Stian Kavli og Hanne Jahr Pedersen er blant de som har hjulpet Abeliamedlemmene med nærmere 700 enkeltsaker. Vi tok en prat med dem. På god avstand, selvsagt.
Covid-19 har kastet rundt på hverdagen til hundretusenvis av bedrifter, ledere og ansatte. Usikkerheten er stor, og spørsmålene fra virksomhetene er mange. Abelias advokater har som mange andre hjemmekontor, men bistår likevel medlemsbedrifter mer enn noen gang tidligere. Her kan du lese om deres nye hverdag.
Siden utbruddet av koronakrisen har Abelias syv advokater jobbet "døgnet rundt" og har besvart nærmere 700 enkeltsaker fra våre medlemmer. Spørsmålene har stort sett dreid seg om regelverket for permittering. Vakttidene er utvidet på grunn av den enorme pågangen, og alle advokatene er pålogget daglig.
To av de som sitter på telefonen er Hanne (50) og Stian (26). Vi tok en prat med begge, på trygg avstand, selvsagt - for å høre om hvordan de siste ukene har vært.
Stian som pusser opp leiligheten sin midt oppe i dette, har rigget seg til i stuen hjemme hos sine foreldre.
- Det har vært ekstra stor pågang og mange medlemsbedrifter som trenger akutt bistand ettersom regelverket endrer seg fra dag til dag. Det er jo heldigvis ikke normalen. Jeg savner veldig den sosiale daglige omgangen. Vi er jo også vant til å løpe fra møte til møte, være over hele bygget og møte nye og gamle bekjente. Nå blir man fort stillesittende hele dagen. Men heldigvis har vi hele den digitale verktøykassa tilgjengelig. Det fungerer overaskende bra, jeg føler at arbeidshverdagen har blitt satt flere år frem i tid. Jeg opplever ingen utfordringer ved digitale møter. Jeg tror heller at arbeidslivet kommer til å bli endret for alltid i form av flere videomøter og betraktelig mindre reising. Dette kutter kostnader og er i tillegg bra for miljøet.
Foreldrene til Stian syns det er så hyggelig å ha han hjemme, at han har blitt nødt til å være streng.
- De har hjemmekontor de også, men de vil nok ha litt hyppigere kaffepauser enn meg. Så da har jeg har måtte vært litt streng med dem og sagt at jeg er faktisk på jobb.
Hanne er på plass på "kontoret", som i hennes tilfelle er på kjøkkenet, litt før 08:00 hver morgen. Så er det telefoner og e-mailer stort sett non-stop til langt ut på ettermiddagen-, og noen dager kvelden.
- Arbeidshverdagen er veldig annerledes. Én ting er det enorme arbeidstrykket. Det ringer stort sett en ny medlemsbedrift i det du legger på røret med den forrige. En annen dimensjon, er savnet etter kollegaer og det vanlige arbeidet på kontoret. Vi i avdelingen er heldigvis flinke til å holde daglige møter via Teams. Det kommer inn såpass mange ulike og nye spørsmål hele tiden at vi har stor nytte av å samordne oss, og å ta en "fot i bakken". I tillegg til at det er hyggelig å se de andre på skjermen, da! Jeg synes ellers at det fungerer overraskende greit å arbeide hjemmefra, og har rigget meg til med to skjermer og tastatur. Jeg har også hatt noen møter med medlemsbedrifter via Teams, og det fungerer veldig fint.
Hjemme har hun fire barn. En på 12, en på 16 og tvillinger på 18.
- Nå er barna mine såpass store at det egentlig går ganske greit. Skolene har kastet seg rundt, og har fått på plass kjempebra opplegg med digital undervisning. Barna og jeg sitter rundt omkring i huset, og prøver å unngå å gå foran hverandres skjermer mens undervisning og møter pågår. I tillegg har barna stadig vekk "friminutter" og "gymtimer" ute, så da er det stille og rolig. Hadde ikke hjemmeskolen vært på plass eller barna mine hadde vært yngre, tror jeg nok at dette hadde vært betraktelig mer krevende for meg, sier hun lattermildt.
Full enighet i hva det blir mest spurt om
- Det blir uten tvil spurt mest om permittering og innholdet i Regjeringens krisepakker, ifølge Hanne og Stian. Det er nesten ikke noe annet om dagen, legger Hanne til.
- Permitteringsspørsmålene har gått fra å være ganske generelle de første dagene, til å bli mer og mer finurlige - i takt med at bedriftene kommer lengre i sine prosesser og spørsmålene fra deres ansatte kommer. Det er nesten litt rart, for du sitter med permitteringssaker hele dagen og det plutselig kommer inn et mer ordinært spørsmål om en varslingssak eller en vanlig oppsigelse. Da blir du litt sånn "hva, skjer det også?", men det gjør det, sier Stian.
Hanne legger også til at det er en utfordrende situasjon å sitte i telefonen mesteparten av dagen, samtidig som vi må holde oss oppdaterte på alt det nye som skjer politisk, og alle nye lovendringer m.m.
- Folk vil gjerne ha svar med en gang, men situasjonen endrer seg fra time til time, og det er ikke alt som varsles fra politisk hold som enda er vedtatt.
NHO har en egen side med svar rundt blant annet permittering for arbeidsgivere. Denne oppdateres kontinuerlig, etter hvert som tiltak vedtas og saker avklares mellom partene i arbeidslivet. Abelias advokater tipser løpende NHOs "korona-task force" om ulike problemstillinger som trenger avklaringer, og spørsmål og svar publiseres her så snart de er avklarte. Også Abelia har en egen side med tips og råd rundt koronaviruset.
Fritidsaktiviteter og hobbyer må vente
Advokatene forsøker å opprettholde så normale liv som mulig, men det er ikke like enkelt.
- Jeg er veldig glad i å trene spinning og styrke på SATS, og så spiller jeg tennis med tre andre personer en gang i uken, forteller Hanne. Både SATS og tennishallen er stengt. Jeg prøver derfor å være flink til å løpe meg en tur innimellom slagene. Noen dager blir jeg imidlertid sittende å svare på e-poster til det er mørkt, og da er det ikke like fristende å skulle løpe. Jeg liker også å treffe familie og venner på fritiden, og den muligheten er jo også borte. Heller ikke hyttetur er aktuelt, så jeg synes at fritiden min er litt "stusselig" om dagen. Jeg har samtidig full forståelse for myndighetenes tiltak, man må jo bare innrette seg. Jeg synes at jeg får koblet av innimellom all jobbingen. Det er alltid noe som skjer i en familie på seks personer. Jeg elsker å følge med på nyheter (begynner å bli litt lei av Korona-nyheter nå, men), og så har jeg gjerne noen serier jeg kan se på. Middager med venner via FaceTime eller lignende går også bra.
Multitalentet Stian driver til vanlig med både med bandy, tennis og seiling.
- Det er ganske kjedelig, for jeg skulle egentlig spilt NM-cupfinale for herrer i bandy forrige helg. Den ble avlyst. Samtidig tenker jeg på de som har trent i fire år til OL, og nå har fått beskjed om at OL utsettes. Poenget er vel at alt som er gøy nå blir avlyst, sier Stian. Så nå vurderer jeg sterkt å begynne med frimerkesamling! Eller, om jeg får til strikking, kunne det også ha vært noe. Det er hvert fall hobbyer som ingen kan legge noen begrensninger på, sier Stian med et glimt i øyet. Jeg prøver å kompensere for all stillesittingen ved å løpe en time ute i naturen hver dag. Den turen er hellig. Men jeg vil aller helst ha en ball å løpe etter.
Begge to er enige i at vi er veldig privilegerte som bor i en velferdsstat, hvor staten betaler lønnen din dersom du for eksempel skulle bli permittert. Det er jammen litt av et sikkerhetsnett vi har! På toppen av dette har vi oljefondet å ta av. Samtidig håper begge to at denne situasjonen ikke blir langvarig, da det vil få svært dramatiske konsekvenser for norsk næringsliv - og dermed velferden. Det er allerede mange bedrifter de snakker med som melder at de veldig snart må vurdere nedbemanning eller konkurs.
Noen lyspunkter i krisetiden
- Det føles veldig meningsfullt å kunne være til hjelp i en situasjon som er så vanskelig og akutt for medlemsbedriftene våre. Å kunne bistå ved små og store henvendelser, er veldig givende. Det tror jeg at alle advokatene på vår avdeling er enige om. En sideeffekt, er at vi opplever en bratt læringskurve om dagen, etter hvert som vi finner ut av alle irrganger når det gjelder permittering, sier Hanne.
Vi i Abelia sitter jo midt i stormen, sier Stian. Jeg føler vi gjør en viktig innsats for våre medlemmer, og dermed også for samfunnet. Å få oppleve hvor viktig den rådgivningen kan være for medlemmene våre, gir meg følelsen at vi er med på noe større.
- Også er det utrolig hyggelig når vi får gode tilbakemeldinger, sier begge to. De tilføyer at medlemmene virker veldig takknemlige for rådgivningen.
- Ellers er det fint at vi nesten ikke bruker penger lenger, sier begge.
- Og at jeg slipper å stryke skjorter, tilføyer Stian.
Ser frem til en normal hverdag
- Det jeg gleder meg mest til, er å se mine foreldre, venner og resten av familien "live" igjen. I tillegg, blir det veldig hyggelig å møte kollegaene på kontoret. Jeg gleder meg også til å gå ut og spise på restaurant, trene, reise på hytta m.m. Med andre ord, å få være et fritt menneske, igjen. Det er litt kjedelig å bare sitte her hjemme, sier Hanne. Jeg pleier å være mye mer på farten til vanlig.
- Jeg gleder meg til å gjøre alt som er morsomt igjen. Å være med kollegaer, venner og familie i fysisk forstand. Å dra på hytta. Å ikke ha noen begrensninger på hva man skal gjøre. Man burde sette mer pris på den friheten man har, den tar man som oftest som en selvfølge, avslutter Stian.