Øystein E. Søreide, administrerende direktør. Foto: Ilja C. Hendel
Å overlate komplekse teknologipolitiske diskusjoner til EU er en norsk paradegren. Det er på tide at vi engasjerer oss aktivt når kjørereglene for AI skrives, skriver Øystein E. Søreide.
Innlegget var først publisert i Finansavisen.
Det tok bare fem dager før ChatGPT nådde én million brukere. Etter det er kunstig intelligens for alvor blitt en del av samfunnsdebatten. Overskriftene har handlet om at «maskinene tar over». Det er en ny industriell revolusjon, selv om vi har fått mye eksamensjuks og dumme svar fra chatboten i monitor.
For det er fortsatt slik at maskinlæringsalgoritmer aldri er bedre enn dataene de er trent på. Og kunstig intelligens uten kjøreregler og kontroll vil gjenskape de skjevhetene, unøyaktighetene og fordommene vi mennesker alltid har hatt.
Kunstig intelligens (AI) vil dramatisk endre måten vi jobber og lever på. AI har potensial til å automatisere rutineoppgaver, øke effektiviteten, redusere feil og gi oss mer tid til å fokusere på morsommere og kreative oppgaver. AI kan komme til å fjerne mange arbeidsplasser, men vil også skape nye roller og muligheter vi ikke har hatt før. Det er ikke AI som kommer til å ta jobben din, men en person som bruker AI.
AI står helt sentralt for å løse konkrete samfunnsutfordringer som for eksempel raskere og enklere byggeplanlegging, smartere energisystemer, mer miljøvennlig logistikk og transport, og raskere og mer presise medisinske diagnoser. Kunstig intelligens vil være en forutsetning for å lykkes med grønn og bærekraftig omstilling. Sintef Digital, DNV og oppstartsselskapene som spinner ut fra teknologiklynger som Smart Innovation Norway i Halden er bare noen eksempler på virksomheter som jobber aktivt med å dra nytte av AI i sin daglige drift, og med å skape verdi fra AI.
AI er for alvorlig til å overlates til store selskaper og forskere alene. Som samfunn må vi enes om hvilke grenser vi skal sette for teknologien. Nylig underskrev flere tusen teknologieksperter og -ledere et opprop som ber om pause i påvente av nettopp kjøreregler. Men etiske forventninger og reguleringer av kunstig intelligens er ikke nytt. Reguleringsdiskusjonene har allerede kommet langt i EU. Dermed er det våre nærmeste naboland og handelspartnere som bidrar til å legge mange av premissene for hvordan vi vil bruke AI.
Å overlate komplekse teknologipolitiske diskusjoner til EU er en norsk paradegren. Vi må hente AI-strategien opp fra skuffen. Norge må sikre at vi forsker på AI, at vi utvikler nok ny teknologi på egen kjøl, at vi investerer i felles strukturer med våre nærmeste venner og allierte – for eksempel en fellesskandinavisk språkmodell, og at vi engasjerer oss aktivt når kjørereglene skrives.