Et «vente-og-se»-budsjett for forskning og konkurransekraft

Publisert

Dame ser i kameraet. Foto: © Ilja C. Hendel

«Forsking er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet.» skriver regjeringen i budsjettforslaget for 2027. Det er lett å være enig i. EU og våre naboland satser på forskning og innovasjon, som en nødvendighet for omstilling, innovasjon og konkurransekraft. Men i årets budsjettforslag ser vi ikke de store ambisjonene, selv om overskriften er «Forskningskraft – kunnskap som forvandler».

Forskning og utvikling får samlet en realnedgang på 1,1% i regjeringens budsjettforslag. Selv om nedgangen begrunnes med tekniske årsaker, kan det ikke kalles ambisiøst. Regjeringen har et mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1% av BNP, men i årets forslag er andelen nede i 0,88%. Vi må tilbake til 2019 og 2020 for å finne år vi nådde 1%-målet, og denne utviklingen må snus.

Regjeringen peker ut en retning med å prioritere 295 MNOK til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter for kvanteteknologi, 330 MNOK til satsning på livsvitenskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og kjemi, 40 MNOK til forsknings- og innovasjonssatsning på romteknologi fordelt på NTNU, UiO, UiB og UiT. Men når slike nye initiativ finansieres gjennom omprioriteringer på Kunnskapsdepartementets eget budsjett, utgjør det ikke en reell styrking av FoU i budsjettet. Investeringer i FoU går også ned i flere departementer, i en tid der vi trenger en felles satsing på tvers av departementer og sektorer.

Det er positivt at det pekes mot reform av de næringsrettede virkemidlene, gjennomgang av SkatteFUNN og styrking av samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Men det haster å komme i gang. Vi kan ikke vente og se.