Hvordan vil teknologi endre læring? I juni møtes en rekke profilerte forskere og næringslivsfolk til konferanse på sørlandet. Bildet er fra en klasseromssituasjon ved Høyskolen Christiania. FOTO: Trine Merete Olsen.
I juni samles ledende forskere og næringsaktører i Kristiansand for å finne nye løsninger.
Hvordan ser læring ut i det 21. århundret? Det er det sentrale spørsmålet når Universitetet i Agder samler internasjonale toppnavn med Norges ledende Edtech-miljøer under World Learning Summit i Kristiansand 14-16. juni.
På programmet står blant annet Googles norskættede forskningsdirektør Peter Norvig som er en av opphavsmennene bak en ny type læringsplattformer, Mooc, tidligere Obama-rådgiver og edtech-gründer Karl Metha og Stanford-professor Keith Devlin.
Fra Norge stiller initiativtager Oddgeir Tveiten, BI's e-læringssjef June Breivik, edtech-investor Rolf Assev og en rekke bedrifter blant annet fra Oslo Edtech Cluster.
Tveiten er opptatt av at læring endres på et svært grunnleggende nivå. Altså handler ikke fremtidens læring først og fremst om ny teknologi, men hvordan ny teknologi endrer våre brukervaner.
- Studenter lærer annerledes i dag, ettersom medievaner og adgang til kunnskap endrer hvordan man lærer, skriver Tveiten – som er inspirert av den amerikanske medieteoretikeren Marshall McLuhan.
I Norge ligger vi solid i bakleksa i utviklingen av fremtidens skole. På tross av middelmådige resultater i internasjonale skoleundersøkelser, finnes det liten reformvilje.
Kontrasten er stor til Finland som allerede i dag er i verdenstoppen, men likevel er i gang med å reformere hele skolesystemet for fremtiden. Elevene skal fremover dyrke frem egenskaper som kreativitet, nysgjerrighet, kritisk tenkning, problemløsning og evne til samarbeid. Samtidig gjennomfører de et kompetanseløft for lærerne som oppdaterer sin kompetanse i pedagogisk bruk av digitale læremidler og læringsanalyse.
Eksempler på slike nye verktøy er selskaper som Conexus og Dragonbox. Fagansvarlig for utdanning i Abelia, Knut Erik Beyer-Arnesen, trekker frem Childrens International School (CIS) i Fredrikstad og Moss som et eksempel på en skole som har tatt i bruk teknologien på en god måte.
Abelia-sjef Håkon Haugli viser til at norske skolemyndigheter og politikere ofte sier mange av de riktige tingene, uten at det fører til store endringer i praksis.
- Norge har tatt innover seg at fremtiden vil stille nye krav til elevene. Dessverre følger vi ikke opp med å ta i bruk teknologien, nye læremetoder og undervisningsformer. Skolen må fremover bygge oppunder de digitale ferdighetene som elevene alt har, og videreutvikle disse tilpasset et moderne arbeidsliv, sier Haugli.
Han viser til at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig erkjente at han mangler kunnskap om hva nye plattformer kan bety for utdanningssektoren.
- Jeg tror vi er like dårlig forberedt som andre næringer, uttalte Isaksen - som erkjente at han hadde tenkt en del på betydningen for samfunnet, men ikke for sin egen sektor.
- Men akkurat hvordan det vil påvirke utdanningssektoren må jeg innrømme at jeg ikke har tenkt sånn direkte igjennom, uttalte Røe Isaksen.
Haugli er ikke overrasket.
- Digitalisering endrer alt, men det som skjer i klasserommene er skremmende likt det som foregikk der for to hundre år siden. Digitale verktøy brukes ofte kun administrativt eller til å støtte etablerte metoder og strukturer. Utdanningssektoren vil i årene fremover kreve omfattende rolleinnovasjon, men for å lykkes må pedagogisk bruk av de nye teknologiske løsningene ligge i bunn, sier Haugli.
Ønsker du å motta vårt ukentlige nyhetsbrev? Registrer deg her.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.