Dette må du vite om Høyres nye digitale plattform

Publisert

Illustrasjonsbilde, politikk, digital, Høyre

Høyre har nå en vedtatt politikk om at all skriftlig kommunikasjon med myndighetene skal være digital innen 2025. Illustrasjonsbilde.

Høyres vedtatte digitaliseringspolitikk har en rekke lyspunkter, men den gir liten grunn til å forvente nye digitale kvantesprang, mener Abelia.

Høyre har i forbindelse med helgens landsmøte kommet med en storresolusjon om digitalisering. Partiet har både statsminister og de viktigste statsrådspostene for IKT; kommunal- og moderniseringsminister og næringsminister.

- Alt ligger derfor til rette for at resolusjonen blir viktig for norsk teknologinæring, sier Kjetil Thorvik Brun, fagsjef for IKT og digitale næringer i Abelia.

Thorvik Brun mener partiets vedtatte digitaliseringspolitikk er solid og har en rekke lyspunkter, men bærer preg av at partiet er i sin andre regjering med ansvar for IKT-politikken.

- Det finnes ny politikk her, men også mye gammel politikk i ny drakt. Jeg er positiv til resolusjonen, men forventer ingen nye digitale kvantesprang, sier han.

Her kan du lese hele resolusjonen: Et bedre Norge med digitalisering

Offentlig digitalisering

Høyre har nå en vedtatt politikk om at all skriftlig kommunikasjon med myndighetene skal være digital innen 2025. Vedtaket er viktig på flere måter, og bakteppet er at en overraskende høy andel offentlige tjenester fortsatt ikke er digitale.

- For de som ikke kjenner seg igjen i dette er det bare å prøve å brekke et ben eller gjennomgå kirurgi, sier Thorvik Brun.

For at det offentlige skal lykkes med å hente ut produktivitetsgevinster er de avhengig av digitalisert offentlig tjenesteyting.

- Analog kontakt med befolkningen hemmer annet digitaliseringsarbeid og er en betydelig tidstyv, påpeker Thorvik Brun.

Totaldigitalisering av kommunikasjon med myndighetene vil kunne føre til nødvendige besparelser for det offentlige. Det kan også få positiv innvirkning på andre prioriteter i resolusjonen:

  • Prinsippet om "bare én gang" - altså at bedrifter og borgere skal slippe å rapportere informasjon som det offentlige allerede har.
  • Automatisering av saksbehandling
  • Innbyggermedvirkning– å styrke innbyggeres mulighet til medvirkning i saker som angår dem
  • Pasientrettet digitalisering i helsesektoren

Regelverk, rammevilkår og ny teknologi

Abelia har i lang tid tatt til orde for en digital vask av lover og forskrifter, og hvordan disse forvaltes.

- Høyre har sett det samme lyset og har på en rekke områder nå en uttalt politikk for å gjøre nettopp dette, sier Thorvik Brun.

Generelt har de vedtatt at partiet skal jobbe for å "ha en lovgivning tilpasset den teknologiske utviklingen". Dette innebærer ifølge resolusjonen for eksempel:

  • Å reduserer regulatorsike hindre som for eksempel lover og regler som krever skjønn, unødvendige sertifiseringer, fysiske signaturer og liknende. 
  • Modernisering av lovverket knyttet til bruk av digitale plattformer og delingsøkonomi, for å åpne for testing og bruk av autonome fremkomstmidler, og å deregulere drosjenæringen.
  • Et mer uforpliktende, men likefullt viktig, vedtak om å stille seg positiv til kryptovalutaer og blokkjedeteknologi.

- Politikken er viktig for å tillate fornying næringslivet, og med det sikre tilfanget av nye arbeidsplasser og bedrifter med eksportpotensiale, sier Thorvik Brun. 

Publisering av åpne offentlige data er et område med stort potensial for både næringsutvikling og offentlig innovasjon i tjenesteyting, og en potensiell vei rundt sementerte offentlige siloer.

-  Men til tross for en rekke positive politiske tiltak innen området går det tregt med tilgangen på data fra det offentlige. Ordlyden i storresolusjonen gir likevel håp om at Høyre vil fokusere på mer forpliktende virkemiddelbruk for å få mer data tilgjengeliggjort, sier Thorvik Brun.

Samarbeid mellom offentlig og privat

Kunnskapsnæringene i Norge opplever stadig utfordringer med at det offentlige entrer inn i velfungerende markeder. I praksis vil dette flytte arbeidsplasser fra det private næringslivet over til det offentlige. Dette er en utvikling som Norge ikke har råd til å la fortsette.

Les mer: Staten tar seg til rette 

Temaet har fått plass i storresolusjonen, hvor det blant annet konstateres at:

  • Det offentlige skal redusere aktiviteter som svekker konkurransen og øker sysselsettingen i det offentlige.
  • Videre skal det tilstrebes å slippe til flere små og mellomstore aktører som kan levere digitale løsninger.
  • De vil åpne for trepartsløsninger i Helsenorge.no, og har vedtatt at offentlige virksomheter ikke skal utvikle egne IKT-systemer eller tjenester i konkurranse med private aktører, men gjennom innkjøp bidra så langt som mulig til konkurranse, mangfold og utvikling av privat næringsliv. 

- Dersom Norge skal lykkes med omstillingen fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, som produktivitetskommisjonen påpeker, så må det offentlige heie på og hjelpe frem næringslivet, spåpeker Thorvik Brun.

Lurer du på noe? Kontakt oss!

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt