Øystein Søreide. Foto: Ilja C. Hendel
Hadde du ventet i flere måneder på å få begynne i en jobb du allerede har fått? De færreste hadde gjort det. Likevel krever norsk byråkrati nettopp dette av høykompetente fra land utenfor EU og EØS («tredjeland»).
Samtidig rapporterer Nav at vi mangler arbeidskraft i Norge, og NHO i sitt Kompetansebarometer at seks av ti bedrifter opplever kompetansemangel.
Dette kunne latt seg løse med arbeidskraft utenfra, men Norge skårer lavt på tilgang til internasjonal kompetanse, ifølge Abelias Omstillingsbarometer.
Kompetanse vi trenger mer av
Arbeidsinnvandrere fra tredjeland er blant de mest høyt utdannede i norsk arbeidsliv, blant annet fordi det stilles krav til kompetanse for å få arbeidstillatelse her. Rundt tre av fire i alderen 25-66 år har utdanning på universitets- og høgskolenivå, og over 80 prosent av dem er i jobb, ifølge en rapport fra SSB.
De bidrar også der behovene er store. Yrker innen undervisning, ingeniørfag, realfag og IKT står alene for 43 prosent av sysselsettingen blant arbeidsinnvandrere fra tredjeland. Dette er kompetanse Norge trenger mer av for å omstille seg, men det mangler en tydelig oppfølging av hvordan vi skal tiltrekke oss flere høykompetente – og hvordan vi kan sikre at de blir værende.
Bidrar stort til fellesskapet
Arbeidsinnvandrere fra tredjeland er også en viktig ressurs for norsk arbeidsliv og fellesskapet. De har høy inntekt, er raskt i arbeid, bruker i liten grad velferdsordninger og betaler skatt som skaper verdier.
Likevel er det et tankekors at nær halvparten av dem som har kommet til Norge siden 1990, ikke har blitt værende. Kan det tolkes som noe annet enn at Norge ikke er konkurransedyktig nok i kampen om å beholde kompetansen vi er avhengig av?
Politikken har delvis skyld
I 2024 ba et flertall på Stortinget regjeringen om å utrede forenklinger i regelverket for å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Det hadde de god grunn til å gjøre, for saksbehandlingen er langtekkelig og kan ta flere måneder.
Oppfølgingen av vedtaket har dessverre uteblitt. Det er oppsiktsvekkende, for kompetanse er et konkurransefortrinn, spesielt for bedrifter som konkurrerer internasjonalt. Dagens regelverk og praksis hindrer norske bedrifter i å få ansatt riktig kompetanse i tide. Og når andre land tilbyr raskere og mer forutsigbare prosesser, blir våre bedrifter stående svakere i konkurransen om den samme kompetansen.
Norge skårer riktignok godt på flere rammevilkår. Vi har attraktive velferdsordninger, høy tillit, likestilling og politisk stabilitet. Men vi konkurrerer ikke i et vakuum. Flere land tilbyr både disse kvalitetene og mer effektive og forutsigbare prosesser. Vi taper slaget straks papirmølla er i gang.
Etableringspolitikk er avgjørende
Et samlet Stortinget har allerede tatt til orde for å innføre et hurtigspor for oppholds- og arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft fra land utenfor EU og EØS. Det er et viktig skritt i riktig retning.
Samtidig kommer høykompetanse sjelden alene. Skal Norge lykkes i konkurransen om talentene, må vi legge til rette ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også for partner og familie. En familieinnvandringspolitikk som hindrer etablering, risikerer å undergrave nettopp den arbeidsinnvandringen vi ønsker å tiltrekke oss.
Dette ble tydelig da flere partier nylig understreket behovet for gode rammevilkår for å beholde etterspurt kompetanse. Forslaget om fire års ventetid før familieinnvandring ble oppfattet som en klar ulempe for faglærte arbeidsinnvandrere, altså de vi konkurrerer hardest om internasjonalt. For mange vil slike begrensninger naturligvis være utslagsgivende i valget av arbeidsland.
Tiltakene som trengs
Skal vi øke egne vinnersjanser i kampen om de kloke hodene, må regjeringen innføre ekspressbehandling av oppholds- og arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft fra land utenfor EU og EØS. Men det er bare begynnelsen.
Vi må sikre rammevilkår som gjør at de velger å bli. Det krever en helhetlig strategi som omfatter effektivisering av prosesser, forutsigbarhet for arbeidstaker og –giver, og gode muligheter for familieetablering og karriereutvikling.
Først når vi evner både å tiltrekke oss og beholde den kompetansen vi trenger, kan Norge bli mer enn et stopp på veien.
Innlegget har vært publisert hos Altinget.
