CTA Buttons
Your Page Title

Bærekraftig utvikling

Omstillingsbarometeret måler Norges måloppnåelse innen økonomisk, klima- og miljømessig og sosial bærekraft sammenlignet med 27 andre OECD-land. Norge rangeres som nummer 11 av 28 land på bærekraft samlet sett, opp fra 18. plass for tre år siden. Norges bærekraftsprofil kjennetegnes av store forskjeller innad i de tre underdimensjonene. Sosial bærekraft er Norges sterkeste underdimensjon, til tross for en negativ utvikling de siste årene. Dette skyldes særlig lav ulikhet, lav risiko for fattigdom og sosial ekskludering, samt relativt lav arbeidsledighet. Innen økonomisk bærekraft er det særlig den høye netto statlige formuen som styrker Norges resultat. Samtidig trekker konsentrasjonen av eksportsektoren og svake resultater på flere produktivitetsindikatorer ned. Dette illustrerer et sentralt trekk ved norsk økonomi. De finansielle ressursene er store, men resultater på flere indikatorer som sier noe om evnen til framtidig verdiskaping er svake. Den største utfordringen er klima- og miljømessig bærekraft. Her bidrar lav luftforurensning, mye selvfornyet skog, høy andel fornybar energi og relativt lave klimagassutslipp per innbygger positivt, mens høy andel fossil eksport, høyt energiforbruk, store avfallsmengder per innbygger, svak avfallshåndtering og en svak utvikling i produksjonsbaserte klimagassutslipp trekker Norges utfall betydelig ned.

44
Klima og miljømessig bærekraft

Klimagassutslipp per capita

Utvikling i utslipp av produksjonsbaserte klimagasser

Andel fossil eksport

Luftforurensing

Avfall per capita

Samlet materialforbruk

Håndtering av avfall

Energikonsum per capita

Fornybart energi-tilbud

Selvfornyet skog

Miljøeffektivitet i landbruket

44
Økonomisk bærekraft

Konsentrasjon i eksportsektoren

Arbeidskraftproduktivitetsutvikling

CO2-produktivitet

Materialproduktivitet

Energiproduktivitet

Netto statlig formue

75
Sosial bærekraft

Langtidsledige unge, 15-24 år

Langtidsledige, 25-54 år

Personer i risikosonen for fattigdom og sosial ekskludering

Andel NEET

Gini-koeffisient

betyr at Norge har gått frem mer enn 1 poeng siden i fjor, betyr at Norge har gått ned mer enn 1 poeng på indikatoren det gjelder. Det grå skraverte området i sirkelen symboliserer scoren til det beste landet på hver underdimensjon.

En konsentrert fossil eksportsektor og svak produktivitetsutvikling truer bærekraftig utvikling

Beste resultat i 2026

Omstillingsbarometeret 2026 viser at Norges styrke ligger innen sosial bærekraft, hvor Norge rangeres som land nummer tre. Den høye rangeringen skyldes særlig høy grad av inntektslikhet, lav ledighet og utenforskap blant unge og lite risiko for å havne i fattigdom og sosial ekskludering. Det er viktig å bemerke utviklingen siden fjorårets barometer er negativ for underdimensjonen sosial bærekraft. Det er spesielt høy økning i andelen unge som er utenfor arbeid og utdanning.

På enkeltindikatorer har Norge to førsteplasser og en andreplass som trekker opp poengsummen i bærekraftsdimensjonen. Norges klart sterkeste resultat er høy netto statlig formue, med en verdi i 2025 tilsvarende 428 ganger størrelsen av norsk BNP. Andreplassen går til Finland, med 61 prosent av BNP i netto statlig formue.

Den andre førsteplassen får Norge for en høy andel naturlig regenerert skog som prosent av totalt skogareal. Andreplassen får Norge for å ha høy andel fornybar energi, hvor Island er eneste land som ligger høyere enn Norge. Begge disse trekker opp Norges rangering på klima- og miljømessig bærekraft.

Dårligste resultat i 2026 

Norge plasseres svakest innen klima- og miljømessig bærekraft, som nummer 26 av 28 land. Den svake plasseringen skyldes høy andel fossil eksport, mye avfall per innbygger og dårlig håndtering av avfall, høyt energikonsum, høye utslipp av produksjonsbaserte klimagasser og et lite miljøeffektivt landbruk. Samtidig oppnår Norge gode resultater på noen indikatorer. Norge har lite luftforurensing, mye selvfornyet skog, stort tilbud av fornybar energi og lite klimagassutslipp per innbygger.

Når det gjelder økonomisk bærekraft rangeres Norge som nummer 16. Resultatet trekkes særlig opp av høy statlig nettoformue. Samtidig trekker konsentrasjonen i eksportsektoren, svak utvikling i arbeidskraftproduktivitet, og en svak CO2- og materialproduktivitet ned. Konsentrasjonen i eksportsektoren gjør norsk økonomi sårbar for endringer i olje- og gassmarkedene, og lav produktivitetsvekst svekker grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd. Evnen til å øke verdiskapingen per arbeidstime blir stadig viktigere etter hvert som demografiske endringer reduserer tilgangen på arbeidskraft.

 
Interaktiv bærekraftsvisualisering

Norge er best på sosial bærekraft, men svakest på klima- og miljømessig bærekraft

Både Sverige og Danmark rangerer klart høyere enn Norge når det gjelder bærekraftig utvikling, mens Finland rangerer under. Sverige er landet med aller høyest poengsum innen bærekraft, og har hatt førsteplassen fem år på rad.

Sveriges topprangering skyldes at landet får en poengsum nær det ledende land i alle tre underdimensjoner. Selv om utviklingen har gått i feil retning de siste par årene, presterer Sverige gjennomgående godt og unngår plasseringer i bunnen av fordelingen. Norge har derimot flere indikatorer der landet ligger helt eller nær nederst, men har samtidig to førsteplasser (Sverige har ingen). 

Sverige har et klart fortrinn sammenlignet med Norge på indikatorer som måler hvor bærekraftig nærings- og eksportstrukturen er. Indikatorer der Sverige leder an, mens Norge ligger i bunnen av fordelingen, inkluderer andel fossil eksport, konsentrasjon i eksportsektoren, utvikling i produksjonsbaserte klimagasser, miljøeffektivitet og CO2-produktivitet. I tillegg har Sverige langt mindre avfall og energikonsum per innbygger.

Når det gjelder de tre underdimensjonene er det Island som ligger på førsteplass på sosial bærekraft, Estland på klima- og miljømessig bærekraft og Irland på økonomisk bærekraft. 

Bærekraftig utvikling Norden
Underdimensjon DanmarkDanmark FinlandFinland NorgeNorge SverigeSverige
Klima og miljømessig bærekraft 60 59 44 69
Økonomisk bærekraft 56 40 44 52
Sosial bærekraft 63 61 75 72
Gjennomsnitt 60 53 54 64

Negativ utvikling innen økonomisk bærekraft skaper usikkerhet for framtidig verdiskaping

Norge rangeres som 11 av 28 land når det gjelder bærekraft samlet sett, opp fra 16. plass i 2022. Til tross for framgangen på rangeringen har den samlede poengsummen endret seg lite. Dette skyldes at flere land ligger tett på hverandre i poeng som medfører at små endringer i relative prestasjoner kan gi betydelige utslag på rangeringen.

Når det gjelder de tre underdimensjonene, er det kun sosial bærekraft som viser en tydelig endring fra fjorårets barometer, med en nedgang på tre poeng. Dette skyldes økt ledighet og utenforskap, særlig blant unge. Sammenlignet med i 2022, har imidlertid den sosiale bærekraften styrket seg med to poeng.

Det er lite endring i Norges poengsum knyttet til klima- og miljømessig bærekraft, både sammenlignet med fjoråret og 2022. På indikatornivå er det likevel flere utviklingstrekk som er verdt å merke seg. Utviklingen går i feil retning for produksjonsbaserte klimagassutslipp. Norge er landet som har hatt den svakeste utviklingen siden 2000 og er blant de få landene som fortsatt har høyere utslipp enn ved tusenårsskiftet. Samtidig rangerer Norge betydelig bedre når det gjelder klimagassutslipp per innbygger, og forbedrer poengsummen på denne indikatoren sammenlignet med fjorårets barometer. Forskjellen mellom disse to indikatorene skyldes blant annet at norske utslipp i stor grad er knyttet til utslippsintensiv produksjon, hvorav resten av økonomien i større grad er basert på utslippsfri elektrisitet sammenligned med de fleste andre land. Norge kombinerer dermed lave utslipp i hoveddelen av samfunnet med økende utslipp fra deler av produksjonen, en todeling som gir svært ulike resultater avhengig av hvordan bærekraft måles.

Økonomisk bærekraft er bærekraftsdimensjonen med mest negativ utvikling sammenlignet med 2022. Den eneste av indikatorene i denne dimensjonen som har endret seg mer enn marginalt er konsentrasjon i eksportsektoren. Norges poengsum har falt fra 40 i Omstillingsbarometeret fra 2022 til 6 i årets barometer. På tross av stor endring i poengsum, har Norge ligger stabilt som land nummer 27 på denne indikatoren. Kun Island har en mer konsentrert eksportsektor.

Norges utvikling – Bærekraftig utvikling
Endring i Norges score fra 2022 til 2026
CTA Buttons