Innspill fra Abelia om utredning av "Google-skatt"

Dette er Abelias innspill til representantforslag om å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller, en "Google-skatt".

Abelia er enig i prinsippet om at det skal være en sammenheng mellom hvor verdiskapingen skjer og hvor selskapsskatten betales. Så lenge vi har en selskapsskatt, er vi derfor for at næringsliv som skaper verdier i Norge, også skal bidra med skatt hit.

Innretter seg etter reglene

Internasjonal skatteplanlegging er i mange tilfeller uheldig, og dessverre ikke noe nytt. Vi har forståelse for at det i mange land kan oppleves som at det er et skjevt forhold mellom hvor utbredt et selskap er og hva selskapet betaler i skatt. Like fullt er det slik at selskap innretter seg etter de skattereglene som gjelder i landene de opererer i.

I listen over selskap i forslaget er det kun internasjonale store teknologiselskap som eksplisitt er nevnt. Problemstillingene rundt skatteplanlegging og overskuddslytting er imidlertid ikke noe som har kommet med teknologibransjen eller som kan isoleres til denne bransjen, men gjelder mer generelt for alle selskap som opererer over landegrensene.

Misvisende å trekke ut enkeltaktører

Forslaget er å innføre særskatter for visse selskaper, særlig selskaper innenfor den "digitale økonomien", ut fra omsetning eller bestemte betalinger. Hverken store internasjonale selskap fra andre bransjer, eller norske selskap som opererer i andre land står nevnt på denne listen. Forslaget tar opp forskjeller i skattebetaling mellom teknologiselskaper og selskap innen tradisjonelle sektorer. Å trekke ut enkeltaktører fra én sektor og si at det er her problemet ligger blir direkte misvisende.

Forslaget omtales som "Google"-skatten. Google oppgir selv å betale over 19 prosent selskapsskatt internasjonalt – altså ikke langt under det som er den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i EU. De betaler ca. 80 prosent av dette i USA hvor de holder til. Det er ikke helt ulikt det norske internasjonale selskap gjør.

Dette er altså ikke en utfordring isolert for utenlandske teknologiselskap og bør heller ikke behandles slik - noe forslaget tar til orde for. Tilnærmingen i representantforslaget bærer etter vårt skjønn mer preg av proteksjonisme og et ønske om å beskytte enkelte bransjer mot konkurranse, enn et ønske om å få et rettferdig og konkurransenøytralt skattesystem.