Akademiet tilbyr videregående opplæring via ni videregående skoler, åtte privatistskoler, samt egen nettstudie-virksomhet.
Finske skoler er i ferd med å droppe tradisjonelle prøver. Norske politikere må nå følge med i timen, påpeker Abelia.
Teknologi smelter inn i våre liv på de fleste områder. Men skolen står tradisjonell undervisning fortsatt helt sentralt.
Det sikter den finske undervisningsministeren nå på å gjøre noe med. Etter å ligget helt i tet på de førte PISA-målingene, har finske elever skåret stadig dårligere de senere årene. Analysene i kjølvannet av de svakere resultatene, har ledet til at den finske skolen denne høsten snur opp ned på undervisningen.
Heretter skal de finske elevene jobbe mer tverrfaglig og prosjektbasert. I bunn ligger datadrevet "læringsanalyse", som kontinuerlig forsøker å avdekke hvorfor resultatene blir bedre eller dårligere.
- Det sentrale i den nye pedagogikken er at digital teknologi med kontinuerlig måling veves inn i undervisningen. Når vi tar i bruk dataene tar vi vekk behovet for prøver. Det betyr at vi om kort tid trolig kan begynne å avskaffe eksamen, sier Kirsten Panton, director for teacher engagement i Vest-Europa i Microsoft.
Den pågående finske snuoperasjonen gjør at Microsoft 24-26. mai samler skoleledere og utdanningsfolk for å lære om fremtidens utdanning.
På programmet står blant annet læringsguruen Michael Fullan og Microsofts utdanningssjef Anthony Salcito.
Abelias Knut Erik Beyer-Arnesen mener norske politikere og byråkrater nå bør reise til Finland for å se nærmere på den nye, finske modellen.
- Finland har lenge vært et fyrtårn innen utdanning. At de nå satser stort på en skole tuftet på digital teknologi og prinsipper, er et viktig taktskifte som bør tjene som inspirasjon til norske politikere og skolemiljø, sier Beyer-Arnesen.
Abelia arbeider sammen med blant andre Microsoft og den norske læringsteknologiklyngen, Oslo Edtech Cluster, med å spre kunnskapen om hvordan digitale læremidler og systemer for læringsanalyse kan bidra til å øke kvaliteten på læringen i skolen og tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.
- I Norge kan vi ikke vente på sentrale myndigheter. Her må kommuner og fylker drive endringene selv, men da må vi lykkes med å spre kunnskapen om hva fremtidens læring handler om. Først da vil skoleeier sette krav og skolelederne engasjere seg, sier Hovemoen, direktør for skole i Microsoft Norge.
Han og Beyer-Arnesen deler oppfatning om at ingen sentrale norske politikere så langt har gjort digitaliseringen av skolen og pedagogisk bruk av læringsteknologi til sitt område. Det gjenspeiler seg også i den siste stortingsmeldingen om digitaliseringen av Norge.
Det skjer til tross for at digitale verktøy utgjør nøkkelen for å oppnå norske skolepolitikeres mål om individuelt tilpasset opplæring.
- De nye verktøyene innen «Learning Analytics» gjør f.eks. at læreren i sann tid kan få innblikk i på hvilken grad eleven på tredje rad klarer å løse ligningen han/hun jobber med. Det gjør at læreren kan gripe inn og veilede på en mer effektiv måte enn tidligere, sier Hovemoen.
Han viser også til at potensiale i denne teknologien er enorm og kan blant annet gjør det enklere å finne årsaken til frafall og iverksette tiltak.
Kan læringsteknologi redusere skolefrafall? Videoen fra Tacoma School District i USA viser hvordan læringsteknologi kan øke gjennomføring fra 55 til 82.6 prosent på seks år.
Lurer du på noe? Kontakt oss!
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.