Det nye arbeidslivet

LOs representantskap konkluderte 23. februar 2016 med at arbeids- og næringslivet de neste ti årene vil oppleve de mest dyptgående endringene siden annen verdenskrig. Kontinuerlig omstilling er blitt regelen snarere enn unntaket.

Sysselsettingen i Norge er høy, men gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid for alle sysselsatte lå på om lag 34 timer i 2014, noe som er lavt sammenlignet med de fleste land i Europa. Finansdepartementet mener en økning i skattenivået på 5,2 prosent fram mot 2060 vil dekke de framtidige underskuddene på offentlige budsjetter. Alternativet er at vi jobber mer. Dersom de som i dag arbeider deltid går over i heltid, vil det tilsvare inndekningsbehovet i 2060. Heltid må derfor være hovedregelen i arbeidslivet.

Norske yrkesaktive er blant de i verden som trives best og er mest motiverte på jobb. Ni av ti yrkesaktive oppgir å være fornøyde eller svært fornøyde i sitt arbeid. Fleksitid og forutsigbarhet er trekk ved det norske arbeidsmarkedet som oppleves som viktig for balansen mellom arbeid og familie.

Illustrasjonen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at om lag halvparten av arbeidsstyrken i Norge står utenfor arbeidslivet. Vi må se på alle muligheter for mobilitet inn i arbeidslivet. Skal restarbeidsevnen utnyttes bedre, må trygde- og velferdsordninger endres. Politiske tiltak må stimulere til at det lønner seg å jobbe. Privat sektor har nådd IA-avtalens mål om 20 prosent lavere sykefravær enn i 2001. Videre reformer må komme i offentlig sektor, spesielt innen kommunal sektor.

Drøyt sju prosent av de sysselsatte i Norge er selvstendig næringsdrivende, mens litt over ni prosent har flere jobber. Det er forventet en økning for begge grupper. Internasjonalt er det en direkte sammenheng mellom økning i antall arbeidsledige og antall selvstendige næringsdrivende. Fleksibiliteten og den lave inngangsterskelen ved delingsøkonomien kan gi muligheter for at personer som står utenfor arbeidslivet med enkle grep kan få en fot innenfor.

Personer med alternativ tilknytning til arbeidslivet må i større grad behandles likt som fast ansatte. Her er det et behov for samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det må bli enklere å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, og det må etableres gode ordninger for pensjon og forsikring slik at det sosiale sikkerhetsnettet også ivaretas for denne gruppen.

Norge har en høy organisasjonsgrad i forhold til andre land. Tariffavtaledekningen ligger over gjennomsnittet for OECD-landene, men noe lavere enn i de andre nordiske landene. Koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen har medvirket til å stabilisere den økonomiske utviklingen og slik bidratt til effektiv ressursbruk. Det organiserte arbeidslivet er et gode.

Det norske arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Det er et flertall kvinner i offentlig sektor, og et flertall menn i privat sektor. Det er behov for tiltak som får flere kvinner inn i teknologiske og realfaglige yrker, og flere menn inn i helse- og omsorgsyrker.

Det økende antallet flyktninger krever at vi tenker nytt rundt jobbskaping. Vi må vurdere lønnstilskudd og andre særordninger for flyktninger, og samtidig oppmuntre flere til å etablere egen virksomhet.

Et mer fleksibelt arbeidsliv

Stadig flere arbeidstakere i det kunnskapsbaserte arbeidslivet har fått betydelig selvstendighet, blant annet gjennom at arbeidsoppgavene til en viss grad kan utføres uavhengig av tid og sted. Mange bedrifter jobber også prosjektbasert, og leverer produkter og tjenester til andre tider enn det som er normalt for norsk tidsregning. Vi trenger derfor et arbeidstidregelverk som åpner for mer fleksibilitet.

Etter revisjonen av arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. juli 2015, har det vært en debatt om reversering av noen av tiltakene. Det er ikke ønskelig. Skal den norske arbeidskraften være produktiv og konkurransedyktig, må det norske regelverket være tilpasset det globale arbeidsmarkedet. Økt fleksibilitet er ikke en trussel mot norske arbeidstakere, men et gode for den enkelte, og et konkurransefortrinn for norske bedrifter.

Abelia anbefaler følgende tiltak:

• Offentlige og private pensjonsordninger må likestilles.
• Innskuddspensjon må gi individuelle sparemuligheter.
• Sykelønnsordningen må reformeres slik at det lønner seg å jobbe.
• Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven må harmoniseres på stillingsvern ved sykdom.
• Alle instanser som godkjenner formalkompetanse må samles under NOKUT.
• Innvandrere må få midlertidig personnummer raskt slik at de kan jobbe.
• Kartlegging av flyktningers kompetanse må skje umiddelbart etter oppholdstillatelse.
• Vi trenger tiltak for flere kvinner i teknologiske yrker og flere menn i omsorgsyrker.
• Det må innføres enklere registrering av enkeltmannsforetak slik at det blir enklere å starte for seg selv.

Arbeidsmiljøloven:

• Arbeidstidsregelverket må bli enklere å praktisere.
• Flere arbeidstakere må kunne defineres som særlig uavhengige eller delvis uavhengige.
• Grensen for nattarbeid må endres til klokken 23.00.
• Søndagsarbeid må tillates.