Kompetanse

Sveits rangeres øverst av 28 land i kompetansedimensjonen, og har ligget på første eller andre plass siden 2023. Landet trekkes særlig opp av høyest andel av befolkningen med spisskompetanse og sterkest tilgang på internasjonal kompetanse. Sammenlignet med fjorårets barometer er det særlig kompetanseutnyttelsen som har bedret seg, mens evnen til å beholde talenter har falt.

Samtlige av våre naboland ligger over oss når det gjelder kompetansetilgang, med 57 poeng. Kun Sveits og Japan ligger over våre naboland. Det er imidlertid store forskjeller i hvilke underdimensjoner som trekker landene opp og ned. 

Finland trekkes særlig opp av toppplassering på livslang læring og teknologiutdanning og trening, men ned av relativt lav arbeidsdeltakelse. Hele 29 prosent av voksne deltar i kurs, og 5 prosent tar høyere utdanning, mot henholdsvis 22 og 4 prosent i Norge. Også når det gjelder IKT-opplæring i arbeidslivet ligger Finland foran, med 38 prosent mot 31 prosent i Norge. Andelen som velger STEM-utdanning er rundt 30 prosent på både bachelor- og masternivå, mens tilsvarende andeler i Norge er 17 og 25 prosent. Sammenlignet med fjoråret har Finland størst forbedring innen tilgang på spisskompetanse og teknologiutdanning og trening, mens entreprenørutdanningen faller.

Sverige ligger rett bak Finland når det gjelder livslang læring og høyest av nabolandene når det gjelder andelen med høyere utdanning og spisskompetanse. I motsetning til i Norge trekkes andelen med høyere utdanning opp av en høy andel med master- og doktorgradsutdanning. Andelen med doktorgrad er indikatoren som bedres klart mest i Sverige sammenlignet med 2022. Sammenlignet med fjoråret er det høyere utdanning og spisskompetanse som bedres mest, mens entreprenørutdanningen og kompetanseutnyttelsen faller. Sverige ligger særlig lavt når det gjelder entreprenørutdanning i årets barometer. 

Danmark har vist den sterkeste overordnede utviklingen, fra 11. plass i 2022 til 4. plass i årets barometer. Sammenlignet med fjoråret er det særlig tilgangen på spisskompetanse, teknologiutdanning og trening og utnyttelsen av kompetanse som har forbedret seg, mens både livslang læring og tilgang på internasjonal kompetanse har svekket seg.

Kompetansedimensjonen i sin helhet har vært i negativ utvikling i flere år, og har falt med 7 poeng siden 2022. Det tilsvarer et fall fra 7. til 11. plass av 28 land.

Når det gjelder utviklingen av underdimensjonene, er det kun en som ikke har lavere poengsum enn i 2022. Utviklingen har vært særlig negativ for underdimensjonene entreprenørutdanning og arbeidsdeltakelse.

Fallet i entreprenørutdanning skyldes lavere vurdering av kvaliteten på norske busniess skoler, og mindre entreprenørutdanning i utdanningssystemet (både grunnskole og høyere utdanning). Fallet fortsetter i årets barometer, fra allerede lave nivå.

Fallet knyttet til arbeidsdeltakelsen skyldes en liten nedgang i norsk arbeidsdeltakelse, men særlig høyere sysselsettingsandeler i andre land.

Dimensjonen grunnleggende ferdigheter faller med 6 poeng mellom Omstillingsbarometeret i 2022 og årets barometer. Denne inkluderer resultater fra PISA, TIMSS og PIAAC. For alle tre faller Norges poengsum over tid, med størst fall i PISA-undersøkelsen. Mens voksnes generelle ferdigheter faller noe fra et høyt nivå (PIAAC), faller unges ferdigheter mye fra lave nivå (PISA og TIMSS). Resultatene peker på en utfordring som kan få betydning langt fram i tid, ettersom svake grunnleggende ferdigheter blant unge reduserer både evnen til å tilegne seg ny kompetanse og næringslivets tilgang på relevant arbeidskraft framover.

Norges plassering i dimensjonen teknologiutdanning og trening faller også fra et lavt nivå. Sammenlignet med andre land, har Norge dermed både lave realfagsferdigheter blant unge og en lav andel som velger realfagsutdanning.