering påvirker måten vi lever på. Markedsplassene blir globale og tilgang på kompetanse vil være avgjørende.
• Offentlig sektor utgjør i dag over halvparten av BNP. I praksis betyr det at vi bruker mer enn vi tjener. Over tid er det ikke bærekraftig.
• Kun halvparten av den norske befolkningen – rundt 2,65 millioner mennesker – er i arbeid. Bare halvparten av de som ifølge SSB er i "arbeidsfør alder" mellom 15 og 74 år, er heltidssysselsatte.
• Klimautfordringen og synkende etterspørsel på olje og gass gjør at vår økonomi ikke lenger kan basere seg på denne sektoren som vekstmotor. Spørsmålet er ikke om, men når.
• Nordmenn er i liten grad opptatt av sammenhengen mellom verdiskaping og velferd. Holdningene til næringslivet mer negative i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark.

Norges store oljeinntekter har gitt oss et unikt økonomisk handlingsrom de siste tiårene. Det har vi brukt. Nå må vi skape grunnlag for nye inntekter og samtidig gjøre mer og bedre for mindre.

Flere må skape verdier

For det første må vi bli flere som skaper verdier i Norge. Kompetanse vil være avgjørende. Vi må tilby ungdom relevant utdanning, og vi må oppdatere kompetansen hos de av oss som allerede er i jobb. Da kan vi fungere godt i et arbeidsliv som stadig oftere krever ny kunnskap, nye ferdigheter og andre former for samhandling – både med maskiner og mennesker. Dette vil kreve noe av hver enkelt av oss, av arbeidsgivere og av myndighetene. I Abelia, som organiserer mer enn 2.100 kunnskaps- og teknologibedrifter, vil vi bruke 2018 til å utvikle en felles plattform for "læringslivet".

Les også: Abelias regjeringserklæring 2017-2021

For det andre må vi skape de riktige jobbene. Vår velferd er resultat av at noen andre – i verden – kjøper produktene og tjenestene våre. Vi trenger nye kunnskapsintensive arbeidsplasser med høy verdiskaping i privat sektor. Det er disse som vil gi Norge skatte- og eksportinntekter som kan finansiere vår velferd.

For det tredje må jobbene skapes i nye vekstnæringer. Mange av dagens unge vil gå inn i yrker vi ikke har hørt om – i selskaper som ennå ikke er etablert. Vi vet imidlertid at teknologi og kunnskap vil spille en stor rolle. Vi vet at fremtidens bedrifter og arbeidsplasser må være grønne. Og vi vet at Norge har verdens beste forutsetninger – og en rekke eksempler på bedrifter som både skaper verdier og bidrar til FNs bærekraftmål. Vi trenger mange flere.

At arbeid er jobb nummer én innebærer at vi må øke digitaliseringstakten, styrke den næringsrettede forskningen og utvikle et stadig bedre økosystem for innovasjon. Eller for å si det med statsministeren: "Det krever felles innsats. Og stor innsats."

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen.)