Nøkkeltall for tech-næringen

Norsk IT-sektor..

🌆 ..består av nær 11 000 bedrifter.

👩‍💻 ..sysselsetter over 107 000 mennesker. Antallet vokser over hele landet, og sysselsettingen vokser raskere enn noen annen næring.

💰 ..står for en årlig verdiskaping på drøye 180 milliarder kroner. Verdiskaping per ansatt er 1,7 millioner kroner, noe som er høyere enn for eksempel industri, varehandel, bygg/anlegg og transport/reiseliv.

📡 ..har IT-drift, systemutvikling og telekom som de tre største næringskategoriene.

🌐 ..er liten sammenliknet med andre land og vi importerer stadig mer IT-tjenester enn vi eksporterer. I dette ligger det et potensiale for vekst. 

👩‍🎓 ..har behov for flere IT-folk, dette pekes på som det største hinderet for videre vekst.

1. Innledning

Bakgrunn

Norsk IT-sektor er i liten grad definert og analysert som næringssektor. Det finnes dermed lite systematisk kunnskap om hvilke segmenter og verdikjeder næringen består av, hvordan den utvikler seg og hvilke utfordringer den står ovenfor.

I tillegg er IT-sektoren, mer enn noen andre næringer, en kilde til vekst i andre næringer. Utvikling og vekstvilkår for IT som næring er dermed ikke bare et sektorspørsmål, men angår hele økonomien. Beregninger viser at IT-næringene samlet sett har bidratt til 80 prosent av den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i norsk økonomi i perioden 2003-2017.

Med TechNo har Abelia utarbeidet en definisjon av IT-sektoren og status med sentrale nøkkeltall. Over tid med jevnlig oppdateringer og videre analyse av nøkkeltallene, ønsker vi å bidra til mer innsikt om hvordan sektoren utvikler seg og hva den betyr for norsk økonomi. 

blobid1.jpg

Om nøkkeltall og analysene

Nøkkeltallene, som er utviklet av konsulentselskapet inFuture i samarbeid med Abelia, måler IT-sektorens utvikling og bidrag til norsk økonomi på sysselsetting, omsetning, verdiskaping og bedrifter. Analysen er basert på regnskap og foretaksinformasjon hentet fra NHOs regnskapsdatabase BedriftsNorge. Databasen bygger på regnskapstall og ansatte for alle selskap i Norge som leverer regnskap til Brønnøysundregistrene. Data fra Brønnøysund leveres av Proff.no. For medlemsvirksomheter benyttes innrapporterte årsregnskap til NHO. Databasen oppdateres kontinuering, kvalitetssikres og bearbeides av NHO. Historiske tall er basert på foretaksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

I analysen er IT-sektoren er definert utfra relevante næringskoder. I tillegg benyttes databasen Crunshbase for uttrekk av virksomheter som inngår i kategorien X-tech, dvs. virksomheter som er registrert i andre næringskoder, men som har IT som kjernevirksomhet, f.eks. EdTech, HealthTech, LegalTech. Les mer om kategoriene og definisjonen av sektoren i kaptittel 7.

I rapporten er det også tilleggsanalyser basert på offentlig tilgjengelig statistikk fra SSB, OECD, Verdensbanken mv. I disse analysene er ikke X-tech-kategorien inkludert. 

I arbeidet med TechNo har Infuture levert følgende: 

2. Nøkkeltall: Status i norsk IT-sektor

Norsk IT-sektor er i sterk vekst. Den omsatte for over 340 mrd. i 2021. Verdiskapingen er beregnet til 180 mrd. Sektoren sysselsetter over 107 000 personer i nær 11.000 bedrifter landet rundt. Tallene viser at IT-sektoren fremover vil ta en større plass i norsk økonomi.

Ulike kilder for nåtidstall og historiske tall

Nøkkeltallene bygger på flere ulike kilder: 

Nåtidstall (til venstre): BedriftsNorge (NHOs regnskapsdatabase med data fra Brønnøysund/Proff.no). Innrapporterte regnskap for 2021 (eller 2020 dersom 2021 ikke foreligger). Frist for å levere regnskap til Brønnøysundregisteret er 1. september. I tillegg er det hentet inn data for X-tech fra databasen Crunchbase. Crunchbase er en plattform for å finne bedriftsinformasjon om private og offentlige selskaper. 

Historiske tall (til høyre): SSBs foretaksstatistikk. Omsetning og verdiskaping er målt i løpende priser. 

Årsaker til avvik mellom tallene

  • Høy vekst det siste året. Veksten i IT-sektoren 2021 har vært høy pga korona-pandemien med et stort behov for digitalisering i hele samfunnet. Tallene baserer seg på siste tilgjengelige innrapporterte regnskapsdata. 
  • Inkluderer x-tech. Dataene fra BedriftsNorge inkluderer virksomhetene fra X-techkategorien. Disse er plukket ut fra databasen Crunshbase og inkludert via org.nr. I de historiske tallene fra SSB er det kun hentet data fra relevante næringskoder, les mer om kategoriene og definisjon av næringen i kapittel 7
  • Inkluderer alle virksomheter med omsetning. SSB ekskluderer bedrifter med en omsetning på under 1 mill. kroner, mens alle bedrifter med omsetning er inkl. i datene fra BedriftsNorge.
  • Inkluderer markedsrettet aktivitet i offentlig sektor. Dataene fra SSB inkluderer kun private virksomheter, mens BedriftsNorge inkluderer alle virksomheter i de relevante næringskodene,les mer om kategoriene og definisjon av næringen i kapittel 7
  • Feilrapporteringer. Data innrapportert til Brønnøysundregisteret kan ha en del svakheter. De historiske tallene fra SSB har gjennomgått en kvalitetssikring og presenteres derfor med en tidsforsinkelse på 1-2 år. Siste tall er pr. nå 2020. 
  • Andre ulikheter i avgrensninger og definisjoner. Se oversikt hos SSB.
  • Sprik mellom antall bedrifter (SSB) og bedrifter (BedriftsNorge). Antall bedrifter fra SSB ligger på et høyere nivå enn i BedriftsNorge. Det kan være ulike årsaker til det og betyr ikke at antall bedrifter har falt fra 2020 til 2021. 

 

- Høy verdiskaping

Verdiskaping – hva er det og hvordan måles det?

En sektors størrelse kan måles på ulike måter. Et vanlig mål er verdiskaping. Verdiskaping er virksomhetenes omsetning fratrukket kjøp av varer og tjenester. Dette vil tilsvare summen av lønnskostnader og driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger (EBITDA). 

  • Unngå dobbelttelling av varer og tjenester. Når man summerer opp omsetning for alle virksomhetene i en næring, kan dette føre til noe dobbelttelling dersom bedriftene er underleverandører til hverandre. Ved å bruke verdiskaping unngår vi denne problematikken fordi kjøp av varer og tjenester (underleveranser) trekkes fra omsetningen. Dette gjør det mulig å sammenligne verdiskaping på tvers av næringer eller bransjer.
  • Vise den samfunnsmessige avkastningen av næringsvirksomheten. Verdiskaping viser hvor mye som er igjen til å avlønne de viktigste interessentene i næringen, dvs. ansatte gjennom lønn, kommuner og staten gjennom skatter og avgifter, kreditorene gjennom renter på lån og eierne gjennom overskudd etter skatt.

- IT-sektoren skaper mange nye jobber

Samlet sysselsetter IT-sektoren nær 106 000 personer, eller 4 prosent av samlet sysselsetting.

Etter 2015 har sysselsettingen i sektoren vokst med hele 24 prosent og har hatt langt sterkere sysselsettingsvekst enn alle andre næringer. Til sammenlikning økte samlet sysselsetting med 6 prosent i samme periode. Veksten tiltok under koronaårene 2020 og 2021, i en tid da de fleste ander næringer opplevde sysselsettingsnedgang. 

Sysselsettingen i IT-sektoren vokser i hele landet. Selv om det er en konsentrasjon av IT-bedrifter i Oslo-området, så jobber 60 prosent av de sysselsatte utenfor Oslo.

- Handelsunderskudd på IT-tjenester

Norge har et økende handelsunderskudd på IT-tjenester.

I løpet av den siste tiårsperioden har det vært sterk vekst i både import og eksport av IT-tjenester. Norges eksport av IT-tjenester utgjorde 7,7 prosent av total tjenesteeksport i 2020. I kunnskapsøkonomier utgjør tjenesteeksport oftere en høyere andel enn eksport av produkter og råvarer, og særlig IT-tjenester er en viktig driver.  Fra de norske tallene er det et økende handelsunderskudd frem til 2020, der importen falt noe tilbake ifm. koronapandemien. Den tiltakende veksten i forkant av 2020 er et tegn på at etterpørselen etter IT-tjenester ikke kan dekkes tilstrekkelig nasjonalt og at det innebærer et potensiale for vekst. 

Hvis vi sammenligner med våre viktigste handelspartnere har Norge den laveste andelen IT-eksport som andel av den samlede tjenesteeksporten.

 

- Markedssituasjon

Markedssituasjonen oppleves som god

Markedssituasjonen for IT-bedrifter oppleves som god. Sammenlignet med andre næringer opplevde næringen en sterk positiv utvikling i koronaårene.

- Liten IT-sektor

Norsk IT-sektor er liten sammenliknet med IT-sektoren i andre land

Omstillingsbarometeret for 2021 plasserte Norge på 18. plass på indikatoren omfang av IT-sektoren i nasjonaløkonomien, mens Sverige er på 3. plass og Finland på en 8. plass.   

Norges status på teknologi og digitalisering i Omstillingsbarometeret

Omstillingsbarometerets dimensjon for Teknologi og digitalisering (ToD) måler ToD blant bedriftene (som inkluderer blant annet bruk av skytjenester og internett, samt andel bedrifter med IKT-spesialister), spisskompetanse innen emnet, ToD i befolkningen (internettbruk og ferdighetsnivå), omfanget av IKT-sektoren, digitalisering av offentlige tjenester, samt tilkoblingsmuligheter.

Les mer om hvordan Norge skårer her 

3. Infrastruktur og næringsutvikling

Hvorfor er høyhastighetsnett viktig?

Tilgangen på høyhastighetsnett er viktig for bedrifters og enkeltpersoners mulighet for å delta i samfunnet gjennom jobb, frivillige aktiviteter og konsum av kultur. Bredbånd har blitt en integrert og nødvendig del av bedriftenes forretningsmodell, sikkerhet og markedskommunikasjon.  

Abelia har sammen med en rekke andre samfunnsaktører tatt til orde for å realisere gigabitsamfunnet, definert som at minimum 95 % skal ha tilgang til internett med minimum 1 gigabit nedlastningskapasitet. NKOM – Norsk kommunikasjonsmyndighet utarbeider årlig statistikk på tilgang til internett i Norge. Statistikk fra NKOM viser at 86 % av husholdningene i dag har mulighet til gigabit-tilkobling.  

Statistikken viser også at dekningsgraden varierer mye fra fylke til fylke. Eksempelvis er det kun Oslo som oppnår målsettingen om minimum 95 % dekningsgrad. Fylkene med dårligst dekningsgrad er Møre og Romsdal, Troms og Finnmark, samt Innlandet.  

Her kan du lese hele gigabitrapporten ➜

Hvor stort er verdiskapingspotensialet for Norge innen data?

Menon-rapporten "Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av?" gjennomførte en analyse av verdiskapingspotensialet for Norge knyttet til ressursen data. Rapporten gjør en samlet vurdering av ulike studier som viser at dataøkonomiens potensiale i sammenlignbare land. Studiene viser at dataøkonomien utgjør omkring fire prosent av landenes BNP og tre prosent av arbeidsstyrken. Dersom samme størrelse er gjeldende for Norge, vil det gi en årlig verdiskaping tilsvarende 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100 000 arbeidsplasser på tvers av næringer. Menon konkluderer med at nye muliggjørende teknologier som stordataanalyse og kunstig intelligens legger til rette for en ny data-æra. I årene fremover mot 2030 vil Norge kunne realisere store økonomiske verdier fra ressursen data. Potensialet for databasert verdiskaping vil kunne nå 300 milliarder kroner i 2030. 

Her kan du lese hele rapporten ➜

Datasenternæringens størrelse og betydning

Datasenternæringen er i norsk sammenheng en ung næring, som har vokst kraftig de siste årene. Et datasenter er ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en installasjon hvor digitale tjenester prosesseres og lagres. 

Datasenternæringen i Norge er foreløpig ganske liten, men norske fortrinn som areal, kaldt klima og billige og rene innsatsfaktorer gjør at Norge er et attraktivt land for å etablere og drifte datasentre.  

En analyse bestilt under Solberg-regjeringen identifiserer tre typer datasentre som har ulike driftsformer, eierskap for ulike formål.  

  • Den vanligste formen for datasenter er det som kalles colocation-datasentre, altså datasenterinstallasjoner som driftes av datasenteroperatører.  
  • En annen type datasenter er hyperscalesegmentet. Hyperscaledatasentre er svært store installasjoner som brukes for lagring og prosessering av data i selskaper som behandler svært store datamengder. Det er foreløpig ikke bygget ut datasentre i Hyperscalesegmentet i Norge.  
  • Til sist har vi edge-datasentre. Edge-installasjonene er den minste typen datasentre, som krever desto mindre innsatsfaktorer, og er gjerne eiet og driftes av teleselskaper eller store IT-operatører.  

Fremtidens teknologier vil stille store krav til lagring av store mengder datasett, samt et større behov for fysisk nærhet mellom data og bruker, dette gjelder spesielt for operasjoner som krever rask respons mellom bruker og data. Eksempelvis kan dette gjelde for automatiserte og autonome trafikksystemer eller i fremtidens helsetjeneste som krever høy og rask presisjon over avstand. 

Tallene fra 'TechNo'-rapporten viser at datasenternæringen i Norge utgjorde hadde en omsetning på ca. 2 milliarder kroner, og har en direkte sysselsetting på 600 ansatte. Ettersom tilgang på stabile data blir langt viktigere for næringsutvikling i tiden fremover er det grunn til å tro at den reelle sysselsettings- og verdiskapingsmessige ringvirkningen av datasentrene er langt høyere.  

Analysen gjennomført av Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår at datasenterindustrien i Norge kan understøtte 15,000 ansatte og et bidrag til BNP på NOK 18,9 milliarder i 2030. 

Her kan du lese hele analysen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

IT-næringen bidrar med mer forskning og utvikling enn andre næringer

Statistikk viser at mange IT-selskaper er inne på listen over verdens mest FoU-intensive selskaper, med Google-morselskapet Alphabet på topp. IT-næringen er en av næringene med høyeste utgifter til FoU-arbeid.  

Forskningsrådet utarbeider årlig indikatorrapporten som måler Norges FoU-innsats på en rekke ulike områder. Statistikken fra Forskningsrådet viser at IT-tjenester er den desidert største utføreren av FoU i næringslivet med investeringer på nesten 7 milliarder kroner i 2019. 

IT er også et viktig teknologiområde for FoU innen en rekke bransjer og sektorer. Ifølge Forskningsrådets indikatorrapport utgjorde IT 54 prosent av næringslivets driftsutgifter til FoU i 2019. Dette er også en økning fra tidligere år. Det er særlig Finans og forsikring, IT-tjenester, forlagsvirksomhet en stor andel av FoU-innsatsen er konsentrert om IT. Også arkitektur, elektronisk industri og utvinning av råolje og naturgass er IT-utgiftene betydelige. 

Les mer i Forskningsrådets indikatorrapport

4. Stadig økende behov for IT-kompetanse

IT-kompetanse blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, ikke bare i IT-næringene.

NHOs kompetansebarometer viser at 2 av 3 virksomheter mangler IT-kompetanse. Digital sikkerhet, stordatanalyse og digital kommunikasjon er de viktigste behovene. I en medlemsundersøkelse i april svarer 75 prosent av IT-bedriftene at mangel på kompetent arbeidskraft er til hinder for videre vekst.

Les mer om IT-kompetansegapet her ➜

 

IT-rådgiverne tetter kompetansegapet

Rådgiverne er sentrale i krysspollineringen av norsk næringsliv. De sikrer læring på tvers av etablerte næringsstrukturer, fører til økt innovasjon og sikrer at bedriftene kan være med på det digitale kvantespranget norsk næringsliv må igjennom. IT-rådgivere bistår en rekke ulike aktører med like og ulike problemstillinger, og har med dette en unik mulighet til å utnytte erfaringer fra prosjekter på tvers av næringer og sektorer til å utvikle egen ekspertise.  

Denne ekspertisen kan være krevende og lite lønnsomt å utvikle internt i én virksomhet, fordi behovet er avgrenset til et enkelt prosjekt eller et begrenset tidsrom. Enkeltvirksomheter har heller ikke samme mulighet til å utnytte erfaringer fra tilsvarende prosjekter og holde seg oppdatert på utviklingen innen et fagområde som ligger utenfor bedriftens kjernevirksomhet. Rådgivernæringen og bruk av deres tjenester bidrar dermed til at kunnskap og erfaring spres på tvers av bedrifter, næringer og sektorer. Rådgiverne er en viktig buffer for å dekke det kroniske kompetanseunderskuddet i arbeidsmarkedet. For eksempel har den pågående digitaliseringen av økonomi og samfunn, og det vedvarende kompetansebehovet dette skaper i både privat og offentlig sektor, vært en tydelig driver i veksten av IT-tjenester og bidratt til spredning av digital kompetanse

Les mer om rådgiverne her

5. Trender og utviklingstrekk

I arbeidet med TechNo og i samtaler med medlemsbedrifter i Abelia har det vært diskutert hvilke utviklingstrekk som vil være viktige for IT-sektoren i tiden fremover, samt drivere og bremsere for disse. Hovedtrendene omfatter at internett vil bli oppslukende, datadrevet innsikt vil inntre både på jobb, i byer og i hjem, og at fremtidens kunnskap og kompetanse vil treffer IT-sektoren på nye måter. Til sammen utgjør dette tre store linjer av trender som vil påvirke næringen:

Oppslukende opplevelser kan bli fremtidens internett og muliggjøres av IT-teknologi i modningsfasen

Flere trender peker i retning av at IT-teknologi i større grad skal bli oppslukende og at vi skal «bo på nettet». De store tech-gigantene, representert av blant annet Facebook, Microsoft og Google, satser stort på konseptet metaverse der vi kan utfolde oss i en fullstendig 3D-realisert digital verden som eksisterer utenfor den vi lever i. Ved hjelp av IT-teknologi som virtual reality (VR), kunstig intelligens (AI), blockchain, 5G og edge computing spås multiverset å kunne være den neste evolusjonen innenfor internett. 

Elementer som underbygger denne trenden inkluderer blant annet at dagens brukere har økt digital kompetanse og et økt behov for digitale samarbeidsverktøy, at teknologien som ligger til grunn for en slik utvikling begynner å bli moden, og det faktum at stadig flere selskaper investerer i slike løsninger.  

Brukere med økt digital kompetanse og økt behov for digitale samarbeidsverktøy 

Vi bruker en stadig større del av tiden vår i digitale flater og sosiale medier. I 2020 brukte vi i snitt 3 timer og 22 minutter på internett hver dag, noe som utgjør en økning på 133 % siden 2010 og 16 % siden 2019. Andelen av den norske befolkningen som bruker sosiale medier daglig eller nesten daglig har økt i alle aldersgrupper mellom 2015 og 2019, og økningen er størst for eldre aldergrupper – aldersgruppen 55-64 år har hatt en økning på 76 %. Tendensen til økt tidsbruk i digitale flater er også fremtredende i de digitale spillenes verden. I aldersgruppen 25-44 år økte tiden brukt på digitale spill en gjennomsnittsdag med 19 % i perioden 2016 til 2018. De eldre aldersgruppene følger også etter – 46 % av foreldre spiller dataspill, og blant foreldre på 50+ år spiller 35 % dataspill. Mye tyder på at store deler av befolkningen både har høy digital kompetanse og en preferanse for å tilbringe tid i digitale flater, og utgjør et lovende utgangspunkt for etablering av ulike former for metaverse. 

images6xs.png

Figur 1: Andel av den norske befolkningen som bruker sosiale medier daglig eller nesten daglig 

Økt tidsbruk i digitale flater påvirker ikke bare fritiden vår – vi samarbeider i stadig større grad ved hjelp av digitale verktøy også på jobb. Koronapandemien har akselerert denne utviklingen og skapt et behov for bedre og mer fleksible samarbeidsverktøy. Nærmest 80% av arbeidere* rapporterer at de bruker digitale samarbeidsverktøy i 2021, hvilket representerer en økning på 44 % fra 2019. Behovet ser heller ikke ut til å stoppe etter pandemiens slutt. 56% av de yrkesaktive i Norge har mulighet til å gjøre hele eller deler av jobben hjemmefra, og kun 5% rapporterer at de aldri mer ønsker å ha hjemmekontor etter pandemien. I fremtiden kan metaverse bli en viktig og integrert del av måten vi samhandler med hverandre på – Bill Gates predikerer at innen 2-3 år vil de fleste Zoom-møter være migrert til metaverset. Utsagnet kan påstås å ha et noe optimistisk tidsperspektiv, men det derimot liten tvil om hvilken retning utviklingen beveger seg i. 

Metaverse-teknologi er i modningsfasen og stadig flere bruksområder ser dagens lys 

Teknologi tilknyttet oppslukende opplevelser begynner å bli moden for utbredt bruk. Markedsstørrelsen for AR og VR, som vil være en integrert del av metaverse, forventes å øke med 867 % mellom 2021 og 2024. I tillegg vil teknologi som tingenes internett, blockchain og edge computing være sentrale i utviklingen. 

imageh9mmd.png

Figur 2 - Prognostisert markedsstørrelse for AR og VR frem mot 2024 (mrd. amerikanske dollar) 

Denne typen teknologi benyttes allerede av flere aktører for å fremme effektivitet og brukeropplevelse. Ludenso er en norsk aktør innenfor EdTech og benytter AR-teknologi for å berike lærebøker i skolen med interaktive og visuelle elementer. BMW Group bruker Nvidias metavers, Omniverse, for å redusere produksjonstid og forbedre produktkvalitet ved hjelp av smart produksjon. Et annet eksempel er knyttet til det ledende biofarmasøytiske selskapet Pfizer, som ved pandemiens startskudd kunne rulle ut eksterne samarbeidsverktøy på to uker, slik at ansatte kunne øve med globale fageksperter ved hjelp av AR integrert i smarte briller 

USA baner vei mens Norges utvikling ligger noe bak resten av Skandinavia 

Flere av de store tech-gigantene jobber nå med å lansere sine metaverse-plattformer. Markedsstørrelsen for metaverse forventes å øke med 1577 % mellom 2020 og 2024. Microsoft lanserer Mesh i 2022 der man skal kunne samhandle med mennesker i virtuelle møterom som en digital 3D-versjon av deg selv. CEO av Facebook, Mark Zuckerberg, endret selskapets navn til Meta i Oktober 2021, for å reflektere selskapets ambisjoner om å vokse forbi sosiale medier til metaverse. Det er USA som baner vei for denne utviklingen – blant andre store selskaper som investerer i metaverse-løsninger finner man hovedsakelig amerikanske selskaper, som Roblox, Autodesk, Amazon og Google. 

imageudf.png

Figur 3 - Prognostisert markedsstørrelse for metaverse frem mot 2024 (mrd. Amerikanske dollar)

Norden scorer høyt på spisskompetanse innen IKT og spillutvikling - to områder som vil være svært viktige i utviklingen av metaverse. Norge henger dog noe etter våre naboland på disse områdene, særlig innenfor spillutvikling, der Sverige og Finland ligger i front med hhv. 35,5 MNOK og 25,7 MNOK i omsetning i 2020, mot Norge på 0,4 MNOK (figur 4). Det er flere årsaker til at Sverige og Finland ligger i front på disse områdene. Kompetanse er en viktig driver, og her skiller Finland seg ut. Finland har over 20 universiteter som tilbyr spillutvikling, og tiltrekker seg talenter fra andre land. Det etablerte næringslivet i Finland og Sverige legger også bedre til rette for denne typen utvikling, der selskaper som Nokia, Skype og Ericsson har gitt et sterkt teknologisk fundament for bransjen.  

imagers17h.png

Figur 4 - Omsetning for spillindustrien (mNOK)

Datadrevet innsikt utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller og bidrar til å viske ut skillet mellom det fysiske og det digitale

Mye tyder på at datadrevet innsikt og smartteknologi blir en integrert del av både arbeidsplassen, bylivet og hjemmet. Kunstig intelligens kan uføre enkelte arbeidsoppgaver bedre enn både leger og advokater, og sensorer og smartteknologi bidrar til å viske ut skillet mellom det fysiske og det digitale både på oljeplattformer og i hjemmet. Utviklingen drives hovedsakelig frem i Kina og USA. 

Kunstig intelligens trer inn i flere bransjer, og har høyere presisjon enn fagekspertene 

Kunstig intelligens (AI) setter sitt preg på stadig flere bransjer, og helsesektoren er en av dem. Maskiner utstyrt med AI blir stadig bedre diagnostikere, og utviklingen støttes av sterk vekst i investeringer. Et eksempel på dette kommer fra Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) i Oslo, hvor et team med forskere, utviklere og laboratoriepersonell har anvendt AI for å beregne utvikling av tarmkreft. De benyttet AI for å analysere 17 millioner bilder fra 4500 pasienter med tykk- og endetarmskreft, og resultatene viste en 62 % økning i treffsikkerhet på diagnose med kun 3 minutter brukt per undersøkelse. I tillegg ble andelen med uavklart diagnose redusert fra 80 % til 12 %. Et annet eksempel er Verily som har utviklet en AI-algoritme for å predikere sannsynligheten for at en pasient vil rammes av hjerteinfarkt eller slag innen fem år, basert på bilder av pasientens netthinne. Algoritmen gir like gode resultater som standardmetoder uten at det er behov for blodprøver.  

imagetrsr.png

Figur 5 - Sterk vekst i AI-investeringer innen helse 

AI har også satt sitt preg på advokatbransjen. Case Cruncher, et AI-program utviklet av fire jusstudenter på Cambridge, kan predikere utfallet av saker med høyere treffmargin enn advokater. I en konkurranse mellom Case Cruncher og 100 advokater, der de vurderte 800 forsikringssaker, predikerte AI-programmet riktig utfall i 87 % av sakene, mens advokatene predikerte riktig i 66 % av sakene 

I tillegg til å utfordre eksisterende bransjer, har AI og kunstig intelligens lagt grunnlaget for fremvekst av nye bransjer og forretningsområder. Et eksempel er markedsføringsmaskineriet til Facebook som, basert på data brukere legger igjen, kan oppnå bedre kjennskap til brukeren enn hens aller nærmeste. Kraften i denne dataen kan eksemplifiseres ved en AI-modell som ble utviklet av forskere ved University of Cambridge og Stanford University. Modellen kan bedømme personligheten til Facebook-brukere med høyere grad av nøyaktighet enn venner og familie – kun basert på Facebook-aktivitet. Algoritmen ble testet på mer enn 17 000 Facebook-brukere, som gjennomførte en personlighetsundersøkelse og ga forskerne tilgang til deres «likes». Undersøkelsen vurderte hver bruker på ulike personlighetstrekk, og deretter sammenlignet forskerne resultatene med forsøkspersonenes Facebook-aktivitet for å etablere koblinger mellom «likes» og spesifikke personlighetstrekk. Flere av brukernes venner, kolleger og familiemedlemmer fullførte i tillegg en spørreundersøkelse knyttet til brukernes personlighet, og til sammen utgjorde dette over 86 000 respondenter. Gitt nok data, var algoritmen bedre i stand til å forutsi personlighetstrekk enn noen av de menneskelige deltakerne. 

image341n2.png

Figur 6 - Antall "likes" modellen trengte for å forutsi personligheten til brukeren bedre enn bekjente 

Skillet mellom det fysiske og det digitale viskes ut 

Sensorer, smartteknologi og kunstig intelligens anvendes i økende grad i byer og hjem, og bidrar til at skillet mellom det fysiske og det digitale viskes ut. Byutvikling utgjør et av flere områder der sensorer og nye teknologiske løsninger kan bli sentrale byggeklosser. Norske SpaceMaker har eksempelvis utviklet en arkitekturløsning som gir forslag til arkitektonisk utforming tilpasset grunnforhold basert på AI. Selskapet startet opp i 2016, og i 2020 ble de solgt til Autodesk for 2.4 milliarder norske kroner. Et annet eksempel på sammensmeltningen av det fysiske og det digitale er bruk av digitale tvillinger, der konseptet går ut på å gjenskape digitale versjoner av fysiske objekter. Den digitale tvillingen vil, gjennom å hente og analysere data fra det fysiske objektet, understøtte bedre, datadrevet beslutningstaking. Equinors digitale tvilling Echo brukes til å effektivisere en rekke prosesser som tidligere ville krevd mange turer mellom kontor og plattform, uoversiktlige endimensjonale tegninger og flere dyre tabber. Per 2020 er den digitale tvillingen installert på et tosifret antall installasjoner, og i følge selskapet har den gjort det mulig å redusere arbeidstiden ved Johan Sverdrup-feltet med femti prosent. Digitale tvillinger har også inntatt kommune-Norge. Nordic Media Lab har utviklet en digital tvilling av Halden som blant annet kan brukes for å simulere trafikkmønster og avvikling av store arrangementer. 

Utviskingen av skillet mellom det fysiske og det digitale skjer også i form av smartteknologiens inntreden i våre hjem. Dette ser vi blant annet i form av smarte lyspærer, smartere sikkerhetsløsninger, samt i tjenester som kontaktløs levering innenfor døren ved hjelp av smarte låser. Smartteknologi har allerede inntatt norske hjem i stor grad, og andelen norske husholdninger med smartteknologi forventes å øke med 66 % mellom 2020 og 2024 

imageg4a7r.png

Figur 7 - Forventet økning i andelen norske husholdninger med smartteknologi

USA og Kina ligger langt foran resten av verden 

Utviklingen mot et mer datadrevet samfunn drives hovedsakelig frem i USA og Kina. En forutsetning for å utvikle denne typen løsninger er tilgang til data. Mengden data i verden er i sterk vekst, og fra 2001 til 2020 økte antall exabyte data i verden fra 1 til 40.000. Mengden data som ble opprettet og replikert hadde i tillegg en uvanlig høy vekst i 2020 på grunn av den dramatiske økningen i antall personer som jobber, lærer og underholdes hjemmefra. USA og Kina eier store deler av denne datamengden, og det forventes at de i 2030 vil eie så mye som 30 % av verdens data. USA og Kina er i tillegg til dette landene med sterkest vekst i AI-utvikling. Fra 1997 til 2017 stod USA og Kina til sammen for over 60 % av verdens AI-patentsøknader.

imagew5tgk.png

Figur 8 - Antall exabyte data i verden

imagee9ssj.png

Figur 9 - Andel av verdens patentsøknader fordelt å land 

Kompetansemangel i IT-næringen og nye krav til fremtidens kompetanse og læring

Flere steder ser man en økende mangel på IT-kompetanse og –ressurser, og det settes nye krav til kompetanse for å møte fremtidens behov. IT-næringen vil i den forbindelse være en sentral bidragsyter til hvordan vi tilegner oss ny kunnskap. 

Kompetansemangel 

I arbeidet med rapporten ble flere bedrifter innen IT-næringen bedt om trekke frem hvilke utviklingstrekk de opplevde som relevante for seg og sin bransje, og mange av disse trakk frem mangelen på IT-kompetanse. Dette inntreffer flere steder i verden. USA hadde en mangel på over 150.000 data scientists i 2018. Etterspørselen hadde da økt med 29 % på et år, og 344 % siden 2013. Kompetansemangelen er også et problem i Norden. I Sverige forventes det en mangel på 70.000 IT-ressurser innen 2024. Tilsvarende tall for Norge er estimert til å være 40.000. For Norge ser vi i tillegg at tall på sysselsatte IKT-spesialister, som andel av total sysselsetting, har hatt en relativt svak økning, spisskompetansen innen teknologi og digitalisering har falt, og andelen teknisk utdannede blant det totale antallet utdannede er synkende. Videre vurderes kvaliteten på teknologifag som svakere enn tidligere, til tross for at Norge generelt har høy kvalitet på utdanning og sammen med Danmark kommer best ut på rangeringen over utdanningskvalitet i de nordiske landene 

Som et resultat av digitalisering og økt endringstempo, ser vi at den kunnskapen vi tilegner oss i dag blir stadig raskere utdatert. For ingeniørfag estimeres halveringstiden for kunnskap å være 3-5 år. Kortere halveringstid på kunnskap setter nye krav til kontinuerlige læringspåfyll gjennom hele livet, såkalt livslang læring. Norge kan se ut til å ha bedre forutsetninger for å lykkes med livslang læring sammenlignet med våre naboer i EU – i perioden 2010 til 2015 utgjorde deltagelse i læring for voksne ca. 20 % i Norge, hvilket tilsvarer det dobbelte av gjennomsnittet for EU.  

Fremtidens læring 

Mye tyder på at IKT-næringen vil komme til å bli en sentral bidragsyter for hvordan vi tilegner oss ny kunnskap. Et illustrerende eksempel er digitalisering av læremidler. Bruk av AR-teknologi kan gjøre det mulig for studenter å se digitale figurer og illustrasjoner som supplement til lærebøker og/eller fysiske gjenstander, og bidrar dermed til å gjøre undervisning mer interaktiv og levende. NTNU på sin side bruker VR-teknologi i undervisning av helsepersonell for å simulere hendelser som ikke ville vært mulig tidligere, og som dermed styrker helsepersonellet når de skal utføre tilsvarende behandling på faktiske pasienter. Bruk av slik teknologi gjør seg også gjeldende for læring innen etablert næringsliv, eksempelvis innen montering og vedlikehold. Tester gjennomført av General Electric viser at AR kan øke produktiviteten ved montering av vindturbiner med 34 prosent allerede etter første gangs bruk 

Digitalisering sørger for at muligheter for læring stadig blir mer tilgjengelige. Vi ser blant annet at det bygges digitale økosystem for læring, der edX, en nettbasert læringsplattform utviklet av Harvard og MIT, utgjør et eksempel. De tilbyr nettkurs innen en rekke fagfelt, har over 3000 kurs og 1,4 millioner akkrediteringer blant sine 35 millioner brukere. Koronapandemien har akselerert utviklingen av denne typen digitale økosystemer. Læringsplattformen edX fikk 5 millioner nye brukere i april 2020, tilsvarende alle nye brukere i hele 2019. I slike økosystemer kan studentene avlegge mikroeksamener etter fullførte nettkurs og etter hvert sette dem sammen til en mikrograd eller en fullverdig mastergrad. I tillegg samarbeider flere av aktørene på tvers for å komplementere hverandres tilbud. MIT samarbeider for eksempel med andre utdanningsinstitusjoner, og kan på denne måten tilby sine studenter å få godskrevet MITs mikromastere som del av en fullverdig mastergrad hos en rekke institusjoner internasjonalt. 

En rekke faktorer kan klassifiseres som drivere for de tre overnevnte utviklingstrekkene, og andre faktorer bremser utviklingen. Faktorene kan være relatert til teknologi, brukerpreferanser, markedet og regulatoriske krav. Et utvalg av disse presenteres her:

Drivere ✔️

5G og edge computing 

5G, eller 5. generasjons mobilnett, er en tjeneste som kan leveres på basis av en større samling av teknologier og infrastruktur i et komplekst økosystem. 5G lover å gi enda raskere mobilnett på nivå med fibernettet, samt å tilby pålitelig kommunikasjon med lav forsinkelse og høy ytelse42, men bruksområdene begrenser seg ikke til mobilbruk. Et mål med 5G er at maskiner, eller smarte dingser, skal kunne snakke sammen i sanntid. Dette muliggjør nye og smartere forretningsmodeller, bedre brukeropplevelser gjennom datadrevet problemløsning og sammenkobling av bransjer på nye måter. For å oppnå maskinkommunikasjon i sanntid er man også avhengig av teknologien lokal databehandling eller edge computing. Edge computing er databehandling som skjer på eller nær kilden til dataen, slik at data både lagres og prosesseres i utkanten av nettet der informasjonen trengs, og ikke må hentes fra en server tilhørende en skyplattform langt unna. Det betyr ikke at skyen forsvinner, men at skyen kommer til deg43. 

Både 5G og edge computing treffer flere av utviklingstrekkene, men vil være særlig viktig for utvikling av metaverse og oppslukende opplevelser, samt være en driver for teknologi som visker ut skillet mellom det fysiske og det digitale.  

Blockchain og kryptovaluta 

Blockchain er en teknologi som muliggjør sikre transaksjoner mellom ulike aktører uten bruk av en sentralisert «megler». En blockchain er en distribuert database der alle nodene i nettverket til enhver tid sitter på den samme informasjonen. Det faktum at den er distribuert betyr at det ikke finnes noen sentral enhet som kontrollerer systemet. Det går heller ikke an å endre informasjonen uten at flertallet av deltakerne i nettverket er enige om at en endring er i tråd med de forhåndsdefinerte reglene som gjelder for en transaksjon. Bruksområder for teknologien strekker seg fra finans i form av overføring av midler, sikker stemming ved valg, til sporing av varer i verdikjeder på tvers av aktører. Kryptovaluta er basert på blockchain-teknologi, og er samlebetegnelsen på digital valuta som for eksempel bitcoin og ethereum44 

Både blockchain og kryptovaluta spås å være viktige teknologier i metaverse, og vil også være en forutsetning for mange av løsningene som anvendes for å viske ut det fysisk/digitale skillet i byer og hjem.  

Bremsere ❌

Cybersikkerhet 

Ny teknologi medfører nye cybertrusler. Det er ubestridt at slike trusler kan få store konsekvenser for samfunnskritiske virksomheter. I dag ser vi at risikoen for digitale trusler har økt ytterligere som følge av at ansatte har hjemmekontor for å forhindre smittespredning av koronaviruset45.

Nye cybertrusler vil kunne oppstå i forlengelsen av nye teknologiske løsninger innenfor alle utviklingstrekkene, og vil kunne bidra til å bremse utviklingen av disse.  

Regulatoriske krav 

Med større mengder data kommer også større ansvar. Nye regulatoriske krav fra myndigheter fra ulike hold vil i stor grad kunne påvirke utviklingstrekkene beskrevet i denne rapporten. GDPR er et viktig eksempel på en slik regulering.

Årsrapporten til Meta (tidligere Facebook) for 2021 understreker at dersom lovgivningen i EU endrer reguleringene for datautveksling mellom EU og USA mot det strengere, hvilket er oppe til vurdering, vil de ikke lenger være i stand til å tilby flere av sine produkter og løsninger i EU46. Dette kan potensielt bremse adopsjon av metaverse-løsninger og andre teknologiske løsninger i EU, som ofte utvikles av aktører i USA eller Asia.  

6. Stemmer fra norsk tech

Tine Austvoll Jensen

CEO, Google Norge

Tine leder den norske avdelingen til Google. Selskapet har cirka 100 ansatte i Norge og er svært opptatte av den teknologiske utviklingen i Norge, Europa og hele verden.

Hun har over 20 års erfaring fra mediebransjen og digitalisering i inn- og utland. tidligere har hun vært administrerende direktør i Discovery Networks Norge, samt. jobbet i MTG, Viasat, Canal Digital og i Schibsted ASA.

 

 

 

Hva mener Tine Austvoll Jensen?

  • De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er Googles bidrag til utviklingen? 

Googles bidrag skjer på flere fronter. I kjernen av vårt oppdrag, ligger misjonen om å organisere verdens informasjon, og gjøre den universelt nyttig og tilgjengelig. Gjennom tjenester som Søk og Maps finner folk frem til en rekke norske varer og tjenester hver eneste dag. I tillegg tilbyr vi et rimelig, enkelt, og effektivt annonseverktøy, som lar bedrifter nå potensielle kunder i inn- og utland uavhengig av størrelsen på markedsbudsjettene sine. I økende grad bygger også norske selskaper sin suksess på våre skytjenester. 

 

  • Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det foregår for øyeblikket viktige diskusjoner på Europeisk nivå om hvordan vi skal regulere internettet. Det er nødvendige og etterlengtede initativer, men det er viktig at de også legger til rette for innovasjon, fremfor å legge begrensninger på den. 

 

  • Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Det er umulig å komme unna bærekraft som helt essensielt for hele samfunnet, inkludert IT-sektoren. Forventninger fra forbrukere finnes allerede, og strengere formelle krav fra myndigheter er på vei. Ved å for eksempel gjøre datasentrene våre hundre prosent fornybare, vil andre selskaper kunne bygge sine produkter og tjenester på helt grønn datakraft - et viktig steg for å løse utfordringen med behov for øke verdiøkning på en bærekraftig måte. 

Andreas Beining

Co-founder & CEO, Beining & Bogen

Andreas har mer enn 17 års erfaring innen design og brukervennlighet, både på gjennomførende og ledende nivå i organisasjoner som Microsoft og OMG.

Han har jobbet med Godt Brød, TVNorge, Forbrukerrådet og en rekke smarthus-apper for blant annet ASSA Abloy og andre leverandører. I tillegg har han vært foreleser i grensesnittdesign på Høgskulen i Volda og Høyskolen Kristiania.

Hva mener Andreas Beining?

  • De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Vi har undervist i apputvikling og design på NITH, Westerdals, Høyskolen Kristiania og Høgskulen i Volda siden oppstarten av Beining & Bogen i 2016. På denne måten bidrar vi til økt kompetanse i bransjen. I tillegg, har vi ansatt mange av studentene som vi har lært opp. Det å begynne hos oss vil da bli en fortsettelse på utdannelsen. 

 

  • Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det største hinderet er mangel på IT-kompetanse og at det ikke utdannes nok folk. Her må det flere studieplasser til og ikke nødvendigvis kun heltidsstudier, men også innovere ved å tilby online-kurs og studier, o.l.. Private og offentlige aktører må tørre å ansette selv de som ikke nødvendigvis har Bachelor- eller Mastergrad. Vi mener at det viktigste er at man er lærevillig og at bedriften satser på fagutvikling og læring på arbeidsplassen. 

 

  • Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Alle virksomheter bruker IT som en del av arbeidshverdagen, men det vil ikke være alle som har ressurser eller mulighet til å bygge et eget fagmiljø på alle områder. Det er derfor behov for både in-house utviklere og å hente inn ekstern kompetanse. Da man må ikke vær redd for å hente inn ekspertise! 

Ingrid Skrede

CMO, Ludenso

Ingrid har studert entreprenørskap og er ingeniør. I dag er hun chief marketing officer i Ludenso.

Selskapet er et edtechselskap, og lager læringsverktøy ved hjelp av augmented reality og faller under x-techkategorien i TechNo. Ludenso jobber tett opp mot læringsinstitusjoner.

Tidligere steg i hennes karriere har vært i ClimateLaunchpad og Moviemask. 

 

 

Hva mener Ingrid Skrede?

  • De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby for noen spesielt interesserte til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Vi i Ludenso jobber for å øke engasjement og læreglede, og har så langt bidratt til at 10,000+ unge har fått utforske og skape lærerike opplevelser i AR. 

 

  • Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Talent. Vi trenger å satse på at flere unge og voksne tør å satse på karrierer innen teknologi, og at de ser hvilke samfunnsutfordringer som kan løses ved hjelp av teknologi. 

 

  • Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

Det økende fokuset på mangfold og inkludering. IT-bransjen vil framover preges av et bredere spekter av talenter, stemmer og synspunkt. Dette blir bra for business, og bra for kulturen! 

Jon Christian Hillestad

VP, Telia Business

Jon Christian har jobbet i Telia-konsernet siden 2007, og er i dag Direktør for Telia Bedrift.

Han hadde før dette rollen som ansvarlig for IT- og produktutvikling i Telia Company i samtlige land i Norden og Baltikum. Tidligere har Hillestad vært partner i konsulentselskapet Terramar, med en rekke større oppdrag for blant annet Forsvaret, Telenor, Avinor, Nokia og Microsoft. Hillestad er utdannet sivilingeniør fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.

Hva mener Jon Christian Hillestad?

  • De siste tretti årene har IT-bransjen gått fra å være en hobby for noen spesielt interesserte til å bli en av Norges viktigste næringer. Hva er deres bidrag til utviklingen? 

Telia leverer grunnleggende tjenester som får Norge til å gå rundt, både til offentlig og privat sektor. Vi bruker ca. 1 milliard kroner på IT hvert år, har rundt 700 applikasjoner innen IT og har 14,000 servere som tikker og går hele døgnet. 

  • Hva er etter ditt syn de største hindrene for at tech-bransjen skal bli større og viktigere i Norge fremover? 

Det er viktig at det satses mer på kompetanse. Det er stor konkurranse om de kloke hodene. Men i tillegg til at det må investeres gjennom utdanningssystemet, har også bedriftene et ansvar for å sørge for kompetanseheving. Eksempelvis finnes det jo ingen skole i Norge hvor du kan gå for 5G, bedriftene må også gjøre nødvendige investeringer slik at de klarer å være i front. 

  • Hvilken utvikling ser du fremover som blir viktig for norske IT-virksomheter? 

IT-sikkerhet har alltid vært viktig. Men i den situasjonen vi i dag står i er det viktigere enn noen sinne. I økende grad ser vi også at Norge ikke lenger er i en nasjonal konkurranse, de selskapene som ikke klarer å hevde seg på internasjonalt nivå klarer ikke å overleve – heller ikke her hjemme i Norge. 

7. Definisjon av IT-sektoren

Å utvikle en kategorisering av IT- og teknologinæringen (heretter IT-sektoren) var nødvendig for å kunne bygge opp nøkkeltall om næringen som gjenspeiler virkeligheten slik den ser ut i dag. I en tid med digitalisering i fremmarsj, der samtlige næringer automatiseres og får nye verdiforslag og der fremveksten av nye IT-selskaper er stor, er ikke dette en rett-frem øvelse. Kategoriseringen i denne rapporten er basert på innspill fra fageksperter, norske og internasjonale rapporter om IT-næringen, samt næringskodene til SSB. Kategoriseringen er forankret med en rekke av Abelia sine medlemsbedrifter i IT-næringen.

Hardware 💻

IT-utvikling og produksjon:

Utvikling og produksjon av elektroniske komponenter, kretskort, datamaskiner og kommunikasjonsutstyr.

Eksempler: Nordic Semiconductor, Kitron, Hapro Electronics.

Næringskoder: 

  • 26.110 Produksjon av elektroniske komponenter
  • 26.120 Produksjon av kretskort
  • 26.200 Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
  • 26.300 Produksjon av kommunikasjonsutstyr

IT-distribusjon:

Handel med datamaskiner, programvare og telekommunikasjonsutstyr.

Eksempler: Atea, Komplett, Dustin, Eplehuset.

Næringskoder

  • 46.510 Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare
  • 46.520 Engroshandel med elektronikkutstyr og telekommunikasjonsutstyr samt deler
  • 47.410 Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner
  • 47.420 Butikkhandel med telekommunikasjonsutstyr

 

Infrastruktur 📡

Telekommunikasjon:

Kabelbasert, trådløs og satelittbasert telekommunikasjon. 

Eksempler: Telenor, Altibox, Canal Digital, Viken Fiber, GlobalConnect.

Næringskoder:

  • 61.100 Kabelbasert telekommunikasjon
  • 61.200 Trådløs telekommunikasjon
  • 61.300 Satellittbasert telekommunikasjon
  • 61.900 Telekommunikasjon ellers

 

Datasenter:

Selskaper som eier og drifter datasenter(e) i Norge. Selskaper som selger datasentertjenester havner i "Software". Basert på uttrekk fra Crunshbase og rapporten "Datasentre i Norge". 

Eksempler: Digiplex, Green Mountain, Lefdal Mine.

Software ⌨️

Systemutvikling:

Utgivelse av programvare eller programmeringstjenester.

Eksempler: Visma, SAP, Unit4.

Næringskoder

  • 58.210 Utgivelse av programvare for dataspill
  • 58.290 Utgivelse av annen programvare
  • 62.020 Programmeringstjenester

IT-konsulentvirksomhet:

Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi.

Eksempler: Sopra Steria, Accenture. 

Næringskode

  • 62.020 Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi

IT-driftstjenester:

Forvaltning og drift av IT-systemer, reparasjon av IT-utstyr.

Eksempler: Tietoevry, Intility.

Næringskoder

  • 62.030 Forvaltning og drift av IT-systemer
  • 62.090 Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
  • 63.110 Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester
  • 63.120 Drift av web-portaler
  • 95.110 Reparasjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
  • 95.120 Reparasjon av kommunikasjonsutstyr

X-tech ⚙️

Øvrige IT-bedrifter som havner inn under andre næringskoder. 

Eksempelvis vil ofte bedrifter innen edtech og healthtech ha næringskoder knyttet til næringen de opererer i, og ikke til IT-sektoren. Det gjøres uttrekk fra Crunshbase for å dekke disse. Denne kategorien dekker blant annet X-tech (udefinerbart teknologiselskap), Mobile og Robotics.

I forbindelse med kategoriseringsarbeidet ble det tidlig klart at det finnes grensetilfeller der det er vanskelig å avgjøre om bedriften bør inkluderes i IT-sektoren eller ikke. Det ble derfor utviklet to hovedprinsipper for inkludering og ekskludering av bedrifter i kategoriseringen:

Kjernevirksomheten er IT

Kjernevirksomheten til bedriftene som er inkludert i denne rapporten er IT.

Dette kan være leverandører av IT-infrastruktur, -produkter og -tjenester som eksempelvis Telenor, Nordic Semiconductor og Visma. Det kan også være selskaper som utvikler IKT-teknologi for å levere en tjeneste til sine kunder, der IT-teknologien anses for å være selve kjernen av bedriften, hvilket gjelder selskaper som Vipps, Tise og Finn.no.

Selskaper som er avhengig av IT og teknologi for å levere sine tjenester, men som har sin hovedvirksomhet i en annen næring, inkluderes derimot ikke i kategoriseringen. Eksempler på dette er Equinor, DNB og Oda, som har sin hovedvirksomhet innenfor henholdsvis olje- og gassnæringen, bank og finans og dagligvarehandel. 

Utviklingen skjer i Norge 🇳🇴

Arbeidet med kategoriseringen har identifisert flere selskaper der store deler av verdiforslaget er knyttet til en sentral teknologiplattform, men hvor selskapet har en næringskode som plasserer dem utenfor IT-næringen. Et eksempel er Foodora, som har utviklet en applikasjon der forbrukere kan bestille mat fra ulike restauranter og få maten levert på døra, og som av SSBs næringskode kategoriseres som en budtjeneste.

Et tilsvarende eksempel er Too good to go, som i SSB kategoriseres som et reklamebyrå. Felles for flere av disse selskapene er at de ble startet i andre land, og det anses derfor som rimelig å anta at IT-utviklingen tilknyttet disse selskapene skjer landet hvor hovedkontoret befinner seg og ikke i Norge. Arbeidsoppgavene til de ansatte i Norge er trolig lite sentrert rundt IT-utvikling, og mer i samsvar med næringskoden definert av SSB. Disse selskapene er derfor ikke inkludert i definisjonen av IT-sektoren.  

Det norske selskapet Tise er et annet eksempel på en bedrift med teknologiplattform som kjerne. Tise tilbyr en plattform som på mange måter kan minne om Foodora og Too good to go, men kategoriseres i motsetning til disse som en IT-bedrift i SSB. Ettersom Tise er et norsk selskap, og IT-utviklingen i betydelig grad skjer i Norge, havner Tise innenfor definisjonen av IT- og teknologinæringen. 

8. Om Abelia

Hva er Abelia?

Abelia er landsforeningen for teknologi- og kunnskapsbedrifter.

Vi etterstreber å gi medlemmene våre god informasjon om markedsutviklingen i de segmentene vår medlemsmasse befinner seg i.

Vi bistår også med jurdisk rådgivning, advokattjenester og møteplasser for medlemmene våre.

Sjekk annen innsikt og analyse fra Abelia:

Lurer du på noe angående rapporten? Kontakt oss gjerne.