Koding alene er ikke nok

Det har vært mye oppmerksomhet om koding og bruk av teknologi som hjelpemiddel i klasserommet. Det er liten tvil om at koding må inn som en obligatorisk komponent allerede i grunnskolen.

Samtidig bør ikke koding i klasserommet skape forventning om at alle elever skal være fremtidige programmerere. Der grunnleggende ferdigheter innen matematikk og naturfag anses som essensielt for at barn skal forstå hvordan verden henger sammen, må vi også sørge for at elevene tilegner seg kompetanse som er nært beslektet med den teknologiske utviklingen.

Må utfordre synet på læring

Skolen vektlegger i dag uunnværlige ferdigheter som kritisk tenkning, kreativitet, samarbeid og kommunikasjon. Dette har utfordret tradisjonell pedagogikk, og mange lærere har vært flinke til å utforske nye rammeverk som baserer seg på prosjektbasert og utforskende læring. Vi ser også gode eksempler på avansert tenkning i klasserommet, hvor elevene kombinerer tidligere erfaringer med ny kunnskap, og dermed øker sin forståelse.

Her må vi bygge på erfaringene vi har gjort de siste årene, samtidig som vi utfordrer vårt syn på læring. Elevene har nemlig behov for enda bedre verktøy for å løse problemer. Ved å lære dem å tenke logisk og å ta i bruk digitale hjelpemidler for å bruke modeller og visualiseringer av data, vil vi langt på vei forberede elevene på fremtidens arbeidsliv.

Dette kalles algoritmisk tankegang, der forsøk, vurdering og skjønn underveis bestemmer arbeidets videre forløp. Algoritmisk tankegang er ikke det samme som koding. Mens koding er en god måte å lære algoritmisk tankegang, er sistnevnte mye mer enn programmering. Det handler om et tankesett for å forstå et problem og formulere en løsning.

Stadig mer komplekse problemer

Å lære elevene algoritmisk tankegang innebærer å la dem stille og besvare spørsmål som: Kan dette problemet løses best av et menneske eller PC? Hvordan kan jeg organisere og fremstille data på en måte som gjør problemet enklere å angripe? Finnes det noen likhetstrekk mellom dette problemet og problemer jeg har forsøkt å løse tidligere? Hvordan kan jeg best mulig avgrense problemet og finne ut hva som er irrelevant? Hvordan bør jeg legge opp en trinnvis prosedyre som hjelper meg med å holde fokus?

Dagens barn vokser opp i et samfunn som blir mer avansert for hver generasjon, og hvor samhandling mellom mennesker og maskiner blir stadig mer integrert i både arbeid og fritid. For at de skal være best mulig skodd for å forme sin egen fremtid, må vi sørge for at de lærer et tankesett som gjør dem i stand til å angripe stadig mer komplekse problemer.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagsavisen.)