Store deler av norsk næringsliv konkurrerer i en global økonomi. For å lykkes i en slik konkurranse – og for å takle behov for omstilling og digitalisering - er det avgjørende at norske bedrifter satser på kompetanse og løpende utvikling av sine ansatte. I den sammenheng vil KompetanseFUNN være et viktig og godt egnet virkemiddel.
Dette har fram til nå delvis vært løst gjennom å gi sluttpakker til ansatte hvor kompetansen har gått ut på dato, og ansette nye med ønsket kompetanse. Bedriftene i Abelia innser at dette ikke er en realistisk og bærekraftig løsning. I stedet må ressursene settes inn på å jevnlig oppdatere kompetansen til deres ansatte. For å sikre fortsatt verdiskaping, som blant annet skal bidra til å løse felles oppgaver, vil det være i samfunnets interesse å stimulere og utvikle incentiver for å støtte opp under jevnlig kompetanseutvikling i arbeids- og næringslivet. KompetanseFUNN er et godt slikt incentiv. Dels fordi ordningen kan nå bredt, men også fordi det ved behov er mulig å spisse den inn mot bestemte målgrupper og ulike former for kompetansetiltak
Ny analyse av alternativer
Med dette som bakteppe har Samfunnsøkonomisk analyse. på oppdrag fra Abelia og NHO, analysert ulike modeller for en KompetanseFUNN-ordning, med formål om å øke norske virksomheters investeringer i kunnskap og kompetanse som har positive smitteeffekter for samfunnet.
Formålet med prosjektet har vært å skape et utfyllende kunnskapsgrunnlag for hvordan KompetanseFUNN kan innrettes.
Fire modeller for KompetanseFUNN
Utgangspunktet for analysen i dette prosjektet er en støtteordning utformet etter modell av Skattefunn[1]. Det betyr at ordningen gir en virksomhet rett på skattefradrag tilsvarende en andel av kostnadene til etter- og videreutdanning. I analysen drøftes hva ulike ordninger koster staten (provenyeffekt), addisjonalitet, administrative kostnader og andre egenskaper ved fem ulike innretninger av KompetanseFUNN:
1. Generell KompetanseFUNN
2. Avgrensning til formell videreutdanning
3. To varianter av en terskelordning:
▪ Støtte opp til et terskelnivå
▪ Støtte over et terskelnivå
4. Avgrensning til ekstern EVU
Alle ordningene tar utgangspunkt i et felles beregningsgrunnlag, som avgrenses på ulike måter i de alternative ordningene.
Av de ordningene som er analysert i prosjektet er Samfunnsøkonomisk analyse sin vurdering at en KompetanseFUNN-ordning som avgrenses til å støtte virksomhetenes finansiering av medarbeidernes formelle videreutdanning svarer best på disse kriteriene.
Vurderingen er basert på både hvordan ordningen treffer investeringer som gagner flere enn virksomheten som investerer og våre anslag for addisjonalitet.
Anslagene for addisjonalitet forutsetter imidlertid at også tilbudet av formell videreutdanning tilpasses etterspørselen i større grad enn i dag. Uten tilpasninger på tilbudssiden vil addisjonaliteten være betydelig lavere.
Les hele rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse her
Bør avgrenses til SMB
Med utgangspunkt i denne ferske analysen, NHOs kompetansebarometer, og innspill fra våre medlemmer mener Abelia det vil være nyttig å avgrense og kombinere KompetanseFUNN til følgende ordninger:
Formell utdanning avgrenset til SMB-bedrifter – med estimert provenyeffekt på rundt 319 mill
Dels fordi den den treffer på et punkt (formell utdanning) hvor terskelen er høy for bedrifter å bidra
Dels fordi den har den laveste provenyeffekten
Dels fordi SMB bedrifter har høyere terskel for å investere i kompetanseheving
Ekstern formell og ikke-formell utdanning avgrenset til SMB-bedrifter – med en estimert provenyeffekt på 977 mill
Dels fordi den også inkluderer ikke-formell utdanning (ulike kurs) som erfaringsvis treffer spisser på bedriftene sine behov
Dels fordi SMB bedrifter har høyere terskel for å investere i kompetanseheving"
Abelia vil understreke at det til syvende og sist er et avgjørende premiss at det er bedriftene som velger områdene for kompetanseheving, og ikke myndighetene. Dette er viktig fordi det er bedriftene selv som sitter på den beste og mest oppdaterte innsikten til sitt eget kompetansebehov.