Behovet for omstilling av norsk økonomi er større enn noen gang. Vi blir eldre, klimasituasjonen er prekær, olje- og gassinntektene vil avta, og digitaliseringen skaper økt konkurranse og store endringer i verdensøkonomien. Vi trenger vekst i nye næringer – og vi må skifte fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi.
Kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisen 19. august 2019.
Denne nødvendige omstillingen er utgangspunktet for Abelias Omstillingsbarometer, som måler hvordan Norge sett opp mot sammenlignbare land ligger an på sentrale indikatorer for en økonomis omstillingsevne. Årets rapport ble presentert i Arendal forrige uke, og selv om mye er bra er det dessverre ikke bare lystig lesning.
Kunnskap avgjørende for omstilling
Vi rangerer dårligere enn før på omfang av IKT-sektoren, og faller til en 21. plass. Samtidig plasserer vi også dårligere på eksportandelen av IKT-varer og -tjenester, IKT-sektorens del av verdiskapingen faller, og vi ser en kraftig nedgang i IKT-relaterte patenter relativt til andre land. IKT-næringen er en omstillingsmotor for andre næringer, organisasjoner og for offentlig sektor. Når omfanget av IKT-sektoren er liten har det derfor ikke bare konsekvenser for verdiskaping i den sektoren, men for hele nasjonens omstillingstakt. Flaskehalsen for vekst? Manglende tilgang på spisskompetanse.
Omstillingsbarometeret viser at vi er nær bunnen av rangeringen på andel med spissutdanning, vi er dårlige på å tiltrekke oss internasjonale studenter og arbeidstakere, og vi faller videre fra 10. til 14. plass på spisskompetanse innen teknologi og digitalisering.
All omstilling begynner med kompetanse. Næringslivet skriker etter spesialistkompetanse innen IKT, men studieplassene økes ikke i takt med behovet og kompetanseutvikling i arbeidslivet går tregt. NHOs kompetansebarometer viser at hele 70% av kunnskaps- og teknologibedriftene har et udekket kompetansebehov. Det haster å gjøre noe. Det trengs blant annet en politisk storsatsing på spisskompetanse innen teknologi og digitalisering, som inkluderer langt flere studieplasser og insentiver for kompetanseutvikling hos SMBer.
Gode forutsetninger
Den fjerde utgaven av Abelias Omstillingsbarometer viser samtidig at Norge gjør det svært godt på breddeutdanning, generelle ferdigheter i befolkningen, digitalisering og omfang av FoU i næringslivet. Vi er altså godt skolert, og har på mange områder et strålende utgangspunkt for å lykkes.
Norge øker dessuten kraftig på innovasjonsaktivitet, med det høyeste nivået siden Abelia startet målingen i 2016. Næringslivet har økt sin investering i forskning og utvikling (FoU), og norske bedrifter ønsker fornying.
Hovedutfordringen er altså tilgang på spisskompetanse. Omstillingsbarometeret viser at Norge er relativt lite attraktivt for internasjonale studenter og arbeidstakere, og vi faller fra 15 til 19. plass. Dette er uheldig, når vi vet at Norge ikke er alene om å mangle teknologikompetanse.
Ikke bare utkjempes kampen om de beste hodene på tvers av landegrensene, men store deler av norsk næringsliv konkurrer daglig mot virksomheter fra hele verden. Norge trenger både arbeidsgivere og -takere som investerer i kompetanseutvikling, og vi trenger myndigheter som våger å investere i et storstilt kompetanseløft.