Arbeiderpartiet har eneste hånd på rattet i digitaliseringspolitikken

Publisert

Kjetil Thorvik Brun, fagsjef IKT og digitale næringer.

Landets største opposisjonsparti og etter alle solemerker neste regjeringsparti har gode digitale ambisjoner, men i iveren ligger også en fare for eiersyke

Innlegget er tidligere publisert i Finansavisen skrevet av Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia.

Arbeiderpartiet har nettopp gjennomført landsmøte og vedtatt sin politikk for de neste fem årene, men hvordan ser digitaliseringspolitikken ut? Det er tydelig at Arbeiderpartiet ønsker et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Applaus for det. Tiltak som økt kompetanse på innkjøpersiden og økt brukermedvirkning i prosjektene kan også bidra til å gjøre ambisjonene til virkelighet.

Arbeiderpartiet har gode ambisjoner på Norges vegne i den digitale transformasjonen, og gode tiltak for at alle skal med. Koding og digitale læremidler i skolen, utbygging av digital infrastruktur for alle og fokus på det organiserte arbeidslivet er gode grep for å sikre at alle blir med i utviklingen. Forskningssentre for næringsdrevet digitalisering og regelgjennomgang for å sikre digitaliseringsklart lovverk er også gode tiltak for å sikre innovasjon og vekst i næringslivet.

Alt i alt har Arbeiderpartiet vedtatt et fremoverlent program, som samtidig sikrer at alle blir med.

Det er imidlertid en bismak vi ikke helt klarer å bli kvitt. Digitaliseringspolitikken etterlater et inntrykk av et arbeiderparti som ikke bare tar styring, men også skyver andre unna og vil ha hele bussen for seg selv. Har de glemt at uten næringslivet om bord kommer vi ikke frem til mål?

Å bygge en sterk norsk teknologinæring, og å sørge for tett og godt samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv om digitaliseringen, er avgjørende for at vi skal løse de store oppgavene vi står overfor.

Overgangen til en kunnskapsøkonomi betyr at vi må omfavne og understøtte oppbyggingen av kunnskapsmiljøer med spisskompetanse i rådgivernæringen. Flertallet i det offentlige mener selv at rådgiverne er helt sentrale i både modernisering og digitalisering av offentlig sektor. Nærmest alle (96 prosent) mener rådgiverne gir ny kunnskap som bidrar til bedre beslutningsgrunnlag. Partiprogrammet lover en tillittsreform og taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Det er en skjev start på tillittsreform å ikke lytte til de offentlige ansatte om nødvendigheten av rådgivere.

Til tross dette, og for at næringen med sine 130.000 jobber og cirka ti prosent av tjenesteeksporten står for større verdiskaping enn både sjømatnæring og reiseliv har Arbeiderpartiet i sitt program erklært heksejakten mot rådgivere for åpnet.

I programmet heter det at «offentlig sektor skal være en partner for selskaper som kan levere nye digitale løsninger». Det høres tilforlatelig bra ut, men her må noe tilskrives at korrekturen foreløpig ikke er gjennomført. Enten må dette strykes, eller så må heksejakten mot digitaliseringsrådgiverne avlyses. Å beholde begge deler blir en ren selvmotsigelse.

Alt i alt har Arbeiderpartiet en ambisiøs digitaliseringspolitikk med mye bra, og noe som skremmer. Hvor høyt den står på partiets agenda gjenstår å se. Vår bekymring ligger ikke først og fremst i hvorvidt Arbeiderpartiet vil lykkes med det digitale taktskiftet, men hva vi risikerer å miste underveis. Det er enkelt å gå i takt når en går alene.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: