Innovasjon

Sør-Korea er landet som rangerer helt i topp innen innovasjon og entreprenørskap. Landet får topprangering på hele tre underdimensjoner: motivasjon, privat FoU, og offentlig FoU. I tillegg ligger landet øverst på omfang av teknologiske IPR-rettigheter og har den laveste frykten for å mislykkes. 

Sverige rangerer som nummer 2 innen innovasjon og entreprenørskap, og ligger dermed godt over Norge og de andre nordiske landene. Sverige ligger helt øverst på underdimensjonen samarbeid om innovasjon og annen forretningsvirksomhet, og ligger jevnt over relativt godt an sammenlignet med de andre landene. Dette inkluderer blant annet gode oppstartsmuligheter, gode rammebetingelser, lave tariffer, relativt god tilgang på risikokapital og høye private og offentlige investeringer i FoU.

De nordiske nabolandene har en del fellestrekk når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Rammebetingelsene er generelt gode og stabile og det offentliges FoU-investeringer er høye i alle fire land, men aller høyest i Danmark. Innovasjonsaktiviteten i eksisterende næringsliv er også relativt høy i alle fire land, mens entreprenøraktiviteten er lav. De særlig store avvikene for Norge er innen underdimensjonene private FoU-investeringer og risikokapital. For disse underdimensjonene ligger våre naboland godt oppe i øvre halvdel, mens Norge plasseres i nedre fjerdedel.  

Innovasjonsdimensjonen preges av store motsetninger, og er hoveddimensjonen Norge får lavest poengsum. I årets barometer rangerer Norge som 12 av 27 land på denne hoveddimensjonen. Dette er to plasseringer opp fra fjorårets barometer, men over tid er plasseringen fallende, fra en 9. plass i 2022.

Kun tre underdimensjoner har utviklet seg i positiv retning siden fjorårets barometer, men det er forbehold knyttet til tolkningen av utviklingen for alle. Den første og andre underdimensjonen med positiv utvikling er offentlig FoU (+8 poeng) og privat FoU (+6 poeng). Disse to indikatorene er målt som andel av BNP, og fordi Norges BNP falt, skaper det en positiv utvikling. Det faktiske beløpet investert i privat FoU har økt minimalt, fra et lavt nivå. Det offentliges investeringer i FoU er nærmest uendret. Sammenlignet med i 2022, har begge disse falt i poeng.

Den siste er skattesystemets investeringsvennlighet som bedres med hele 9 poeng, og 4 plasser, fra et relativt lavt nivå. Økningen skyldes imidlertid ikke at det norske skattessystemet har blitt mer investeringsvennlig, men en forverring i andre land. Norges plassering er i hovedsak trukket ned av formueskatt, høy personbeskatning og høy MVA. Sammenlignet med i 2022 har imidlertid Norges skattesystem blir mindre investeringsvennlig sammenlignet med i andre land.

Dimensjonene med positiv utvikling siden fjoråret skyldes dermed i stor grad endringer i andre land og i BNP, mens avgjørende indikatorer for fremtidig vekst og gründeraktivitet peker feil vei.

Det er særlig tre dimensjoner som opplever et kraftig fall sammenlignet med fjoråret. Nemlig motivasjon til å starte virksomheter, faktisk entreprenøraktivitet og rammebetingelser og stabilitet.

Motivasjonsdimensjonen svekkes av redusert intensjon om å starte virksomhet og økt frykt for å mislykkes, og Norge faller fra 11. til 12. plass sammenlignet med i fjor. Når det gjelder entreprenøraktivitet ligger Norge på en 13. plass i årets barometer, ned fra 8 .plass i fjor. Når motivasjonen er fallende, er det også grunn til å anta at entreprenøraktiviteten framover vil svekkes. Begge disse dimensjonene har hatt en negativ utvikling de siste par årene, men Norge ligger bedre an enn i 2022.

De grunnleggende rammebetingelsene og stabiliteten faller fra fra 2. plass i fjor til 3. plass i år. Endringen siden i fjor skyldes i hovedsak at andre lands myndigheter blir mer effektive. Som Norges største fortrinn for å lykkes med innovasjon og entreprenørskap, er det særlig bekymringsverdig at rammebetingelsene har hatt en sterk negativ utvikling helt siden 2022. Sammenlignet med 2022 er det særlig tilliten til myndighetene og oppstartsmulighetene som har falt kraftig.