For rike til å satse på omstilling?

Publisert

En mann står foran et sektordiagram.

Norge har størst økonomisk handlingsrom, men er ikke godt nok rigget for fremtiden.

10.august presenter Abelia en ny utgave av Omstillingsbarometeret, som måler Norges omstillingsevne, sammenliknet med andre land. Resultatene har i mange år vært nedslående, og årets resultater er dessverre ikke noe unntak. Vi henger etter våre naboer, og har på mange områder svake forutsetninger for fremtidig verdiskaping. 
 
I år har vi laget en tilleggsanalyse, som viser at Regjeringen planlegger å bruke 100 milliarder kroner i 2026 på bevilgninger, subsidier, skattefritak og støtteordninger som svekker Norges omstillingsevne. Svekkelsen skjer fordi ordningene enten bryter med forurenser betaler-prinsippet, svekker prissignaler knyttet til knappe ressurser, og/eller bidrar til å binde ressurser i etablerte næringsstrukturer (framfor å la ressursene flyte dit de får mest avkastning). 
 
Listen er lang og treffer både næringsliv og husholdninger. Norgespris på strøm og subsidiering av bensinpriser på mange milliarder er slående eksempler på hvordan det er fristende for politikerne å betale seg ut av nødvending omstilling. 

Norge store finansielle handlefrihet gir unike muligheter til å investere i fremtiden, men kan samtidig gjøre det lettere å utsette krevende reformer og nødvendig omstilling. Omstillingsbarometeret viser at utfordringen ikke handler om økonomi, men om evnen til å omsette det økonomiske handlingsrommet til varig konkurransekraft og bærekraftig verdiskaping.  

 
– Abelia mener tiden er inne for en bred gjennomgang av disse ordningene, for å se om de kan gjøres mer fremtidsrettet og bidra til å styrke norsk innovasjon, omstilling og konkurransekraft, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia. 

 
Som det vil fremkomme av rapporten vi lanserer mandag: våre naboland lykkes langt bedre med å koble kapital, kompetanse og teknologi for å skape nye vekstbedrifter. Det burde bekymre norske politikere.