Gjestekommentar av Marianne Danielsen i Engasjert Byrå.
Takket være ett menneske, på riktig plass, til riktig tid, med den riktige innstillingen – som ser potensialet i noen mennesker med en idé på et papir.
Gjestekommentar av Marianne Danielsen, rådgiver og byråleder Engasjert Byrå
Vår nye digitaliseringsminister ønsker i enda større grad å legge til rette for en transformasjon i offentlig sektor, der vi løser ting på en helt ny måte som følge av digitale verktøy. Da tror jeg kommunene i større grad må begynne å åpne opp for å tørre ta i bruk ideer fra de nyoppstartede, små selskapene. De må samarbeide med dem for å finne gode løsninger.
På NHO-konferansen i januar ble jeg noe ettertenksom da jeg fikk innblikk i selskapet Dignio som fortalte om «veien deres inn» i offentlig sektor. Dignios forretningsidé er en tjeneste som gjør at kommunen kan følge opp innbyggere med færre hjemmebesøk og brukerne opplever mestring og trygghet.
Gründer Lars Dahle fortalte om oppstarten av selskapet i låven hjemme på Gressvik, om et belånt hus og hjelp fra Innovasjon Norge. Om en uendelig søken etter den første kunden, nemlig den utilgjengelige kommunen. Ingen de møtte trodde på dem, ingen vil handle med dem og ingen tok sjansen på et selskap som ikke hadde noen referanser eller kunder fra før.
Så møtte de Sven Bue Berger, enhetsleder innen helse og omsorg i en bydel i Oslo. Sven trodde på menneskene og på ideen. Han tok sjansen på Dignio og kjørte en pilotering. Som et resultat av piloten ble produktet videreutviklet og velprøvd og referansene kom på plass. Nå har Dignio 50 kommunale kunder og 100 nye kommuner er på vei inn. Selskapet har gått fra lokalt, via nasjonalt og nå også internasjonalt.
Takket være ett menneske, på riktig plass, til riktig tid, med den riktige innstillingen – som ser potensialet i noen mennesker med en idé på et papir. Sven Bue Berger ble Dignios helt.
Hva er egentlig sannsynligheten for å møte en slik «helt» i offentlig sektor? Den er større i dag, enn den var i går. Sannsynligheten øker parallelt med at det offentlige har fokus på en kultur som dyrker åpenhet, mot og utvikling som adferd hos sine ansatte, samt en satsing på innovative offentlige anskaffelser. Strukturer og ordninger må tilrettelegges for å gjøre beslutningslinjene kortere og pilotsamarbeid til en verdsatt arbeidsmetodikk.
Jeg har selv drevet virksomhet i snart ti år og har opplevd å være på riktig sted, til riktig tid og lagt frem den relevante ideen for et menneske som trodde på akkurat meg. Det har dog skjedd hyppigere i privat næringsliv enn i det offentlige.
Som leverandør til det offentlige vet jeg at små virksomheter som min, bruker uhorvelig mye tid på anbudskonkurranser, innhold til rammeavtaler og innhente relevante referanser for å imøtekomme krav. Uten nesten noen form for menneskelig kontakt underveis. For så å tape for konkurrerende miljøer med ferdig utviklet teknologi, sterkere referanselister, større fagmiljøer og taktisk prising.
Det finnes flere suksesshistorier som møtet mellom Lars og Sven, jeg kjenner til flere også her i Trondheim og Trøndelag. Flere og flere skjønner at spesialiserte produkter kan bli stordrift og produktpilotering kan ende opp som eksportvarer. Også i det offentlige.
Men det finnes nok enda flere historier om mennesker med ideer som ikke får den mottagelsen de fortjener, da du er avhengig av å møte en lokal helt. En som stikker hodet frem og tør å ta sjanser, og som også tåler å mislykkes. En som utfordrer det etablerte og er modig nok til å satse på noe som kan føles både nytt og annerledes.
Jeg tror, som Lars i Dignio, at vi trenger flere «lokale helter» i offentlig sektor, også må vi feire dem og holde dem frem som rollemodeller.
Denne kommentaren var først publisert i Adresseavisa