Markedsrapport for rådgivernæringen

Abelia ønsker å bidra med fakta og innsikt om våre medlemmers syn på egne markeder. Markedsrapporten som presenteres under viser våre medlemmers markedssituasjon, med særskilt oppmerksomhet rettet mot rådgivernæringen. Tallene hentes fra Næringslivets økonomibarometer, hvor bedriftene svarer på spørsmål om markedssituasjon og -utsikter, hinder for nyinvesteringer og næringens behov for arbeidskraft. Rapporten oppdateres kvartalsvis.

Hovedfunn for rådgivernæringen

  • Oppfattelsen rundt nåsituasjonen bedres blant Abelias medlemmer generelt, men svekkes noe i rådgivernæringen. Medlemmer i rådgivernæringen har om lag like mange som oppfatter situasjonen som god og dårlig.
  • Framtidsutsiktene bedres etter et svakt andre kvartal. Rådgivernæringens forventninger til det kommende halvåret har tatt seg tydelig opp siden forrige kvartal. Nettobalansen for markedsutsiktene øker til -1 prosentpoeng, om lag tilbake på nivåene vi har sett de siste par årene.
  • Forventningene til driftsresultat og investeringer bedres, men det er fortsatt overvekt av pessimister. Om lag 10 prosentpoeng flere forventer nedgang enn oppgang i driftsresultat, salgspriser og investeringer det kommende året. Utviklingen er likevel klart bedre enn i andre kvartal.
  • Sysselsettingsutsiktene viser tegn til et trendskifte. Etter flere år med svekkede forventninger er det igjen flere i rådgivernæringen som forventer å øke enn å redusere sysselsettingen. Nettobalansen stiger til 7 prosentpoeng, drevet særlig av sterke ansettelsesplaner blant IT-konsulentselskapene.
  • Uforutsigbare rammebetingelser er fortsatt det største hinderet for ekspansjon og investeringer, tett fulgt av synkende omsetning. Samtidig fortsetter mangel på kvalifisert arbeidskraft å avta som utfordring, og oppgis nå som et stort hinder av bare 12 prosent av rådgiverbedriftene.

Norsk økonomi preges av moderat vekst og vedvarende internasjonal usikkerhet

Norge, i likhet med våre viktigste handelspartnere, står fortsatt i en økonomisk virkelighet preget av usikkerhet og strukturell omstilling. Etter flere år med høy inflasjon, høye renter og internasjonal uro er norsk økonomi inne i en periode med moderat vekst. Utsiktene er lysere enn for få år siden, men aktivitetsveksten er fortsatt forholdsvis svak. SSB anslår at BNP for Fastlands-Norge vil vokse med 1,4 prosent i 2026, før veksten tar seg opp til 2,1 prosent i 2027.

Husholdningenes økonomi er i bedring. SSB anslår en årslønnsvekst på 4,3 prosent i 2026 og en prisvekst på 3,2 prosent, noe som innebærer økt reallønn for tredje år på rad. Bedret kjøpekraft, lavere inflasjon og en fortsatt ekspansiv finanspolitikk bidrar til å løfte innenlandsk etterspørsel. Et fortsatt høyt rentenivå virker imidlertid dempende på forbruk og investeringer.

I næringslivet er utviklingen ujevn. Så langt i år har verdiskapingen økt i flere tjenestenæringer, deler av industrien og akvakultur, mens veksten har vært sterkere i offentlig forvaltning enn i privat næringsliv. Norges Banks regionale nettverk peker mot moderat produksjonsvekst gjennom resten av året, med en forventet vekst på 0,3 prosent i både tredje og fjerde kvartal. Bedret kjøpekraft, økte forsvarsinvesteringer og utbygging av datasentre trekker aktiviteten opp, mens fortsatt lav aktivitet i byggenæringen demper veksten. Samtidig bidrar økte teknologiinvesteringer til høyere investeringsaktivitet på tvers av næringer.

For teknologi- og rådgivernæringene gir utviklingen et sammensatt markedsbilde. Etterspørselen etter digitale løsninger innen blant annet kunstig intelligens, databehandling og cybersikkerhet understøttes av langsiktige digitaliseringstrender og virksomhetenes behov for effektivisering. Kunstig intelligens påvirker samtidig markedet i flere retninger. Virksomheter som bistår kunder med å ta i bruk KI rapporterer om økt etterspørsel, mens enkelte konsulentselskaper opplever at kundene i større grad løser oppgaver selv, og at KI reduserer behovet for enkelte konsulenttjenester.

På lengre sikt forsterker svak produktivitetsvekst og en aldrende befolkning behovet for teknologisk utvikling og effektivisering. For en liten, åpen økonomi som den norske er evnen til å ta i bruk ny teknologi og omstille arbeidsprosesser viktig for å opprettholde produktivitetsvekst og konkurransekraft. Teknologi- og rådgivernæringene vil derfor ha en sentral rolle, både gjennom utvikling og implementering av teknologi og som strategiske partnere i virksomhetenes omstilling.

Internasjonalt er utviklingen fortsatt preget av betydelig geopolitisk og handelspolitisk usikkerhet. Konflikter og handelspolitiske spenninger skaper usikkerhet om priser, investeringer og internasjonal etterspørsel. For Norge har høyere olje- og særlig gasspriser samtidig bidratt til kraftig økte eksportinntekter. I august var handelsoverskuddet på over 100 milliarder kroner, det høyeste på mer enn tre år, i stor grad drevet av høye gasspriser.

Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi preget av moderat vekst og fortsatt stor usikkerhet. Høye renter, svak byggeaktivitet og internasjonal uro virker dempende. Samtidig skaper investeringer i teknologi, forsvar, energi og datasentre nye vekstimpulser. For teknologi- og rådgivernæringene innebærer utviklingen både nye markedsmuligheter og økt omstillingspress, ikke minst som følge av den raske utviklingen innen kunstig intelligens.

Hvordan defineres rådgivernæringen?

Næringsgruppen Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting består blant annet av bedrifter som tilbyr teknisk konsulentvirksomhet, arkitekt-, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting og forskning og utviklingsarbeid. Abelia har også medlemmer som tilbyr rådgivertjenester innen informasjonsteknologi og arbeidskrafttjenester. I offisiell næringsgruppering plasseres disse henholdsvis under næringsgruppen Informasjon og kommunikasjon og Forretningsmessig tjenesteyting. Under vil vi legge sammen svar fra medlemmene som tilbyr rådgivertjenester innen informasjonsteknologi, arbeidskrafttjenester og dem registrert innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, og omtale dette som rådgivernæringen.

Økt optimisme etter et svakt andre kvartal, men markedet er fortsatt krevende

Svar fra tredje kvartal 2026 viser at Abelias medlemmer i noe mindre grad opplever nåsituasjonen som god, sammenlignet med forrige kvartal. Likevel overstiger andelen som oppfatter situasjonen som god, andelen som oppfatter den som dårlig med 15 prosentpoeng. Blant NHOs medlemmer samlet overstiger andelen som oppfatter situasjonen som dårlig med ett prosentpoeng.

Blant respondenter i rådgivernæringen er oppfattelsen rundt nåsituasjonen marginalt forverret i tredje kvartal 2026, mens forventningene fremover har bedret seg betydelig. Flertallet er fortsatt tilfrede, mens både andelen som oppfatter nåsituasjonen som god og som dårlig øker. Samlet overstiger andelen som oppfatter situasjonen som dårlig med to prosentpoeng. Dermed er rådgivernæringens oppfatning om nåsitasjonen om lag på nivå med oppfattelsen i NHOs medlemsmasse samlet, og svakere enn øvrige segment i Abelia.

Markedsutsiktene har imidlertid forbedret seg, både for NHOs og Abelias medlemmer samlet, og for rådgivingsnæringen. I tredje kvartal er nettobalansen mellom positive og negative svar -5 prosentpoeng for Abelias medlemmer samlet, og -1 prosentpoeng for rådgivernæringen. I rådgivernæringen er det en klar reduksjon i andelen som forventer at markedsutsiktene skal forverres, og en økning i de som forventer en bedret situasjon. For rådgivernæringen er nettobalansen mellom positive og negative svar tilbake til det område som har vært normalt de siste par årene etter et svakt andre kvartal. 

Innad i rådgivernæringen er det en del variasjon når det gjelder oppfattelse om nåsitasjon og framtid. Det er særlig medlemmene som tilbyr konsulentvirksomhet knyttet til IT som er optimistiske til både nåsituasjon og framtiden. Også blant tilbydere av juridisk og regnskapsmessig rådgiving er det overvekt blant dem som opplever markedssituasjonen som god og utsiktene som lyse. Innen reklamevirksomhet oppfattes nåsitasjonen som god eller tilfredsstillende av flertallet, mens forventningene til framtiden er mer pessimistiske. Blant forskningsinstituttene, bedriftsrådgiverne, arkitekter og tekniske konsulenthus er det overvekt av pessimister når det gjelder både nåsitasjonen og framtidsutsiktene.

Forventet bedring i driftsresultat og investeringer i rådgivernæringen, men det er fremdeles overvekt av pessimister

Økt optimisme når det gjelder utsikter blant Abelias medlemmer, gjelder også for utsikter til driftsresultat, investeringer og sysselsetting. Kun for salgsprisene er det en økende andel som forventer en nedgang, enn en bedring det kommende året, men det store flertallet forventer uendrede salgspriser. 

På tross av økt optimisme er fremdeles overvekten av Abelias medlemmer, også i rådgivernæringen, pessimistiske til utviklingen i driftsresultat, salgspriser og investeringer for det kommende året. Bedringen i investerings- og resultatutsiktene siden forrige kvartal er fra vært svake andeler historisk sett. I rådgivernæringen overstiger andelen pessimister optimistene med om lag ti prosentpoeng for utsiktene til driftsresultat, salgspriser og investeringer.

Utviklingen blant NHOs medlemmer samlet viser samme trend, men preges av større grad av pessimisme.

Sysselsettingsutsiktene snur etter flere år med pessimisme

Sysselsettingsutsiktene til Abelias medlemmer forbedres i tredje kvartal 2026. Det er nå like mange (om lag en av fem) som forventer å øke antallet sysselsatte det neste halvåret, som forventer å redusere antallet. Vi må tilbake til 2024 for å se den samme optimismen knyttet til sysselsetting blant Abelias medlemmer. Også for NHOs medlemmer samlet sett er utviklingen positiv, men det er fremdeles overvekt av pessimister.

Rådgivernæringen har de siste par årene forventet fallende utsikter for antall ansatte, og siden inngangen av 2025 har det vært en overvekt av respondenter som planlegger å redusere sysselsettingen. Ved inngangen til året sto rådgivernæringen for 14 prosent av sysselsettingen i privat sektor, og hadde kun økt marginalt gjennom 2025.

Etterspørselen etter rådgivertjenester i Norge har vært svak de siste par årene, særlig fra privat sektor. Økt satsning på intern kompetansebygging, høy inflasjon og rente trekkes frem som viktige årsaker til nedgangen. Offentlig sektor har opprettholdt en høy etterspørsel etter ekstern rådgivning, men innstramminger i innleieregelverket og krevende anskaffelsesprosesser trekkes frem som større utfordringer knyttet til offentlige anbudsprosesser de siste par årene. I tillegg er det mye usikkerhet knyttet til virkningen av kunstig intelligens for etterspørselen etter rådgivertjenester.

De negative sysselsettingsutsiktene blir imidlertid ikke videreført inn i tredje kvartal, og nettobalansen mellom positive og negative svar øker til 7 prosentpoeng. Etter flere år med nedadgående trend og overvekt av pessimister, ser vi i tredje kvartal 2026 tegn til at denne trenden er i ferd med å snu.

Det er imidlertid stor variasjon innad i rådgivernæringen når det gjelder sysselsettingsutsiktene. Blant konsulenthus som leverer IT-tjenester forventer hele seks av ti å øke antallet ansatte neste halvår, og kun en av ti å redusere antallet. Blant medlemmene som leverer regnskaps- og juridiske tjenester forventer 11 prosentpoeng flere å øke antallet, enn å redusere det. Blant forskningsinstituttene er det like mange som svarer bedring som forverring, med en av fem. Innen administrativ rådgiving er det overvekt av pessimister med 40 prosentpoeng.

Videre kan det bemerkes at Abelias medlemmer i mindre grad planlegger nedbemanning gjennom oppsigelser eller ved ved naturlig avgang de kommende månedene. Det gjelder også i rådgivernæringen. En av tre forventer nedbemanning som følge av naturlig avgang og en av ti forventer oppsigelser i rådgivernæringen.

Lite forutsigbare rammebetingelser er det største hinderet for investeringer og ekspansjon

Økonomibarometeret spør også medlemmene om hva de oppfatter som hinder for nye investeringer og ekspansjon. Svar fra tredje kvartal 2026 viser at Abelias medlemmer i klart mindre grad opplever hindre for investeringer, sammenlignet med de foregående kvartalene og med NHO samlet. Overordnet blant NHOs og Abelias medlemmer er det særlig økte innkjøpspriser og lite forutsigbare rammebetingelser som peker seg ut som de vanligste investeringshindrene.

Respondenter i rådgivernæringen har de siste par årene opplevd uforutsigbare rammebetingelser som det største investeringshindret, påvirket av blant annet generell usikkerhet i økonomien, innfasing av kunstig intelligens, endringer i innleieregler og endringer i offentlige prioriteringer knyttet til bruk av konsulenter. Over de siste årene har imidlertid andelen som opplever forutsigbare rammebetingelser som et stort hinder blitt gradvis mindre. Likevel er det for tredje kvartal 27 prosent som opplever manglende forutsigbarhet som en stor utfordring.

Et nesten like problematisk hinder er synkende omsetning. I tredje kvartal svarer 25 prosent i rådgivernæringen at synkende omsetning hindrer ekspansjon. Dette tyder på at svak etterspørsel fortsatt er en betydelig utfordring og at markedssituasjonen fortsatt oppleves som krevende for mange rådgiverbedrifter.

Rådgivernæringen har gjennom flere år svart at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring. Medlemmer i Abelia har pekt på både manglende kompetanse i det norske arbeidsmarkedet og vansker med å tiltrekke og beholde talenter fra utlandet som utfordrende. Imidlertid har andelen som opplever dette som et stort hinder sunket gjennom de siste årene, og synker videre i tredje kvartal til 12 prosent. Nedgangen må ses i sammenheng med svakere etterspørsel etter næringens tjenester de siste årene, og dermed også et lavere behov for arbeidskraft. At kompetansemangel fortsetter å avta som utfordring, selv med tegn til økt ansettelsesvilje i tredje kvartal, kan tyde på at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft foreløpig er bedre enn i årene med høyere press i arbeidsmarkedet.

At presset i arbeidsmarkedet har samtidig avtatt dokumenteres også i Norges Banks regionale nettverk. hvor 17 prosent av bedriftene oppgir at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen, en lavere andel enn både i forrige måling og det historiske gjennomsnittet. Bedriftene venter også kun svak sysselsettingsvekst gjennom andre halvår, som tyder på at tilgangen på arbeidskraft har blitt bedre i takt med lavere kapasitetsutnytting i økonomien.

Samtidig er det viktig å bemerke at det er stor variasjon innad i rådgivernæringen. Blant medlemmene som tilbyr teknisk konsulentvirksomhet opplever en av tre tilgang på kvalifisert arbeidskraft som en stor utfordring. Blant konsulentvirksomhetene tilknyttet IT opplever nesten ingen mangel på kvalifisert arbeidskraft som en stor utfordring, men flertallet (åtte av ti) opplever det som en liten utfordring. Det gjelder også for forskningsintituttene, men der er det kun seks av ti som opplever det som en liten utfordring. Innen reklamevirksomhet opplever ni av ti at tilgang på kvalifisert arbeidskraft ikke er en utfordring. 

Om Næringslivets økonomibarometer

Fire ganger i året blir våre medlemmer spurt om deres markedssituasjon og framtidsutsikter for bedriftens økonomi og sysselsetting, i Næringslivets økonomibarometer. Svarene fra medlemmene er avgjørende for å få oppdatert innsikt i den økonomiske situasjonen hos våre medlemmer, og deres forventninger om tiden framover. Oppdatert innsikt er særlig viktig i en økonomisk situasjon preget av stor usikkerhet og store endringer, fordi alternative datakilder, som regnskapsdata, gjelder for hele året og blir tilgjengelig først godt ut i påfølgende år. 

Bedrifter har ofte godt begrunnede forventninger til fremtiden basert på deres ordrebøker, markedsundersøkelser, og strategiske planlegging. Denne informasjonen kan gi indikatorer på fremtidig økonomisk aktivitet, som er viktig for vårt politiske arbeid. I tillegg er oversikten viktig for at medlemmene skal få mer overordnet innsikt i eget marked. Informasjon om planlagte investeringer og ansettelser kan også gi innsikt i bedriftenes tillit til økonomien og deres forventninger til markedet. Dette kan tjene som en indikator for den økonomiske utviklingen framover. 

Svarene fra våre medlemmer bidrar derfor til å male et mer fullstendig bilde av den økonomiske situasjonen i landet samlet, og for Abelias medlemmer. 

Merk at få respondenter blant Abelias medlemmer gjør at andelene kan svinge relativt mye fra kvartal til kvartal. Dette gjelder særlig for beskrivelsene av rådgivernæringens svar. Svarene er vektet med årsverk i bedriftene som har svart på undersøkelsen. Det innebærer at svar fra medlemmer med relativt mange årsverk vil vekte relativt tungt. 

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne!