Tyskland girer om, Norge suger fra fondet

Publisert

To menn snakker i hver sin mikrofon.

Allan Groth og Øystein E. Søreide under Arendalsuka 2026.

Nedgangen i tysk bilindustri bør interessere et oljeavhengig Norge som fortsatt har både kapital og handlingsrom til å omstille seg i tide, skriver Allan Groth (Norsk Venturekapital Forening) og administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide.

Dette innlegget var først på trykk i Finansavisen.

Kinas inntog i det europeiske bilmarkedet merkes godt i Volkswagens hjemland. I sommer meldte Financial Times at selskapet skal kutte 100.000 jobber de neste årene, tre ganger flere enn hva selskapet varslet så sent som i desember.

BMW, Mercedes og Porsche kunngjorde også nedbemanning på flere tusen hver. Tysklands globale markedsandel vil neppe komme tilbake, så disse arbeidsplassene må erstattes.

Krisen i bilindustrien kommer samtidig som Tyskland – i likhet med Norge – må investere langt mer i sikkerhet og forsvar som følge av krigen i Ukraina og Natos investeringsmål.

Hvordan takler Tyskland denne doble belastningen på statsfinansene og arbeidsmarkedet? Svaret er viktig også for Norge:

Tysklands budsjettunderskudd skal øke fra 2,7 til 4,8 prosent av BNP i 2026. Gjennom store lånopptak skal Tyskland finansiere strategiske investeringer i infrastruktur, teknologiutvikling og forsvar. Dette er satsinger som skal gi fremtidige inntekter.