Mann ser i kameraet. Foto: © Ilja C. Hendel
Forslaget til statsbudsjett for 2027 peker tydeligere på teknologi, KI og ny arbeidsdeling som del av løsningen. Abelia mener retningen er riktig, men at virkemidlene er puslete.
Regjeringen legger selv til grunn et framtidig bemanningsgap på 42000 helsepersonell. Dette er bare den delen av bemanningsproblemet regjeringen kan sette et presist gap-tall på. Samtidig anslås det at teknologi, robotisering, KI og ny ansvars- og oppgavedeling kan redusere personellbehovet med nær 20000 årsverk.
– Regjeringen har derfor forstått problemet bedre enn budsjettet tilsier. Når de selv anslår et så stort potensial i teknologi og ny arbeidsdeling, må dette bli en hovedstrategi for hvordan vi skaper mer kapasitet i helsetjenesten, sier Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia.
Budsjettet inneholder noen konkrete grep. Kommunene får et nytt omstillingstilskudd, det satses på digital samhandling, og sykehusene skal bruke KI til blant annet planlegging, logistikk og dokumentasjon. De regionale helseforetakene skal samlet bruke minst tre milliarder kroner årlig på medisinsk-teknisk utstyr og KI-løsninger i perioden 2026–2029.
Likevel, lite av dette finansieres av friske midler. Snarere dekkes det nye omstillingstilskuddet til kommunene gjennom å avvikle etablerte virkemidler som for eksempel helseteknologiordningen. Merkelig nok kutter Helsedepartementet også sin del av finansieringen til Leverandørutviklingsprogrammet, som nettopp bidrar til å utvikle nye og bedre løsninger.
– Norge mangler et system som gjør at det som virker, faktisk tas i bruk og skaleres. Hvis hver kommune og hvert sykehus fortsatt må finne opp veien fra pilot til drift på egen hånd, kommer vi til å bruke de neste årene på å teste løsninger vi allerede vet fungerer.
Samtidig må staten være tydeligere på hva offentlig sektor skal bygge selv, og hva markedet kan levere. – Offentlig sektor skal sette krav, beskytte kritiske samfunnsinteresser og sørge for gode fellesløsninger. Men staten trenger ikke bygge alt selv. Når det offentlige velger egenutvikling der gode løsninger allerede finnes, bruker vi knapp teknologikompetanse dobbelt og gjør samtidig markedet dårligere for bedriftene vi trenger for å lykkes med omstillingen, sier Bjørgum
Helse illustrerer også en større utfordring for offentlig sektor. Arbeidskraften blir knappere, mens teknologi gjør det mulig å løse oppgaver på nye måter. Likevel er finansiering, organisering, regler og ansvarsdeling i stor grad bygget rundt dagens arbeidsformer. Dette må endres, om vi skal klare å skape trygghet, også for framtida, avslutter Bjørgum.
