Abelias omstillingsbarometer viser at Norge trenger noen ordentlige Klæbo-klyv om skal vi være rustet for fremtiden. Da er det viktig at regjeringen bruker midlene godt og investerer på en smart måte. Statsbudsjettet bør investere i verdiskaping. Verdiskaping i en kunnskapsøkonomi betyr investering i kunnskap og teknologi, og det betyr at næringsutvikling og en bærekraftig verdensledende offentlig sektor må gå hånd i hånd.
Kunnskapskrav til Jensen
Ifølge omstillingsbarometeret mangler vi spisskompetansen på teknologi og digitalisering som er nødvendig for at Norge skal kunne posisjonere seg i en internasjonal konkurransesituasjon. Omstillingen av Norge er digital og den er grønn. Nærmest alle segmenter av samfunnet har nå behov for digital spisskompetanse. Norsk verdiskaping, velferd og sikkerhet avhenger av det. Derfor har Abelia gitt klar beskjed om at vi forventer grep som sikrer tilgang på kompetanse, deriblant et krav om minst 1000 nye studieplasser innen IKT-studier i statsbudsjettet for 2020. I tillegg må det gjøres grep for å sikre at kompetansetilgang på andre måter.
Tall fra OECD viser at 1/3 av dagens jobber sannsynligvis vil endres som følge av automatisering. Samtidig viser framskrivninger fra OECD at automatiseringen ikke vil bidra til færre jobber enn i dag, men at de nye jobbene skapes i andre bransjer. Dette betyr at vi ikke lenger kan tenke på læring som noe som vi holder på med i starten av livet.
Læring og kompetanseutvikling er noe vi må gjøre gjennom hele livet. Det kjennetegner et omstillingsdyktig samfunn. Derfor mener jeg at det er avgjørende at regjeringen følger opp satsingen "lære hele livet" fra fjorårets statsbudsjett på minst det samme nivået, 130 millioner, som i fjor. De varslede endringene i Lånekassen for å tilrettelegge for at folk kan gå fra en tilværelse som arbeidstaker til student er høyst betimelig.
Skal Norge være en kunnskapsnasjon trengs det også massive investeringer i forskning og utvikling (FoU). Tall fra OECD viser at våre naboland gjør langt større FoU-investeringer enn Norge, både i privat og offentlig sektor. Skal vi klare å løse de store utfordringene må vi satse på den næringsrettede forskningen.
Forskningsinstituttene er den viktigste samarbeidspartneren for næringslivets omstillingsevne. Forskningsinstituttene opplever i dag å bli begrenset av for lav basisbevilgning, med en finansiering langt bak sammenlignbare land. Vi trenger derfor en forpliktende opptrappingsplan som går på tvers av ansvarlige departementer for å styrke forskningsinstituttenes vilkår.
Dette trenger gründer-Norge
Det er blant de små innovative selskapene de nye arbeidsplassene og den nye økonomien skapes. For at disse selskapene skal ha mulighet til å vokse er det også avgjørende at de har gode rammevilkår. Dagens opsjonsbeskatning er for begrenset til at den har noen effekt. Regjeringen bør se til Sverige hvor reglementet for opsjoner monner i større grad.
Abelia har tatt til orde for å heve grensen for hvor mange ansatte det kan være i bedriften til 50, at omsetning eller balansesummen ikke skal overstige 100 millioner og at ordningen har en tidsavgrensning på maksimum 12 år. Denne justeringen vil gjøre det lettere for gründere og vekstselskap å ansette og holde på nøkkelkompetanse i en sårbar fase for bedriften.
Bærekraftig offentlig sektor
De offentlige utgiftene øker jevnlig. I 2016 nådde vi en farlig milepæl hvor offentlige utgifter sto for over 50 prosent av brutto nasjonalprodukt. Bare i løpet av det siste året har de økt med 4,3 %. Vi må fri oss fra tanken om at fremtiden innebærer å gjøre mer på samme måte, vi må i stedet tenke nytt. Skal Norge være økonomisk bærekraftig de neste årene må den offentlige pengebruken reduseres, og brukes smartere.
Abelia forventer at regjeringen øker ambisjonene om å digitalisere offentlig sektor. Vi må anerkjenne at dette krever relativt store investeringer, men gevinstene er potensielt større. På den måten kan vi få i både pose og sekk: offentlig sektor blir mer effektiv, og samtidig billigere i drift.
Regjeringen bør også gjøre alvor av sine ambisjoner i Granavolden-plattformen om samarbeid om verdiskaping mellom offentlig og privat sektor. For meg er det tydelig at regjeringen bør bruke anledningen til å tydeliggjøre Konkurransetilsynets mandat og oppdrag til å ettergå det offentlige der de opptrer i konkurranse med private. En rolleavklaring vil gjøre samspillet mellom offentlig og privat mer effektivt, i sin tur innebærer det mer verdiskaping og større eksportmuligheter for Norge.
Det er nok mange med meg som er spent på hva mandagens statsbudsjett bringer oss. Jeg håper inderlig at regjeringen går inn for et budsjett som setter Norge i stand til å møte morgendagens utfordringer.
