Omstillingsbarometeret 2026 illustrerer et grunnleggende paradoks i norsk omstillingsevne. Den store finansielle handlefriheten gir unike muligheter til å investere i fremtiden, men kan samtidig gjøre det lettere å utsette krevende reformer og nødvendig omstilling. Omstillingsbarometeret viser at utfordringen ikke handler om økonomi, men om evnen til å omsette det økonomiske handlingsrommet til varig konkurransekraft og bærekraftig verdiskaping.

Barometeret viser hvordan Norge ligger an relativt til 27 andre OECD-land når det gjelder forutsetninger for høy omstillingsevne. Norge fortsatt har en lang vei å gå for å møte vår doble omstillingsutfordring. Nemlig å kutte utslipp og tilpasse oss klima- og miljøutfordringer som alle andre land, og samtidig bygge nye eksportnæringer. Norge plasserer seg på 12. plass i årets barometer, og godt ligger bak de nordiske nabolandene. Sverige og Danmark topper rangeringen, med henholdsvis første- og andreplass.

Figuren over viser at Norge har en middels plassering både på de grunnleggende forutsetningene og på måloppnåelse innen bærekraftig utvikling. Sammenlignet med fjorårets barometer, er Norges posisjon bedret innen innovasjon og entreprenørskap (til 12. plass) og kompetanse (11. plass), men den har falt med én plassering innen teknologi, fra 8. plass til 9. plass. Innen bærekraftig utvikling har Norge imidlertid forbedret sin posisjonering med tre, fra 14. plass til 11. plass.

Av de grunnleggende forutsetningene er det særlig noen områder innenfor hver av de tre dimensjonene som skaper bekymring for Norges velferd framover. Tilgangen på spisskompetanse generelt er relativt lav, og andelen studenter som velger STEM-utdanning er svært lav sett i en internasjonal sammenheng. Norge har lite omfang av kunnskaps- og teknologinæringer, evner i begrenset grad å ta i bruk ny teknologi og ligger helt bakerst når det gjelder omfanget av teknologisk eksport. Samtidig har Norge et næringsliv som i liten grad investerer i forskning og utvikling, har lite tilgang på risikokapital og er mindre internasjonalt konkurransedyktig.

God økonomi, rammebetingelser og sosial bærekraft holder ikke

Det er likevel noen lyspunkter for Norge. Vi har en offentlig sektor som i stor grad evner å tilby digitaliserte tjenester og gode rammebetingelser. Videre har befolkningen gode digitale ferdigheter, deltar i stor grad i arbeidsmarkedet, og lærer gjennom hele livet. I tillegg er det norske næringslivet relativt langt framme når det gjelder samarbeid og innovasjon. 

Vi kommer heller ikke utenom Norges største særtrekk, den enorme statlige nettoformuen. Denne gir norske myndigheter en omstillingsmulighet som ingen andre land har, og trekker Norges rangering på økonomisk bærekraft opp. For økonomisk bærekraft er også arbeidskraftproduktiviteten viktig. Når det gjelder utvikling i arbeidskraftproduktivitet, ligger imidlertid Norge relativt lavt. Dette er særlig bekymringsfullt i lys av behovet for effektivisering som følge av demografisk utvikling. Videre skaper konsentrasjonen i eksportsektoren en stor sårbarhet for svingninger i olje- og gassprisene.

Den andre bærekraftsdimensjonen er Norges sterkeste, og måler sosial bærekraft. Norge har relativt få som faller utenfor og høy grad av inntektslikhet, men utviklingen over tid går i feil retning.

Når det gjelder klima- og miljømessig bærekraft rangerer Norge på 26. plass. Rangeringen trekkes særlig ned av en høy andel fossil eksport, høyt energikonsum per innbygger, økte utslipp av produksjonsbaserte klimagasser, lite miljøeffektivitet i landbruk og mye avfall som i liten grad gjenbrukes. Høyt tilbud av fornybar energi og lite luftforurensing trekker Norges rangering opp.

Kompetanse

Tilgang på kompetanse er en grunnleggende forutsetning for langsiktig økonomisk vekst, og er derfor sentralt i vurderingen av et lands omstillingsevne.

Årets barometer viser at Norge ligger midt på treet, og bak våre nordiske naboland, når det gjelder evnen til å sikre tilgang på kompetansen næringslivet trenger i framtiden. I tillegg går utviklingen går i feil retning. 

Sammenlignet med våre naboland har Norge en lavere andel med spisskompetanse (master- eller doktorgrad). Samtidig har vi en relativt lav andel studenter som tar STEM-utdanning, og utviklingen er negativ. Videre er unges grunnleggende ferdigheter svake og utvikles i feil retning. Til sammen svekker dette tilgangen på den kompetansen som skal drive omstilling og skape fremtidig verdiskaping. 

Lyspunktet er at Norge i større grad enn tidligere viser evne til å tiltrekke, men særlig beholde, internasjonale talenter.

Samlet sett rangerer Norge på 11.plass når det gjelder kompetansetilgang.

Innovasjon

For å skape et mer fremtidsrettet næringsliv er det avgjørende at nye virksomheter starter opp og at eksisterende næringsliv innoverer. I Norge ligger i utgangspunktet mye til rette for å lykkes med innovasjon og gründeraktivitet. Myndighetenes økonomiske støtte til forskning og utvikling er høy, i tillegg er rammebetingelsene gode og stabile sammenlignet med de fleste andre land. Innovasjonsaktiviteten i næringslivet og kulturen for samarbeid om innovasjon er også relativt god i Norge. 

Likevel er det en rekke faktorer som begrenser innovasjonsaktiviteten i Norge. Særlig trekkes Norge ned av manglende tilgang på risikokapital og lite private investeringer i FoU. I tillegg har vi et skattesystem som i mindre grad favoriserer næringslivsinvesteringer, sammenlignet med de andre landene i barometeret. Entreprenøraktiviteten er lav og trenden er negativ. Videre er intensjonen om å starte en virksomhet lav og fallende. Samtidig øker frykten for å mislykkes. Andelen norske virksomheter som er konkurransedyktige internasjonalt er fremdeles svært lav i internasjonal sammenheng, og utviklingen er negativ. 

Norge rangerer som land nummer 12 i dimensjonen for innovasjon og entreprenørskap.​ 

Teknologi

Norge har flere forutsetninger på plass for å lykkes innen teknologi. Befolkningens digitale ferdigheter er gode, offentlige tjenester er i stor grad digitalisert, og tilkoblingsmuligheter har hatt en rivende utvikling de siste årene. Dette har bidratt til at teknologidimensjonen er der Norges posisjonering er sterkest i årets barometer. 

For framtidig verdiskaping er det imidlertid viktig at næringslivet evner å både ta i bruk og utvikle ny teknologi. Norge plasseres fortsatt middels når det gjelder implementering av kunstig intelligens i næringslivet, og svært lavt når det gjelder robotikk. Begrenset bruk av muliggjørende teknologi henger sammen med at Norge har relativt få IKT-spesialister, både som andel av alle sysselsatte og spredt rundt i næringslivet. I tillegg er IKT-næringens verdiskaping svært lav og det er generelt svært få sysselsatte i teknologi- og kunnskapsintensive næringer. Også når det gjelder utvikling av ny teknologi faller Norge bakpå, og ender på 27. plass når det gjelder eksport av teknologi.

Norge rangerer som land nummer 8 i dimensjonen for teknologi.​ 

Bærekraftig utvikling

Omstillingsbarometeret måler Norges måloppnåelse innen økonomisk, klima- og miljømessig og sosial bærekraft sammenlignet med 27 andre OECD-land.

Norges bærekraftsprofil kjennetegnes av store forskjeller innad i de tre underdimensjonene. Sosial bærekraft er Norges sterkeste underdimensjon, til tross for en negativ utvikling de siste årene. Dette skyldes særlig lav ulikhet, lav risiko for fattigdom og sosial ekskludering, samt relativt lav arbeidsledighet.

Innen økonomisk bærekraft er det særlig den høye netto statlige formuen som styrker Norges resultat. Samtidig trekker konsentrasjonen av eksportsektoren og svake resultater på flere produktivitetsindikatorer ned. Dette illustrerer et sentralt trekk ved norsk økonomi. De finansielle ressursene er store, men resultater på flere indikatorer som sier noe om evnen til framtidig verdiskaping er svake.

Den største utfordringen er klima- og miljømessig bærekraft. Her bidrar lav luftforurensning, mye selvfornyet skog, høy andel fornybar energi og relativt lave klimagassutslipp per innbygger positivt, mens høy andel fossil eksport, høyt energiforbruk, store avfallsmengder per innbygger, svak avfallshåndtering og en svak utvikling i produksjonsbaserte klimagassutslipp trekker Norges utfall betydelig ned.

Norge rangeres som nummer 11 av 28 land på bærekraft samlet sett, opp fra 18. plass for tre år siden.