Innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia og daglig leder i FIN, Daniel Ras-Vidal.
Regjeringen foreslår minimale lettelser i opsjonsskatten og risikerer å miste en historisk mulighet for å legge til rette for selvforsterkende vekst, skriver Daniel Ras-Vidal, Rikke Eckhoff Høvding og Alexander Woxen i denne kommentaren.
Å gi tidlige nøkkelansatte muligheter til belønning hvis selskapet lykkes er en innertier for å skape neste generasjons seriegründere eller engleinvestorer. Dette er et tydelig kjennetegn i vellykkede tech-økosystemer som Silicon Valley eller Stockholm, og vi ser ingen grunn til at vi ikke skulle få samme dynamikk i Norge.
Hovedfaktoren i nye selskaper er ansatte – og de første er svært kritiske. Ansatte får gjerne lavere lønn enn de ville gjort i etablerte selskaper, men får kompensert med muligheten til å være med på verdiskapingen gjennom opsjoner.
Forslaget som regjeringen har lagt frem har så mange begrensninger at den ikke fremstår som et reelt insentiv. Den ansatte får kun utsatt betalingen av skatten på inntil 30.000 kroner i skattemessig fordel, mot tre millioner kroner i Sverige - et 100 ganger sterkere insentiv over kjølen, altså.
Les også: Følg Abelias innspill til statsbudsjettet 2018
Videre foreslår regjeringen at kvalifiserende selskaper ikke kan ha flere enn ti årsverk og 16 millioner kroner i driftsinntekter. Denne type små selskaper er ikke høyt vurderte i utgangspunktet, og har derfor mulighet til å utstede aksjer til nye nøkkelansatte, i stedet for opsjoner. Regjeringen treffer altså feil gruppe med sitt forslag.
En ny rapport fra professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI viser at to tredeler av nye arbeidsplasser skapes av nyetablerte bedrifter, og at gruppen vekstbedrifter med mellom 10-50 ansatte, som kun utgjør ti prosent av den totale gruppen nyetablerte, står for nesten en tredel alene. Å utelate denne høypotente gruppen av bedrifter i tidlig vekstfase gjør at forslaget bommer på målet; å legge til rette for at det skapes flere arbeidsplasser i fremtidsrettede vekstbedrifter.
Daniel Ras-Vidal er innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia og daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).
Rikke Eckhoff Høvding er administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening (NVCA).
Alexander Woxen er partner og daglig leder i StartupLab.
Vi foreslår at Norge som et minimum legger seg på samme konkurransedyktige nivå som den svenske opsjonsskatten som regjeringen selv viser til er godkjent under EUs statsstøtteregelverk. Hovedgrepet i den svenske ordningen er at opsjoner i selskaper som faller innenfor ordningen får kapitalskatt. Det vil si at de verken er gjenstand for lønnsbeskatning for opsjonsinnehaveren eller arbeidsgiveravgift for selskapet, og dette må også gjelde den norske ordningen. Ved senere salg av aksjer ervervet gjennom ordningen, beskattes eventuell gevinst som kapitalinntekt. Begrensningene på selskapets størrelse, driftsinntekter og alder må også heves til minimum svensk nivå; 50 årsverk, 100 millioner og 12 år.
Les også: Mens vi venter på omstilling
Hvis det viser seg at ordningen med "svenske" avgrensninger skaper arbeidsplasser som igjen bidrar med skatteinntekter som overstiger kostnaden for ordningen, noe vi forventer, så blir det samfunnsmessige regnestykket netto positivt. Derfor bør man også vurdere å fjerne begrensningene på årsverk og driftsinntekter når ordningens effekter er evaluerte, noe som bør gjøres etter maks tre år.
For selskaper som faller utenfor en norsk versjon av den svenske ordningen fordi de har for høy omsetning eller for mange ansatte, foreslår vi at de fremdeles blir belastet med lønnsskatt, men at skatten ikke forfaller før aksjene er realiserte. Selges aksjene til en lavere kurs enn det som ble lagt til grunn ved beregning av gevinst ved opsjonsutøvelsen/aksjeervervet, skal den ansatte kun lønnsbeskattes for faktisk realisert gevinst, slik at vi får rett skatt til rett tid.
I tillegg må det innføres en såkalt verdipapirregel for ansattopsjoner som gir ansatte mulighet for å kjøpe opsjoner på kommersielle vilkår på lik linje med finansielle investorer. På den måten oppnår man kapitalbeskatning på opsjonsgevinster, forutsatt at det betales en markedsmessig premie for opsjonen. Denne regelen vil sikre at ansatte ikke diskrimineres i forhold til finansielle investorer og ivareta større unoterte selskaper som ikke faller inn under den mer avgrensede ordningen.
Les også: Vi fulgte fremleggingen av statsbudsjettet
Våre tre forslag vil gi økte skatteinntekter som senere kan fordeles. Stortinget må derfor bruke en historisk mulighet til å skape neste generasjons selvforsterkende økosystem for vekstbedrifter gjennom en konkurransedyktig opsjonsbeskatning.
(Denne kronikken er tidligere publisert i Finansavisen.)
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.