LEDERINTERVJU: - Tid er mangelvare, og det blir lite rom for å tenke de lange tankene. Derfor har jeg innført møter med mine ledere der vi har få saker på agendaen med rom for å snakke om det som oppstår underveis, sier Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk.
SINTEF Byggforsk er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur. De skaper verdier for sine kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. De har spisskompetanse innen fagområder som arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, vannforsyning og annen infrastruktur.
Hva er din ledelsesfilosofi?
Jeg er opptatt av å være en leder som ser de jeg har rundt meg. Og jeg ønsker å være en leder som har verdiene våre i ryggmargen; ærlighet, raushet, mot og samhold. Flotte verdier, enkle å huske. Noen ganger vanskelig å forholde seg til. Ledelsesfilosofien i SINTEF er at vi skal være tydelige, inkluderende og inspirerende. Ikke enkelt å leve opp til. Noen ganger er dagene så travle at det knapt er tid til å trekke pusten mellom avtalene i kalenderen. Den største mangelvaren i hverdagen er tid. Tid til å reflektere. Tid til å tenke lange tanker. Tid er mangelvare også for de fleste lederne som rapporterer til meg. Vi har rett og slett behov for noen ganger å møtes, uten så mange saker på agendaen, rett og slett for å kunne tenke høyt sammen. For å få til dette har jeg i flere år nå det jeg kaller "Fot i bakken" med medarbeiderne mine; en time med en viss regelmessighet der det ikke er annet på agendaen enn å prate om det som opptar oss av større eller mindre saker her og nå. Disse samtalene legges som oftest på fredagene, min erfaring at det er en fin avslutning på uken å ha noen slike samtaler.
Kan du gi et eksempel på når du har lykkes?
Instituttet jeg leder har et instituttråd. Vi møtes tre ganger årlig. Siden jeg begynte som instituttleder for seks år siden har jeg jobbet med å lage rådet til en arena som skal fokusere på strategiske veivalg. Dette synes jeg vi har lykkes med. De fire eksterne representantene har et stort engasjement for hvordan det går med oss, de bruker mye tid på forberedelser og engasjerer seg ofte også mellom møtene. Vi er i en fase nå hvor to av de eksterne erstattes av nye, og det er inspirerende å se at de som har vært med oss noen år nødig går ut, samtidig som nye som blir spurt svarer ja med en gang. Når ansatte skal velges på nytt står det mange på listen over de det skal velges blant. Møtene gir energi og inspirasjon! Det er mange i næringen som er opptatt av at vi skal lykkes, det sier meg at vi har stor påvirkning på utviklingen av en bærekraftig byggenæring.
Og når instituttet når frem, i hard konkurranse med andre, om for eksempel midler fra forskningsrådet i de store tildelingene av forskningsinfrastruktur eller i kampen om å bli utnevnt til et SFI; senter for forskningsdrevet innovasjon, da opplever jeg vi har lykkes. Ikke jeg. Vi. Jeg får ikke til noen ting alene, men jeg kan katalysere gode prosesser sammen med både ansatte, kunder og partnere for å nå felles mål. Det driver meg!
Kan du gi et eksempel på noe du ikke fikk til?
Instituttet har nettopp vært gjennom en tøff periode. Kostnadene våre har de senere årene økt mer enn vi kan tåle i forhold til den omsetningen vi faktisk har. Og vi har gjennomført en restrukturering som har resultert i nedskjæringer. I prosessen har vi også mistet sentrale seniorforskere. En slik periode er tung, og jeg stiller meg spørsmålet hvordan vi kunne agert tidligere.
Har du et forbilde som leder?
I hele mitt yrkesaktive liv har det vært viktig for meg å ha en leder som ser meg, og som er tilgjengelig for meg når jeg trenger en prat. Ofte er det tilstrekkelig med en god telefon eller lync-samtale. Men det må være en som kjenner meg, som respekterer meg, og som gir meg konstruktive tilbakemeldinger på godt og vondt, når det er nødvendig. Og det skal ikke være en som gir svar! Like ofte er jeg ute etter refleksjoner.
I lange perioder har jeg hatt en slik nærmeste leder, i andre, heldigvis korte, perioder har det ikke vært tilfelle.