Dette er Abelias innspill til ny regjeringserklæring for 2021-2025
Norge står overfor store omstillingsbehov i tiden fremover. Kraftfull handling er nødvendig for å akselerere omstillingen av samfunnet fra oljeavhengighet til et mangfold av lønnsomme næringer.
Norsk næringsliv utvikler nye fremtidsrettede løsninger i høyt tempo, men vekstkraften avhenger av at vi frigjør arbeidskraft og kompetanse fra olje og gass til nye kunnskaps- og teknologibedrifter. Digitaliseringen og den teknologiske revolusjonen gir Norge store muligheter, men utviklingen stiller også samfunnet overfor utfordringer. Digital innovasjon og bedre teknologisk infrastruktur skaper framtidens velferdsløsninger, og gjør det mulig å bo, jobbe, og skape arbeidsplasser i hele landet.
I Norge møter vi de store samfunnsutfordringene sammen. Skal vi sikre arbeid til alle, små forskjeller og et godt velferdssamfunn, må myndigheter, privat og ideell sektor og partene i arbeidslivet samarbeide om løsningene.
Norge må bli et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn. Politikken må bidra til utvikling av et kunnskapsbasert, grønt, innovativt og globalt konkurransedyktig næringsliv. Dette vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd og sysselsetting, og det er helt avgjørende for å løse vår tids største utfordringer.
Norsk økonomi er i endring. Statens inntekter kommer i stor grad fra en næring som har svært usikre fremtidsprognoser og som bidrar til klimaendringer. Samtidig viser NHOs analyser at vi må skape netto 250.000 nye arbeidsplasser i privat sektor frem mot 2030 for å trygge velferden. Innovasjonskraften i næringslivet er den viktigste faktoren for å løse de store samfunnsutfordringene. Ved å bruke denne kraften kan vi både løse problemene og skape nye jobber. Byggesteinene i et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv er kompetanse, teknologi, forskning og kapital. Dagens næringspolitikk er dårlig tilpasset de utfordringene Norge og verden står overfor. Den er heller ikke tilpasset de utfordringene innovative og kunnskapsintensive bedrifter står overfor. OECD har anbefalt at Norge må dreie innovasjonspolitikken for å stimulere og gi retning mot å løse store samfunnsutfordringer. Politikken må legge til rette for at bedrifter vokser i internasjonale markeder og skaper eksportinntekter velferdsstaten kan videreutvikles på, samtidig som den gjør Norge til et attraktivt land for næringsutvikling og investeringer.
Abelia foreslår:
Norge må investere mer i forskning og innovasjon for å lykkes med omstillingen til et grønt og bærekraftig samfunn. Mens andre land bruker rekordhøye beløp og satser strategisk på FoI, er Norge i ferd med å tape det globale kappløpet om utvikling av ny teknologi og løsninger for grønn og digital transformasjon.
Regjeringen må satse der Norge har fortrinn, som fornybar energi, grønne elektriske verdikjeder, hav, mat, helse og data og IKT, men også skape insentiver for innovativt samarbeid på tvers av fag og sektor. Forsknings- og innovasjonssystemet må derfor være helhetlig og mobilisere fremtidens problemløsere rundt felles samfunnsutfordringer. Utfordringene er sammensatte og krever innsikt fra flere disipliner og sektorer. FoU-innsatsen må skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom nye grønne arbeidsplasser i hele landet. Det innovasjonsfremmende virkemiddelapparatet må styrke samarbeid mellom ulike offentlige, private og ideelle aktører. Ordningene må støtte opp om hele verdikjeder fra forskning og oppstart til kommersialisering og eksport. Risikovillig kapital er avgjørende, og vi må bygge sterkere økosystemer for innovasjon.
Abelia foreslår:
Fremveksten av den digitale økonomien og nye forbrukerrettede digitale tjenester har gjort digital infrastruktur generelt, og tilgang på internett spesielt, til en nødvendig del av folks hverdag og liv. Infrastrukturen er en forutsetting for næringsvirksomhet. Pandemien har vist hvor kritisk ekom-infrastrukturen er for viktige samfunnsfunksjoner i krisetid. Familier har hatt både kontor og skole hjemme, de benytter offentlige tjenester og deltar sosialt hjemmefra via internett.
Mange i Norge mangler enten mulighet til å koble seg til internett, eller de har for dårlig nettilgang til å dekke behovene. Det er store geografiske forskjeller, og mange er digitalt ekskludert. Norge må ta steget inn i gigabitsamfunnet, og sikre at alle i Norge må få muligheten til fullverdig digital deltakelse. En bred allianse av arbeidstaker-, arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner har samlet seg om felles krav og anbefaling, som vil sikre denne dekningen.
Abelia foreslår:
Dataøkonomien handler ikke bare om IKT-næringen, men først og fremst om å bruke IKT-kompetanse til å skape økt verdi i andre sektorer i samfunnet. Dataøkonomien skaper i dag 100.000 arbeidsplasser i Norge, og Menon har dokumentert et potensiale for en dobling innen 2030. Dette dreier seg både om å sikre eksisterende virksomheters eksistensgrunnlag, og om å tilrettelegge for nytt fremvoksende næringsliv. Geodata, helsedata, forskningsdata, offentlige data og industriell data er bare noen av områdene hvor Norge har store muligheter for nye arbeidsplasser og verdiskaping basert på data. Offentlige data har stor uforløst verdi, og kan både benyttes til å heve kvaliteten på helse, utdanning og andre offentlige tjenester, og til å skape ny næringsvirksomhet. Deling av data kan gi grunnlag for utvikling av klimaløsninger. Åpenhet om data og deling av data er derfor viktige drivere for bærekraftig miljømessig, økonomisk og sosial utvikling, selvsagt innenfor personvernregler og sikkerhetskrav. Norges ambisjon må være å bygge en datadrevet økonomi i verdensklasse.
Abelia foreslår:
Arbeidsmarkedet er i stor endring. Digitaliseringen av samfunnet fører til at det er et stort kompetansebehov i IKT-sektoren – og i resten av arbeidslivet, ettersom IKT-kompetanse er etterspurt i de fleste sektorer. Vi må derfor både bygge opp egen kompetansebase i Norge, og forbedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft fra andre land. Dette vil bidra til å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i Norge.
Vi må både opprette flere studieplasser innen IKT både i bredde og i spiss, og øke disse i takt med etterspørselen. Det vil også være behov for mer kunnskap om teknologi og digitale muligheter innen de fleste andre utdanningsløp, for eksempel innen helsefagene.
Abelia foreslår:
Utdanningssystemet skal være helhetlig, langsiktig, fleksibelt og dra nytte av alle aktører, både offentlige og private universitet og høyskoler, forskningsinstitutt, næringsliv og sivilsamfunn.
Udekket kompetansebehov er blant de viktigste hindre for vekst og konkurransekraft i næringslivet. For små og mellomstore bedrifter er det risiko og kostnader knyttet til å heve kompetansen til egne ansatte. Det trengs ordninger som gjør det mer attraktivt for bedrifter å drive kompetanseheving av de ansatte.
Abelia foreslår:
Fagskolene utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å tilby utdanninger som er målrettet for omstilling i norsk arbeidsliv, og for den enkeltes behov for kompetanseheving og omskolering. Dette er viktig for å dekke behovet for jevnlig omstilling i norsk arbeidsliv, samt den enkelte sitt behov for kompetanseheving og omskolering.
Abelia foreslår:
I fremtiden skal vi leve av kunnskap og teknologi, og det er derfor viktig at elevene blir introdusert for realfag og programmering i grunnskolen. I tillegg vil kreativitet fremover være en avgjørende faktor for å kunne navigere i en stadig mer komplisert verden. Elevene må få mulighet til å utforske disse ferdighetene gjennom hele utdanningsløpet.
Det er også viktig at det finnes et mangfold i skole- og barnehagetilbudene. Friskolene bidrar til flere nyskapende og innovative skoler. Barnehagene skal gå fra å være kapasitetsutviklere til å bli kvalitetsutviklere, og en tilnærmet full barnehagedekning er muliggjort av offentlig-privat samarbeid. Likebehandling av offentlig og private barnehager har sikret bærekraftige rammevilkår for både offentlige, ideelle og kommersielle barnehager.
Abelia foreslår:
Gapet mellom økende offentlige utgifter og synkende inntekter vil bli større i årene som kommer, først og fremst på grunn av eldrebølgen og fallende petroleumsinntekter. Den gode nyheten er at det finnes løsninger, som kan sikre bærekraft i den offentlige velferdsstaten også gjennom de kommende tiårene.
Digitaliseringen og teknologiutviklingen både åpner for og krever at vi skaper nytt og enda bedre samspill mellom offentlig, privat og ideell sektor. Et bedre samarbeid kan gi økt innovasjon, mer effektiv utnyttelse av ressursene og bedre tjenester.
Offentlig sektor både utvikler og tar i bruk ny teknologi for å løse samfunnsoppdraget på stadig bedre måter. Små og store innovasjoner skjer hele tiden – i de offentlige virksomhetene og i samarbeid med private bedrifter, ideell sektor og forskningsmiljøer. Det er dette samspillet som må styrkes, slik at private bedrifter både kan bidra til å videreutvikle offentlige tjenester, og samtidig skape nye teknologiløsninger som kan eksporteres. I dette samspillet er det også avgjørende at der det offentlige utvikler løsninger, må en unngå å undergrave innovasjonskraft og vekstevne, gjennom å kopiere løsninger som er skapt i privat sektor.
Abelia foreslår:
Ideelle og frivillige organisasjoner har ledet an i utviklingen av velferdssamfunnet og driver stadig innovasjon for folkehelse, velferd og beredskap. De må ha gode rammebetingelser, og vi må sikre et godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Organisasjonene har imidlertid liten investeringsevne i digitale løsninger og innovasjonsprosjekter ettersom innsamlede og offentlige midler ofte har sterke føringer på bruk. Tjenestene i velferdsstaten skal være innovative og nyskapende. Dette fordrer at gode løsninger slipper til, og bedre samspill mellom offentlige, ideelle og andre private aktører i ulike deler av velferdssamfunnet. Skal det offentlige selv stå for all drift av velferdstjenester, utnytter vi ikke samfunnets innovasjonsevne og den utviklingskapasiteten som blant annet ideelle organisasjoner står for.
Abelia foreslår:
Helsesektoren står overfor store utfordringer. Veksten i antall eldre og et stadig økende behov for helsepersonell gjør at velferdstjenestene vil settes under stadig større press. Mye kan gjøres ved at vi tenker nytt i organisering og drift av helsetjenestene og ved å bruke teknologi til å legge mer vekt på forebygging. Digital hjemmeoppfølging bidrar til at pasienter kan behandles der de bor, og at helsetjenesten kan forbedres uten økt bruk av medisinsk personell. De teknologiske løsningene finnes, men tas ikke i bruk i full skala.
Innovasjon i den offentlige tjenesteproduksjonen er helt nødvendig for å få høy kvalitet og solid oppslutning om det offentlige helsevesenet, og helsetjenesten må stimulere til innovasjon og bidra til å videreutvikle leverandørindustrien. Helsenæringen i Norge er av betydelig størrelse og i vekst, men må sikres gode rammevilkår for å vokse og realisere eksportpotensialet.
Abelia foreslår:
Her kan du laste ned Abelias innspill til ny regjeringserklæring 2021-2025
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.