Kjartan Almenning. Foto: Ilja C. Hendel
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir trygghet i dag, men bygger for lite for morgendagen. Vi har oppsummert de viktigste sakene for Abelias medlemmer.
Budsjettet gir ingen ekstra fart i økonomien, og bruken av oljepenger tilsvarer 2,7 prosent av fondet. Det er klokt. Men når over 600 milliarder oljekroner brukes, må vi spørre hvor mye som faktisk gjør Norge tryggere i 2040.
Abelia vil jobbe videre med sakene under når budsjettet nå skal forhandles i Stortinget.
Regjeringen trapper opp KI-satsingen med over 120 millioner kroner. Pengene går blant annet til en offentlig KI-tjeneste for innbyggere på helsefeltet, en felles digital grunnmur for generativ KI og styrking av KI Norge. Satsingen er viktig, men beløpet er beskjedent gitt utviklingstakten. Tiltakene handler i hovedsak om at det offentlige skal utvikle selv, og i liten grad om å ta i bruk løsninger fra næringslivet eller stimulere til innovasjon.
Digdir får 105 millioner kroner til digitale fellesløsninger som ID-porten, og det er bra. Samtidig kuttes medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 13,5 millioner kroner. Politiet får 500 millioner kroner til digitalisering i 2027, og regjeringen ber Stortinget om en investeringsramme på 5,7 milliarder kroner. Abelia er opptatt av at offentlig sektor bruker markedet til å levere innovative digitale løsninger.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) øker fra 587 til 786 millioner kroner, og det etableres et næringsberedskapsråd for digital sikkerhet med 10 millioner kroner.
Det er bra at NSM styrkes kraftig, men digital trygghet bygges ikke av staten alene. Én av fem virksomheter har opplevd en sikkerhetshendelse det siste året. Abelia mener vi trenger et nasjonalt investeringsprogram for cybersikkerhet som løfter kompetansen i hele samfunnet, ikke bare i NSM. Mye av Norges cyberkompetanse finnes i næringslivet, og Abelias medlemmer står klare til å bidra.
Regjeringen setter av 100 millioner kroner til et droneprogram og åpner for partnerskap mellom Forsvaret, forskningsmiljøer og næringslivet. Samtidig har ordningen for FoU-samarbeid mellom industri og Forsvaret vært satt på pause siden august 2025.
Fremtidens forsvar vinnes også med teknologi som droner, KI, kvanteteknologi og cybersikkerhet. Abelia mener det er paradoksalt at ordningen som kobler norske teknologibedrifter til Forsvaret, har stått stille i et år. Ukraina viser at teknologi utvikles på måneder, ikke år.
Abelia etterlyser også en norsk akselerator i NATOs innovasjonsprogram DIANA. Norge betaler for å være med, men norske oppstartsbedrifter må søke seg til andre land. Med bare 10 millioner kroner kunne vi fått en norsk akselerator.
323 millioner kroner til en ny oppskytingsrampe på Andøya Spaceport er et godt grep som styrker Norges og Europas strategiske rolle i verdensrommet.
Gjennom den nye nordiske vekstalliansen legger regjeringen endelig risikokapital på bordet. Det er en svært god begynnelse og et viktig signal. Samtidig er det uklart hvor mye kapital det er snakk om, og når den blir tilgjengelig.
Det er underlig at regjeringen samtidig bygger ned satsingen på gründere. Oppstarts- og vekstfinansieringen kuttes med 40 millioner kroner, miljøteknologiordningen avvikles, og Grønn plattform får ingen nye utlysninger i 2027. 30–40 prosent av disse midlene har gått til gründere. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) i DOGA avvikles.
Abelia mener en styrking av forsvar og sikkerhet i virkemiddelapparatet ikke burde utelukke en fortsatt satsing på grønne løsninger.
Regjeringen varsler også en reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Abelia vil følge dette arbeidet tett.
Budsjettet bruker ikke skattesystemet til å fremme innovasjon. Det er ingen endringer i opsjons- eller exittskatten, og ingen grep i formuesskatten rettet mot gründere.
Abelia mener gründere må beskattes av reelle gevinster, ikke papirverdier. Skattekommisjonens enstemmige forslag til opsjonsskatt og utflyttingsskatt bør gjennomføres så raskt som mulig. Det kan ikke vente på en bred skattereform, fordi konkurranseevnen svekkes dag for dag.
Det er positivt at aksjesparekontoen utvides til aksjer på Euronext Growth og andre markedsplasser for unoterte aksjer. Det gjør det enklere å investere i norske vekstselskaper, men løser ikke kapitalmangelen alene.
Innovasjon Norges eksportoppdrag får 395 millioner kroner og skifter navn til Business Norway. Norge har en av de minst teknologisk avanserte eksportsammensetningene i Europa, og Draghi-rapporten peker på at opptil 70 prosent av fremtidig vekst kan komme fra teknologinæringen. Det må gjenspeiles i den nye satsingen.
Bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) faller med 1,1 prosent reelt. Regjeringen forklarer nedgangen i hovedsak med lavere bevilgningsbehov til byggeprosjekter, men de nye forskningssatsingene finansieres ved omprioriteringer, ikke friske midler. Offentlige FoU-bevilgninger utgjør 0,88 prosent av BNP, mot et mål på 1 prosent.
For å forebygge misbruk innfører regjeringen en felles fradragsramme på 25 millioner kroner for konsern, og garantifristen fjernes. Det kan ramme teknologiselskaper med flere FoU-enheter. Samtidig vil regjeringen se på hvordan ordningen kan utløse mer FoU i næringslivet, og det er positivt.
Misbruk skal selvsagt stoppes, men Abelia mener en konsernramme på 25 millioner kroner er feil virkemiddel. Den vil svekke næringslivets FoU-innsats ytterligere, i en situasjon der næringslivet allerede investerer under halvparten av målet på 2 prosent av BNP i FoU.
Abelia foreslår heller at FoU kjøpt fra andre selskaper i samme konsern kan inngå i grunnlaget for SkatteFUNN, så lenge leveransen dokumenteres overfor skattemyndighetene. Det var også anbefalingen i evalueringen av SkatteFUNN.
De synlige satsingene på realfag og teknologi er i høyere utdanning og forskning, men grunnopplæringen ser ikke ut til å få noen større satsninger. Abelia mener vitensentre og Newton-rom er en viktig del av løsningen på realfagsutfordringen, og at disse tilbudene må få en finansiering som gjør dem tilgjengelige for elever i hele landet.
Universiteter og høyskoler med treårig ingeniørutdanning får 120 millioner kroner, blant annet for å styrke Y-veien og andre alternative veier inn. I tillegg kommer 25 nye studieplasser i kvanteteknologi.
Regjeringen foreslår å øke sats for resultatbasert uttelling i fagskolene og foreslår derfor en økning på 18,6 millioner kroner. Flere av Abelias fagskolemedlemmer tilbyr utdanninger innen tekniske fag og helse- og velferdsfag, der behovet for kompetanse er stort. Men studieplasser på papiret skaper ikke kompetanse alene. NOKUT må være rigget for effektive, forutsigbare og gode akkrediterings- og tilsynsprosesser.
Tilskuddet til friskolene er indeksregulert, og det er bra. Likevel får privat eide skoler med statstilskudd fortsatt mindre enn de 85 prosentene av reelle kostnader som privatskoleloven sier de skal ha. Abelia jobber videre for en bærekraftig tilskuddsmodell med administrasjonspåslag og et betydelig høyere kapitaltilskudd. I dag er kapitaltilskuddet under 10 prosent av det offentlige skoler bruker per elev på bygg.
Stortinget har bedt om kortere saksbehandlingstid for spesialister fra land utenfor EU/EØS. Regjeringen mener dette er fulgt opp gjennom arbeidsinnvandringsutvalget, men utvalget leverer først ved årsskiftet 2027/2028. Det går ikke akkurat i ekspressfart å få på plass ekspressbehandling for internasjonale talenter.
Arbeidsrettede tiltak øker med 290,5 millioner kroner, med særlig vekt på unge.
Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til en offentlig KI-tjeneste for innbyggere og totalt 271,6 millioner kroner til digital samhandling. Helseteknologiordningen avvikles, og midlene går inn i en samlet omstillingspott til kommunene på 681,7 millioner kroner.
Les mer om reaksjoner på helse og teknologi.
Bevilgningen til Enovas klima- og energifond kuttes fra 6,6 milliarder kroner i 2026 til 3 milliarder kroner i 2027. CBAM-loven skal etter planen gjelde fullt ut fra 2027. Det styrker argumentet for å fase ut CO2-kompensasjonen.
Regjeringen viser bare til at den følger opp rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen, som Abelia var representert i, om innleie av selvstendige. Utfordringene for selvstendige konsulenter består, og det haster å finne en løsning.
Regjeringen varsler en høring om styrkede rettigheter for plattformarbeidere. NAV får 50 millioner kroner til å behandle sykepengesaker, noe som forhåpentligvis kan løse problemene med forskuttering. Integreringstiltak øker med 96 millioner kroner, og Abelia mener arbeidsinnvandrere også må omfattes av styrkede rettigheter til norskopplæring.
Stortinget vedtok i mai regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner fra 2027, men dette er ikke fulgt opp i budsjettet. Det kommer heller ingen støtteordning for digitalisering i frivillig sektor.
For ideell velferd økes kjøp fra private og ideelle leverandører i barnevernet med 560 millioner kroner, men det etableres bare 24 nye institusjonsplasser. Abelia savner en tydelig satsing på ideelle aktører, blant annet gjennom en ny etableringsstøtte
Les mer om reaksjoner på sivil sektor.
Budsjettet skal nå behandles i Stortinget. Abelia jobber videre med våre saker.
Har du innspill til budsjettarbeidet, ta kontakt med næringspolitisk direktør Kjartan Almenning.
