Norge, i likhet med våre viktigste handelspartnere, står fortsatt i en økonomisk virkelighet preget av usikkerhet og strukturell omstilling. Til tross for stor uro i verden, var imidlertid 2025 er relativt godt år for Norge, med en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1,8 prosent. SSB forventer at veksten bedrer seg ytterligere i 2026, og ender med 2 prosent, godt over nivåene i 2023 og 2024. For første kvartal i 2026 endte imidlertid veksten i fastlands-BNP på 0,2 prosent, som er noe lavere enn forventet. Veksten i norsk økonomi har altså tatt seg opp, men er fortsatt moderat og ujevnt fordelt over kvartaler og næringer.
Økt kjøpekraft i husholdningene, drevet av en reallønnsvekst på nær 2 prosent i 2025, kombinert med lavere inflasjon og fortsatt ekspansiv finanspolitikk, har bidratt til å løfte innenlandsk etterspørsel. Samtidig har investeringene i industri og kraftforsyning økt, og eksportveksten innen tradisjonelle varer holder seg sterk, trolig hjulpet av en svak kronekurs. Verdiskapingen i privat fastlandsnæringsliv vokser i 2026, og trekkes opp av flere tjenesteytende næringer og deler av industrien. Det var særlig oppgang i teknologinæringene, teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift, og overnatting og servering.
Teknologinæringene fortsetter å vise vekstpotensial. Etterspørselen etter digitale løsninger, særlig innen kunstig intelligens, databehandling og cybersikkerhet, er økende. Dette skyldes både strukturelle digitaliseringstrender og behovet for effektivisering i møte med økte kostnader.
Svak produktivitetsvekst og en aldrende befolkning i mange europeiske land, inkludert Norge, gjør behovet for teknologisk utvikling og effektivisering stadig mer pressende. For en liten, åpen økonomi som den norske, er evnen til å tilpasse seg og utnytte ny teknologi avgjørende for å sikre fremtidig konkurransekraft. I denne overgangen vil teknologi- og rådgivernæringen spille en viktig rolle, både som strategisk sparringspartner og som pådriver for bærekraftige og lønnsomme omstillinger.
Internasjonalt har utviklingen fortsatt preg av geopolitiske og handelspolitiske spenninger. Særlig økte amerikanske tollsatser på varer fra blant annet Norge, EU og Kina kan ha betydelige negative ringvirkninger. Både gjennom lavere global etterspørsel og økt usikkerhet i verdikjedene. Hittil i 2026 har imidlertid overskuddet på handelsbalansen økt kraftig, men det som følge av økt pris på olje og gass. Samlet er usikkerhet rundt den globale økonomien, sammen med økte renter, de viktigste faktorene som demper utviklingen i norsk økonomi.