Kutt i forskningsfinansiering rammer bedriftene

Søndagens budsjettenighet ga 13,5 millioner mindre til næringsrettet forskning. Det kommer etter reduksjon på 400 millioner i 2023. Det er en smell for alle som vil at Norge skal ta en lederrolle i møte med både dagens og morgendagens største utfordringer. Det vil ramme næringslivets evne til å omstille seg til en grønn og bærekraftig framtid.

Anvendt forskning har lenge vært underprioritert i Norge. Det er en situasjon regjeringen burde ha all mulig interesse av å snu. I alle fall om de mener alvor med de største prioriteringene sine. Flere av de viktigste satsningene politikere fra høyre til venstre peker på, krever ny forskning og utvikling for å kunne realiseres.

Vi er tjent med å gjøre den forskningen her hjemme. Det krever investeringer over statsbudsjettet, og de pengene kommer til å kaste av seg. Vi tror ikke politikerne underprioriterer anvendt forskning av vond vilje. Derimot trenger de kunnskap om hvilke muligheter som ligger i denne delen av forskningen. Forskningssamarbeid skaper omstilling i bedriftene hver eneste dag. Å satse på anvendt forskning er også en investering i framtida.

Omstilling og tilpasning

Både regjeringen og budsjettpartner SV mener 2024-budsjettet setter fart på den grønne omstillingen. Nye fornybare energikilder, grønn transport og utvikling av klimavennlige teknologier er sentralt for å lykkes. Regjeringen har en rekke planer som krever teknologi som fortsatt er i startgropen. Allerede på slutten av dette tiåret har samferdselsministeren varslet at elektriske fly skal inn på kortbanenettet. Tungtransporten skal elektrifiseres, og det skal satses på alternative drivstoff som hydrogen i skipsfarten. Alt dette krever kunnskapsutvikling og innovasjon for å gjennomføres. Det krever anvendt forskning.

Det er ikke bare den grønne omstillingen som er avhengig av ny og verdensledende forskning. I år har regjeringen mottatt rapporter fra både Klimautvalget 2050 og Totalberedskapskommisjonen og varslet en storsatsning på klimatilpasning. Vi ruster oss for en mer ustabil verden. Norge er blant landene der klimaendringene vil føre til størst endring. Sommerens ekstremvær viser at vi ikke har bygget landet vårt på en måte som tåler utviklingen. Norsk landbruk må tilpasse seg vanskeligere kår, samtidig som vi oftere blir minnet på verdien av å være selvforsynt med mat.

Budsjettforliket mellom regjeringen og SV har en satsing på grønn omstilling ved å støtte eksportfinansiering. Da høster en av tidligere forskning. Inndekning er gjort ved blant annet å kutte 13,5 millioner kroner i den næringsrettede forskningen. Dette er et paradoks. Denne bevilgningen gir norske bedrifter muligheten til å få medfinansiering i sitt forskningsarbeid og utvikle den teknologien som gjør at de kan lykkes i et internasjonalt marked. Her søker alle. En mekanisk bedrift på Røros eller i Kongsberg, Nammo, Hydro eller Equinor, oppstartsbedrifter innenfor helse eller robotikk, oppdrettsbedrifter langs kysten, alle typer bedrifter og alle næringer. Bedrifter jobber seriøst med å utvikle grønne løsninger som er så konkurransedyktige at de kan eksporteres til hele verden.

Vi kan selvsagt håpe at forskningsmiljøer utenfor Norge kommer med løsninger som vil fungere her hjemme, men vi kan ikke regne med det. Vi bør bruke forskningsmiljøene vi har rundt omkring i Norge til å utvikle nye løsninger for broer, veier, tunneler, kanaler, gårder og havner basert på våre unike lokale forhold. Dette krever forskning for å løses. Prisen for å somle med dette arbeidet vil bli skyhøy. Samtidig skal Norge være økonomisk konkurransedyktig i en verden med stadig mer offensive næringsinvesteringer fra USA, Kina, EU og mange flere.

Anvendt forskning for næringslivet er noe vi både skal tjene penger på- og bruke til å unngå utgifter. Med budsjettforliket er investeringen i næringsrettet forskning nede på samme nivå som i 2010. Dette er et paradoks nå som hele næringslivet skal gjennom en grønn og rettferdig omstilling. I stedet sender budsjettforliket store statlige næringslivspenger til CO2-kompensasjon. Det er ingen god strategi for Norge.

Forskning trengs overalt

Norge har allerede noen av de beste forskningsmiljøene og bedriftene i. Da er det uklokt av politikerne å forhandle bort penger til avgjørende forskning og teknologiutvikling. De burde gått i helt motsatt retning. Alle departementer og sektorer er tjent med at Norge leder an på forskningsfronten, og for å låne en formulering fra Totalberedskapskommisjonens rapport i år: Det er nå det gjelder.