Teknologi

Danmark har høyest poengsum i teknologidimensjonen, og har ligget på første plass de siste to årene med Finland like bak. Danmark får førsteplass på underdimensjonen næringslivets bruk av muliggjørende teknologier og digitalisering av offentlige tjenester, og ligger jevnt over høyt på underdimensjonene med unntak av teknologisk eksport. 

Finland trekkes også opp av næringslivets bruk av muliggjørende teknologier, og ligger på første plass når det gjelder implementering av IKT-sikkerhetstiltak, tilgang på 5G og tilgang på spisskompetanse innen teknologi. Sistnevnte er både høy og i sterk vekst som følge av at en stadig større andel virksomheter sysselsetter IKT-spesialister.

Til tross for forskjeller i samlet poeng presterer alle de nordiske landene relativt sterkt på de grunnleggende forutsetningene for digital omstilling. Sammenlignet med mange andre land kombinerer de gode tilkoblingsmuligheter, høye digitale ferdigheter og omfattende digitale offentlige tjenester.

Forskjellene ligger særlig i evnen til å omsette sterke digitale rammebetingelser til teknologisk kompetanse, teknologianvendelse og verdiskaping. Mens Norge også ligger i toppsjiktet på digital infrastruktur, innbyggernes digitale ferdigheter og digitale offentlige tjenester, henger Norge etter Danmark, Finland og Sverige når det gjelder tilgang på spisskompetanse og næringslivets anvendelse av muliggjørende teknologier. Resultatene tyder på at utfordringen ikke først og fremst er å digitalisere samfunnet, men økt anvendelse og utvikling av i næringslivet.

Teknologidimensjonen er den eneste hoveddimensjonen hvor Norges rangering faller sammenlignet med fjoråret, fra 7. plass til 8. plass i årets barometer. Over tid utvikles imidlertid teknologidimensjonen i positiv retning. Sammenlignet med 2022 er dette den eneste dimensjonen hvor Norge utvikles i positiv retning, med en økning på 11 poeng.

Sammenlignet med 2022, er veksten størst i dimensjonen tilkoblingsmuligheter. Veksten skyldes at Norge var ikke blant de aller første landene til å bygge ut 5G, men dekningen har økt svært raskt de siste årene, slik at Norge i dag ligger tett på de ledende landene i Europa.

Det er særlig næringslivets bruk av muliggjørende teknologier hvor Norge taper terreng mot de andre landene det siste året. Det skyldes i hovedsak sterk vekst i andre lands bruk av skytjenester og kunstig intelligens. Også når det gjelder digitale ferdigheter i befolkningen gjør fremgang i andre land at Norge får en nedgang i poeng og rangering. Sammenlignet med 2022, har imidlertid begge disse underdimensjonene hatt sterk vekst (se figur under).

Når det gjelder tilgang på teknologisk spisskompetanse har Norge hatt klar framgang (fra et lavt nivå) over tid, og særlig det siste året. Norge har klatret fra 13. plass til 10. plass siden fjorårets barometer. Årsaken er at flere virksomheter har sysselsatt egne IKT-spesialister og at det det generelt er flere sysselsatte med IKT-kompetanse. 

Videre har myndighetens arbeid med effektmåling, brukerinnsikt og eksempler på gjenbruk av åpene data bidratt til dimensjonen digitalisering av offentlige tjenester øker med to poeng siden i fjor, men sammenlignet med 2022 faller Norge noe fra et høyt nivå.

Norge faller stadig lenger bak de andre landene når det gjelder kunnskaps- og teknologinæringenes omfang og teknologisk eksport. Det skyldes både fall i Norge og vekst i andre land, og innebærer en absolutt og relativ forverring.

Norge har altså opplevd vekst i sysselsatte med teknologisk kompetanse rundt om i Norges næringsliv, som bidrar til økt bruk av teknologi og digitaliserings- og effektiviseringsgevinster. Norge går imidlertid glipp av vekst i kunnskaps- og teknologinæringen, som kunne bidratt til økt internasjonal konkurransekraft innen teknologi.