Kunnskap og teknologi - grunnlaget for nytt næringsliv

Kunnskap og teknologiutvikling må være drivkraft i norsk økonomi. Teknologisk innovasjon innen finans, transport, energi, reiseliv og media truer bedrifter med gårsdagens teknologi og forretningsmodeller. Innovasjonen gir samtidig store muligheter for bedrifter som ligger i fremkant av utviklingen.

Økt konkurranse og nye forretningsmodeller vil øke produktiviteten. Utviklingen må ikke hindres gjennom for strenge eller utdaterte reguleringer. Myndighetene har gitt universitetene økonomiske insentiver for to av sektorens formål (utdanning og forskning), men ikke til det tredje (bidra til at kunnskapen tas i bruk). Det har hemmet samarbeid med næringslivet og kommersialisering av forskningsresultater. Innovasjon foregår best i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører og kunnskapsmiljøer. Det må introduseres insentiver for at flere studenter gjør oppgaver for næringslivet, samtidig som ansatte og studenter bidrar i vesentlig flere kommersialiseringsløp.

Norge bør ha ambisjoner om å utvikle innovasjonssystemer i verdensklasse. Dette skjer gjennom et samspill mellom inkubatorer, teknologioverføringskontorer, forskningsinstitutter, klynger, universiteter og næringsliv.

Utvikling av nye vekstbedrifter

Med dalende eksportinntekter trenger Norge flere internasjonalt orienterte vekstbedrifter. Det må legges til rette for at flere kan vokse raskere på globale markeder med Norge som base. Vi må gå fra mange lovende "startups", til flere voksende "scaleups".

De land som ble hardt rammet av finanskrisen oppdaget at arbeidsplasser som forsvant ikke kom tilbake, i alle fall ikke i samme deler av økonomien hvor de forsvant. I dag kommer fire av fem nye arbeidsplasser i USA, Storbritannia og Sverige fra selskaper som er under fem år gamle. Andelen er lavere i Norge, men må når arbeidsplasser forsvinner fra oljesektoren, hvor få tror at de vil gjenoppstå. Digitalisering, automatisering, klima- og helseutfordringer representerer store forretningsmuligheter for næringslivet.

Dagens næringspolitikk er ikke tilpasset de utfordringer innovative og kunnskapsintensive bedrifter står ovenfor. For å utvikle flere vekstbedrifter er vi avhengige av tre k'er: Kapital, kompetanse og kunder. Det vil øke innovasjons- og veksttakten, skape flere arbeidsplasser og øke skatteinntektene.

Illustrasjonen fra Eurostat viser at Norge har den dårligste tilgangen på kapital i hele Norden. Kapitalmangel skaper problemer for innovative oppstarts- og vekstbedrifter, og det er et behov for mer kompetent kapital og mangfold i eierskapet. Det vil øke sannsynligheten for å starte og videreutvikle flere kunnskapsintensive vekstbedrifter i Norge. Politikken må bidra til å skape en god sirkel som over tid blir selvforsterkende, hvor privat kapital og kompetanse hjelper frem neste generasjon vekstselskaper.

Abelia anbefaler følgende tiltak:

• Vi trenger en statlig risikokapitalreform med et fond-i-fond selskap som kan støtte bedrifter i tidlig fase (pre-såkorn, såkorn og venturekapital). Investeringsselskapet bør forvalte en sum på fem milliarder kroner i året. Dette kan finansieres gjennom å dele Argentum Fondsinvesteringer og overføre forvaltningen av pre-såkornordningen og såkornfondene fra Innovasjon Norge til det nye selskapet.
• Vi trenger skatteinsentiver for investorer basert på det britiske Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS) på 500 millioner kroner i året.
• Formueskatten må fjernes. Den slår spesielt hardt mot høyt vurderte selskaper som fortsatt er i investeringsfasen. I disse selskapene må gründere vanne ut sitt eierskap gjennom aksjesalg, ikke for å berike seg selv, men for å betale skatt på en teoretisk fremtidig verdi.
• Velfungerende ordninger i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må styrkes. Dette gjelder ordninger IFU/OFU, SkatteFUNN, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Større deler av Innovasjon Norges finansiering må vris mot låneordninger gjennom fleksible og gunstige start- og vekstlån i stedet for tilskuddsordninger.
• Det må bygges sterke innovasjonslandslag gjennom økt finansiering av regionale inkubator- og akseleratorprogrammer, kommersialiseringsprogrammet FORNY2020 og klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Det må utvikles sterke regionale innovasjonsselskaper som kan koble gründere med etablert næringsliv og akademia, samt tilføre gründerbedriftene nødvendig risikokapital, industrielt nettverk og kompetanse.
• Det må etableres et kraftfullt innovasjons- og entreprenørskapsstudium i Oslo; Norwegian International Centre for Entrepreneurship and Innovation. Dette studiet må være av internasjonalt kaliber for de beste entreprenørskapsstudentene i hele landet, og være tett knyttet til de fremste entreprenørene nasjonalt og internasjonalt. Senteret skal samle våre beste akademikere, risikokapitalister og globale selskaper som gir de mest kvalifiserte studentene mulighet til å utvikle nye ideer i tett samspill med globalt næringsliv, risikokapital og seriegründere, som får en arena for kompetanseoverføring.