Strategi for digitalisering av offentlig sektor.
Siden Digital agenda kom 15. april 2016 har vi etterlyst en konkretisering av stortingsmeldingen. Digitaliseringsministeren har nå levert en strategi for digitalisering av offentlig sektor. Strategien har mange lyspunkt, men dessverre er det mye som skal utredes framfor igangsettes.
Iinnlegget er originalt publisert i Finansavisen 24. juni 2019. Forfatter er Kjetil Thorvik Brun, Direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt (kst.) i Abelia.
Mer bekymringsfullt er det at de andre statsrådene blotter med sitt fravær. En digitaliseringsminister sin suksess avhenger av om han faktisk lykkes med å forplikte sine regjeringskollegaer.
Kommunene gjør det stadig bedre på digitalisering, men henger fortsatt etter i digitalisering i offentlig sektor. At KS er medsignatør i strategien er positivt, men KS har ikke styringsrett overfor kommunene. Abelia står ved våre tidligere innspill om at det i arbeidet med å få kommunene med på digitaliseringen må benyttes både pisk og gulrot.
Vi har store forhåpninger til strategien, og særlig arbeidet med digital vask av lovverket er en riktig og viktig oppfølging av noe Abelia har kjempet for lenge. Vektleggingen av styrket samarbeid med privat sektor, og at det offentlige skal unngå å utvikle digitale løsninger i konkurranse med privat sektor, er også gode toner i strategien som nå må følges opp i praksis.
Det er lovende at det endelig skal komme på plass et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper. Det er noe vi har ventet lenge på, og regjeringen fikk en utredning tilbake i februar 2016 som nettopp så på incentiver for risikoavlastning for innovative anskaffelser hvor slike ordninger ble anbefalt. Her er det bare å ta opp utredningen av skuffen og igangsette programmet.
Ett av de viktigste verktøyene Astrup har å bruke er digitaliseringsrundskrivet. Det er en sammenstilling av både krav og pålegg, men det fremheves som usikkert om rundskrivet blir fulgt opp av de statlige virksomhetene. For til tross for at det kommuniseres krav er det ikke gode mekanismer for å sikre oppfølging. For eksempel er det kun 10 prosent av relevante datasett som er gjort tilgjengelig. Norge har også falt på internasjonale sammenligninger på tilgang til åpne data. Dette til tross for at vi har noen av verdens beste kilder. Også her vises handlekraften gjennom å sette en ny utredning på tiltakslisten.
I god strategiånd så følger det selvsagt ikke med penger til gjennomføringen. Alt skal dekkes inn i ordinære budsjettrammer og -prosesser. Vi har store forventninger til statsrådens kamp om budsjettene fremover for å oppnå strategiens ambisjoner. Ellers blir dette store ord og lite handling.