Kolbjørn Haarr, administrerende direktør i EVRY Norge og styremedlem i Abelia. FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no #cfwesenberg.
Kommunen bør bli som mobilbanken: åpen døgnet rundt, brukervennlig og fylt med all informasjon innbyggerne trenger, skriver Kolbjørn Haarr i denne kommentaren.
I løpet av de neste seksti årene vil verdens befolkning dobles, og stadig flere tvinges til å flytte på seg. Innen 2055 vil mer enn 66 prosent av befolkningen bo i byer. 16 prosent av byboerne vil være over 60 år. Med det som utgangspunkt: Hvordan ønsker vi å leve livene våre og hvordan ser fremtidens byer ut?
Tidligere opplevde man én, kanskje to teknologiomveltninger i løpet av et helt liv. I dag lever vi lengre, utviklingshastigheten akselererer og resultatet er at flere slike endringer skjer i løpet av et år. Evry har i samarbeid med Method gjennomført en omfattende global studie for å kartlegge hvordan vi best kan tilrettelegge for at vi får fremtiden vi foretrekker. Forskningen viser at fremtidens by må være effektiv, tilgjengelig, tilkoblet, mangfoldig, åpen og rustet for endring.
Vi må bygge smarte byer.
Byer er lønnsomme og levedyktige. De er gode å bo i og er basert på en byutviklingsvisjon der informasjonsteknologi og tingenes internett integreres på en sikker måte. Vår visjon er å forbedre innbyggernes hverdag fortløpende med banebrytende digitale løsninger. Vi kan naturligvis ikke spå om fremtiden, men vi kan levere tjenester som er utviklet for å møte morgendagens behov.
En smart by utnytter og integrerer digitale løsninger innen offentlig og privat sektor for å forbedre, utvikle og innovere tjenestetilbudet med hensyn til innbyggernes behov og velferd. I praksis betyr det at vi vil bruke IT til å gjøre samfunnstjenester smartere, enten det dreier seg om energistyring, avfallshåndtering, vannforvaltning, mobilitet, utdannelse, næringsutvikling, velferd, helsevesen, klima eller miljø.
Kolbjørn Haarr
er administrerende direktør i EVRY Norge, som er Norges største IT-selskap. Han er utdannet i medisinsk teknologi ved Universitetet i Stavanger, og har hatt en rekke lederstillinger i Tieto og Hewlett-Packard. Haarr er også styremedlem i Abelia.
Se for eksempel for deg kommunen som mobilbanken: åpen døgnet rundt, brukervennlig og fylt med all informasjonen innbyggerne trenger. Se så enda lengre, mot en kommune som vet hvilke utfordringer man har som innbygger – før man vet det selv.
Kanskje trenger man ikke alle søknadsskjemaene hvis kommunen likevel vet hvor i livsløpet innbyggeren er og hvilke behov det medfører?
Eller hva med et kundesenter som oppdateres i sanntid ved hjelp av sensorteknologi slik at vi som innbyggere ikke støter på unødvendige hindringer i bybildet?
De ovennevnte eksemplene tar oss til den indre kjernen i en smart by: kognitiv IT, teknologi som bygger på kunstig intelligens og roboter. Løsninger som tilrettelegger for en fundamental fornyelse av ulike tjenesteområder og som allerede eksisterer.
Velger vi å gjøre byene våre smartere, kan vi fatte beslutninger raskere fordi vi får tilgang til avanserte analyser og data som gir både bedre og dypere innsikt enn tidligere.
Noen er redde for at det betyr færre arbeidsplasser; jeg er derimot mer bekymret for det motsatte: at vi ikke kommer til å ha nok folk til alle jobbene i fremtiden.
Gjør vi byene smartere, kan vi også utnytte ressursene smartere, noe som gjør bymiljøet mer levelig. En slik integrering skjer naturligvis ikke over natten. Et tips er å prioritere en fleksibel IT-plattform som er skapt for innovasjon og som gjør det mulig å lansere nye tjenester raskt til innbyggerne. Deretter kan man sette noen kortsiktige prioriteringer for hvordan teknologi skal muliggjøre forbedringer eller løse problemer undervis på kortest mulig tid.
Å utvikle smarte byer er en kontinuerlig prosess. Vi kan ikke vente til noen andre har kartlagt alt og servert en ferdig løsning. Den finnes ikke. Behovene endrer seg underveis og vi må sikre at både tjenester og plattform endrer seg med dem.
Norge er et kunnskapssamfunn. Vi har vist at vi er raske til å ta i bruk ny teknologi og at vi tar stadig mer av verdiskapingen vår tilbake til landet.
Det er vi som konsumerer mest båndbredde i verden, vi er hitech og har alle forutsetninger til å bygge Smarte Byer. Hvis vi tenker på Stockholm, tenker vi på en by som har vist at de er veldig gode på innovasjon og skape ledende merkevarer.
Per i dag er Oslo Europas raskest voksende by, hva skal vi være kjent for? Jeg håper det blir at vi bruker teknologi effektivt for å sikre livskvaliteten til innbyggerne i alle ledd. Oslo – mulighetenes by.
(Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.)
Lurer du på noe? Kontakt oss!
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.