Omstillingsbarometeret 2021

Omstillingsbarometeret måler hvor godt Norge gjør det i forhold til andre sammenlignbare land på omstillingsrelevante områder som Humankapital, Entreprenørskap, Innovasjon og FoU, og Teknologi og digitalisering. Årets barometer inneholder også en ny dimensjon, Bærekraft, som er blitt et enda viktigere tema de siste årene. Rangeringen avdekker både styrker og svakheter for Norge på en rekke viktige omstillingsområder, og danner et kunnskapsgrunnlag for nye tiltak, forbedring og reformarbeid.

Forord og sammendrag

Norsk økonomi og den norske velferdsstaten er under press. Vi er nødt til å løse store samfunnsutfordringer knyttet til bærekraft og helse, samtidig som olje- og gassinntektene vil avta. Parallelt blir den internasjonale konkurransen stadig hardere.  

Hvordan står det egentlig til med Norges konkurransekraft? Er vi rigget for fremtiden? 

Omstillingsbarometeret 2021, som i år publiseres for sjette gang, viser hvor godt Norge gjør det sammenliknet med andre land på en rekke områder som er viktig for omstilling. Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer, innen de fem områdene Humankapital og kunnskap, Teknologi og digitalisering, Entreprenørskap, Bærekraft og Innovasjon og FoU. Norge måles opp mot 29 andre land.   

Resultatene fra årets barometer gir grunn til bekymring.  

Teknologi og digitalisering er driveren for fremtidens samfunn, innovasjon og konkurranseevne. For Norges del peker disse pilene gjennomgående feil vei. Vi mister topplassering på tilkoblingsmuligheter, og vi går tilbake på teknologi og digitalisering både i bedriftene og i befolkningen.  Omfanget av vår IKT-sektor gir fortsatt Norge en bunnplassering. Når vi vet at 80 prosent av produktivitetsøkningen skyldes IKT-sektoren, er dette urovekkende. Barometeret måler i år også investeringer i, og bruk av, muliggjørende teknologi.  Også her går Norge tilbake.  Fra å være i verdenstoppen til å rangere midt på treet.  

Kompetanse er avgjørende for å lykkes med omstilling. Norge har rangert dårlig på spisskompetanse over lengre tid, og vi er fortsatt helt nede på 22. plass. I tillegg taper vi den internasjonale kampen om de kloke hodene. Dette hemmer vår omstillingsevne og svekker norsk konkurransekraft 

Det finnes også lyspunkter.  

Innovasjonsaktiviteten er svært høy, og på dette området er Norge best i Norden. Vi klatrer kraftig på finansiering av entreprenørskap, og har blitt bedre på utdanning og trening. Samtidig er vi ikke lenger best i klassen når det kommer til å starte virksomhet. Dette er et funn vi må ta på alvor – vi trenger så mange nye bedrifter som mulig.   

På vei ut av en svært krevende pandemi er det viktigere enn noen gang å investere i utviklingen av et bærekraftig kunnskapssamfunn. Et samfunn der vi evner å skape verdier og nye jobber – samtidig som vi takler de store samfunnsutfordringene.  Skal vi lykkes, må vi lære av det som skjer i landene rundt oss, øke tempoet, og satse mer på kunnskap, forskning, teknologi og innovasjon.  

Omstillingsbarometeret viser at vi har en stor jobb å gjøre på mange områder. Vårt håp er derfor at rapporten vil bidra til en konstruktiv debatt og konkrete grep som kan løfte Norges fremtidige konkurranseevne.  

Øystein Eriksen Søreide 

Administrerende direktør i Abelia 

 

Hvordan måler barometeret dimensjoner som er sentrale for omstilling?

Omstillingsbarometeret 2021 måler hvordan Norge gjør det innen fem dimensjoner som sammen driver mye av omstillingen av et land, enten i positiv eller negativ retning. Dimensjonene er valgt ut på bakgrunn av deres universelle egenskaper som drivere av omstilling, konkurransekraft og produktivitet på tvers av land.

Bærekraft

Bærekraft er Omstillingsbarometerets nyeste dimensjon. På grunn av klimaendringene har bærekraftig utvikling blitt en nøkkelkomponent for omstilling i alle verdens økonomier. Næringsliv må i økende grad basere seg på fornybare energikilder, forskning må skape kunnskapen som kreves for å redusere utslipp, og myndigheter må legge til rette for at bedrifter våger å ta steget inn i en grønnere økonomi. Omstillingsbarometeret måler Norges utvikling på dette området fra flere perspektiver, inkludert produktivitet fra et bærekraftig perspektiv, offentlig sektors innsats, grønn forskning, klimautslipp og tilstanden til økosystemet, samt muliggjørende teknologi.

Humankapital

Befolkningens utdanningsnivå, ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet er viktige omstillingsdrivere. Investeringer i utdanning for et land henger positivt sammen med høyere produktivitet. Tidligere har fagmiljøer hatt et mer ensidig fokus på fysisk kapital som utstyr, infrastruktur og bygninger, men nå har humankapitalen fått en langt mer sentral rolle som forklaringsfaktor for vekst, omstilling og konkurransekraft. I dagens kunnskapssamfunn kan befolkningens kompetanse som omstillingsmotor knapt overdrives. Større global integrasjon, skiftende markeder og automatisering stiller stadig større krav til utdanning i befolkningen, og til at myndighetene legger til rette for et fleksibelt system for omskolering og etter- og videreutdanning.

Entreprenørskap

Mens det tradisjonelt har blitt fokusert på innovasjon og FoU i etablerte bedrifter eller offentlig sektor som drivere av produktivitet og konkurransekraft, har nye bedrifter og omfanget av entreprenørskap i samfunnet fått økt oppmerksomhet de siste årene. Historien har vist hva fraværet av entreprenørskap kan gjøre for innovasjonsevnen i et land. I rene planøkonomier, hvor omfanget av entreprenørskap og etablering av nye bedrifter ofte var svak eller ikkeeksisterende, ble produktiviteten og konkurransekraften svekket over tid. Betydningen av å teste ut nye ideer i markedet og insentivene til å jobbe hardt for å realisere disse gir svært viktige bidrag til omstillingen i et land. Over tid ser vi derfor viktige koblinger mellom omfanget av entreprenørskap, innovasjonen og produktivitetsveksten i et område.

Innovasjon og FoU

Innovasjon, forskning og utvikling viser seg også å være viktige katalysatorer for omstilling og økt produktivitet. Bedrifters og lands FoU-aktivitet, faktiske innovasjon og produktivitet, henger ofte tett sammen. Systemer som driver frem innovasjon og økt produktivitet er i stor grad like på tvers av land, men med noen landspesifikke særegenheter. På grunn av den universelle omstillingskraften som skjer via innovasjon og FoU er dette også viktige dimensjoner i denne rapporten. Stadig mer innovasjon og forskning er nå knyttet til den digitale og teknologiske revolusjonen og dermed også koblet tett med dimensjonen teknologi og digitalisering.

Teknologi og digitalisering

Evnen til å bruke og skape verdi av ny teknologi vil bli stadig viktigere for omstilling, konkurransekraft og økt produktivitet, i både privat og offentlig sektor. Hvor store effektene blir, vil avhenge av hvor beredt landene er og i hvilken grad bedriftene, befolkningen og offentlig sektor klarer å dra nytte av den nye teknologien. Ny teknologi, som kunstig intelligens, roboter, stordataanalyse, skytjenester og 3D-printing vil gi nye muligheter og potensielle gevinster. I tillegg til økt effektivitet kan ny teknologi og digitalisering gi andre mulighetsområder enn før. Ny teknologi kan eksempelvis gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til internasjonale eksportmarkeder og muliggjøre større deltakelse i globale markeder og verdikjeder enn tidligere. Tilsvarende kan endringer i teknologi skape utfordringer for bedrifter som ikke omstiller seg, ved at de møter ny og ofte internasjonalt basert konkurranse.

Andre emner som er relevant for omstilling

Et samfunns evne til å omstille seg avgjøres av en rekke forhold. Relevante emner som ikke er med i denne rapporten, men som også utgjør viktige deler av fundamentet som understøtter omstilling og vekst over tid, er et fleksibelt arbeidsmarked, velfungerende institusjoner, tillit til det offentlige og til hverandre, tilgang til nye ressurser, investeringer i kapital og teknisk infrastruktur, geografi, politisk stabilitet, og moderat økonomisk ulikhet. Vi mener likevel at målingen over tid på områdene i barometeret betyr svært mye for et lands konkurranse- og omstillingsevne.

Figuren under viser oversikt over Norges resultater i rankscore 2021. Skala går fra 0 til 100, hvor 100 er best. Et land får 100 i rankscore om det ligger på 1. plass på alle variabler i en underdimensjon. Siden dette ikke alltid forekommer, er det ikke gitt at beste land har 100 i rankscore. Snittverdien viser gjennomsnittlig rankscore for alle land for hver underdimensjon.

Bærekraft

Dette er resultatene for Bærekraft i 2021. Indikatorene dekker grønn produktivitet (verdiskaping med hensyn til CO2-utslipp, energibruk, og materialforbruk), offentlig sektor (avgifter, klimapolitikk, og grønn bistand), grønn forskning, fornybar energi, naturens økosystem og utslipp, samt muliggjørende teknologi.

Hvordan måles bærekraft i Omstillingsbarometeret?

Bærekraft er Omstillingsbarometerets nyeste dimensjon. På grunn av klimaendringene har bærekraftig utvikling blitt en nøkkelkomponent for omstilling i alle verdens økonomier. Næringsliv må i økende grad basere seg på fornybare energikilder, forskning må skape kunnskapen som kreves for å redusere utslipp, og myndigheter må legge til rette for at bedrifter våger å ta steget inn i en grønnere økonomi. Omstillingsbarometeret måler Norges utvikling på dette området fra flere perspektiver, inkludert produktivitet fra et bærekraftig perspektiv, offentlig sektors innsats, grønn forskning, klimautslipp og tilstanden til økosystemet, samt muliggjørende teknologi. Tabellen under beskriver hvordan dimensjonen måles i barometeret (variabel, vekting og kilde). 

Grønn produktivitet

Produktivitet vil fremdeles være viktig i et bærekraftig samfunn. Høyere produktivitet utvider det økonomiske handlingsrommet, som vil muliggjøre oppnåelse av flere bærekraftsmål. Grønn produktivitet måler verdiskaping fra et grønt perspektiv, hvor BNP settes opp mot utslipp av forurensende gasser og konsum av fysiske materialer. Hvert land vurderes derfor for evnen til å balansere økonomisk vekst med reduserte utslipp og effektivt forbruk.

CO2-produktivitet (50 %)

BNP per enhet energirelaterte CO2-utslipp

OECD

Materialproduktivitet (50 %)

BNP per enhet innenlands materialkonsum

OECD

Offentlig sektor

Fra et økonomisk perspektiv betegnes forurensning som en negativ eksternalitet, altså en kostnad eller ulempe som ikke belastes av beslutningstakeren. Eksternaliteter er en form for markedssvikt, som nødvendiggjør involvering fra myndighetenes side. Vurdering av offentlig sektor vil derfor være en essensiell komponent i den nye dimensjonen. Hovedfokus er på generell klimapolitikk, men det fokuseres også på miljøavgifter og grønn bistand.

Miljøskatter og -avgifter (30 %)

Miljørelaterte skatter og avgifter, andel av BNP

OECD

Klimapolitikk (60 %)

Ekspertvurdering av hvert lands klimapolitikk, med fokus på hvordan politikken medfører mer miljøeffektiv energibruk og dermed lavere klimagassutslipp flere år fremover. Vurderingen gjøres av Climate Change Performance Index (CCPI) og består av eksperter innen klima- og energipolitikk.

CCPI

Grønn bistand (10 %)

Miljørelatert utviklingsbistand, andel av all bistand

OECD

Grønn forskning

Suksessfull omstilling til et mer bærekraftig samfunn vil avhenge av flere faktorer, hvor utvikling av ny kunnskap er blant de viktigste. Selv med innsats fra både næringsliv og myndigheter er det nødvendig å utvikle ny teknologi og virkemidler, slik at veksten i utslipp av klimagasser ikke bare kan bremses, men også reverseres. God forskning kan også tilrettelegge for et næringsliv hvor bærekraftige varer og tjenester opplever stor etterspørsel.

Miljøforskning (70 %)

Budsjettert offentlig, miljørelatert forskning, andel av all offentlig forskning

OECD

Forskning på fornybar energi (30 %)

Budsjettert offentlig forskning på fornybar energi, andel av all offentlig energiforskning

OECD

Fornybar energi

Produksjon og forbruk av fossil energi er av de primære årsakene til utslipp av klimagasser, som nødvendiggjør en overgang til fornybar energi. Investeringer og utvikling av ny teknologi har redusert kostnadene til fornybare energikilder betraktelig, men enda er det mye arbeid som gjenstår. Tross den positive utviklingen er deler av diskusjonen preget av uenigheter, spesielt på områder som vindkraft i Norge og kull i andre deler av verden.

Fornybar energi – tilbud (33 %)

Tilbud av fornybar energi, andel av totalt energitilbud

OECD

Fornybar elektrisitet – tilbud (33 %)

Tilbud av fornybar elektrisitet, andel av totalt elektrisitetstilbud

OECD

Fornybar energi – konsum (33 %)

Konsum av fornybar energi, andel av totalt energikonsum

Eurostat/IEA

Naturens økosystem og utslipp

Klimaendringene vil få store konsekvenser for verdens økosystem, og kan i verste fall forårsake irreversible skader. Den sentrale variabelen i denne underdimensjonen er utslipp av klimagasser, og den er derfor vektet høyest. Det fokuseres derimot også på biodiversitet og habitat, samt gjødselseffektivitet i landbruket. Sistnevnte måler nitrogenbruk i gjødsel, og analyserer hvor gode avlinger hver enhet nitrogen produserer i hvert land.

Utslipp (60 %)

Produksjonsbaserte CO2-utslipp, indeks 2000 = 100

OECD

Biodiversitet og habitat (20 %)

Samlevariabel som vurderer følgende temaer: beskyttelse av biomer, beskyttelse av havområder, beskyttelse av landområder, beskyttelse av habitat, beskyttelse av dyrearter, biodiversitet.

EPI

Landbruk (20 %)

Måler miljøeffektivitet i landbruket ved å sammenligne avlinger med bruk av nitrogen i gjødsel.

EPI

Muliggjørende teknologi

Utvikling av teknologi vil være en nøkkelkomponent for å oppnå grønn omstilling. Utstrakt digitalisering vil hjelpe bedrifter og organisasjoner med å overvåke effektivitet i ressursbruk. Fysisk teknologi som for eksempel 3D-printing og robotisering vil redusere produksjonskostnader og dermed skjerme miljøet. Biologisk teknologi vil hjelpe bedrifter med å bevege seg vekk fra fossilbaserte energikilder.

Integrasjon av digital teknologi i bedrifter (50 %)

Samlevariabel som vurderer følgende temaer: elektronisk informasjonsdeling i bedrifter, bruk av sosiale medier i bedrifter, bruk av Stordata i bedrifter, bruk av cloud i bedrifter, andel SMB-er med netthandel, e-Commerce turnover, andel SMB-er med internasjonal netthandel

DESI

DESI-Norge

Investeringer i ny teknologi

Spørsmål fra spørreundersøkelse: «Til hvilken grad investerer bedrifter i ditt land i ny teknologi (eks: Internet of Things, avansert analyse og kunstig intelligens, VR, avansert robotikk, 3D-printing)?»

 WEF

  • Norge stiger fra 9. til 7. plass på grønn produktivitet, som plasserer oss nært toppnivå.
  • Vi faller fra 7. til 10. plass på offentlig sektor. Dette skyldes svakere rangering på klimapolitikk og grønn bistand.
  • På grønn forskning ligger vi på 5. plass i 2021, opp fra 8. plass i 2019. Økningen her er vedvarende, da vi lå på 14. plass i 2016.
  • Norge ligger stabilt på 2. plass på fornybar energi gjennom hele perioden, rett bak Island. Dette skyldes at olje inkluderes i regnestykket for energi, men ikke elektrisitet, siden olje ikke er en elektrisitetskilde.
  • Naturens økosystem og utslipp er vår klart svakeste underdimensjon. Vi øker til 16. plass i 2021, opp fra 22. plass i 2019, men ligger fremdeles godt under snittet. Den svake prestasjonen skyldes primært utslipp av klimagasser, men vi gjør det også relativt svakt på biodiversitet og landbruk.
  • Norge ligger på 10. plass på muliggjørende teknologi, som er en nedgang fra 7. plass i 2019.

Humankapital

Dette er resultatene for Humankapital 2021. Indikatorene dekker utdanning bredde (deltagelse i utdanning, samt etter- og videreutdanning), utdanning spiss (master- og doktorgrader), kvaliteten på utdanningen, mål på tilgang av internasjonalt talent, ferdigheter i befolkningen, og arbeidsdeltagelse.

Hvordan måles humankapital i Omstillingsbarometeret?

Befolkningens utdanningsnivå, ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet er viktige omstillingsdrivere. Investeringer i utdanning for et land henger positivt sammen med høyere produktivitet. Tidligere har fagmiljøer hatt et mer ensidig fokus på fysisk kapital som utstyr, infrastruktur og bygninger, men nå har humankapitalen fått en langt mer sentral rolle som forklaringsfaktor for vekst, omstilling og konkurransekraft. I dagens kunnskapssamfunn kan befolkningens kompetanse som omstillingsmotor knapt overdrives. Større global integrasjon, skiftende markeder og automatisering stiller stadig større krav til utdanning i befolkningen, og til at myndighetene legger til rette for et fleksibelt system for omskolering og etter- og videreutdanning. Tabellen under beskriver hvordan dimensjonen måles i barometeret (variabel, vekting og kilde). 

Utdanning bredde

Ungdomsskole (26 %)

Deltagelse i ungdomsskole

OECD

Videregående skole (16 %, delt)

Deltagelse i videregående skole

OECD

Yrkesfag (16 %, delt)

Deltagelse i yrkesfag

GTCI

Høyere utdanning (41 %, delt)

Deltagelse i høyere utdanning

OECD

Etter- og videreutdanning (41 %, delt)

Spørsmål fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad investerer bedrifter i trening og utvikling av ansatte i ditt land?»

GCR

Utdanning spiss

Mastergrad (35 %)

Andel med mastergrad eller høyere

OECD

Doktorgrad (35 %)

Andel med doktorgrad

OECD

Internasjonal doktorgrad (30 %)

Andel internasjonale studenter med doktorgrad

OECD

Kvalitet utdanning

Yrkesfag – kvalitet (25 %)

Fra spørreundersøkelse: «Hvordan anser du kvaliteten på yrkesfaglig utdanning i ditt land?»

WEF

Utdanningssystemets relevans for økonomien (25 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad møter utdanningssystemet kravene til en kompetitiv økonomi?»

WEF

Høyere utdanning – kvalitet (25 %)

Rangering basert på seks indikatorer (vekt i parentes): akademisk renommé fra global undersøkelse (40 %), arbeidsgivers renommé fra global spørreundersøkelse (10 %), siteringer per fakultet (20 %), fakultet/student-ratio (20 %), andel internasjonale studenter (5 %), andel internasjonal fakultetsmedlemmer (5 %). Verdien hentes fra snittet til hvert lands topp tre universiteter.

WEF

Lærer/elev-ratio (25 %)

Antall lærere per elev i videregående skole

Global innovation index

Internasjonal tilgang talent

Internasjonale studenter (33 %)

Andel internasjonale studenter i høyere utdanning

OECD

Tiltrekke talenter (33 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvilken grad tiltrekker ditt land til seg talentfulle personer fra utlandet?»

GTCI

Beholde talenter (33 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvilken grad klarer ditt land å beholde talenter innenlands?»

 GTCI

Ferdigheter i befolkningen

PISA (25 %)

Score fra PISA-undersøkelsen

PISA

Tilgjengelig arbeidskraft (25 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor klarer selskap i ditt land å finne personer med evner som tilsvarer det selskapet etterspør?»

GCR

Ferdigheter – medium nivå (25 %)

Andel med maks videregående utdanning i arbeidsstokken

GCR

Ferdigheter – høyt nivå (25 %)

Andel med maks høyere utdanning i arbeidsstokken

GCR

Arbeidsdeltagelse

Langtidsledighet – unge (16 %, delt)

Andel ledige over tid (minst 12 måneder) i aldersgruppen 15-24 år

OECD

NEETS – not in employment, education or training (16 %, delt)

Andel unge som ikke er i arbeid, utdanning eller trening

ILO

I arbeidsstyrken – 25-64 år (50 %)

Andel sysselsatte i aldersgruppen 25-64 år

OECD

I arbeidsstyrken – over 65 år (8 %)

Andel sysselsatte i aldersgruppen 65 år eller eldre

 OECD

  • På tilgang på internasjonalt talent lå Norge på 11. plass i 2019, men i 2021 har vi havnet på 15. plass.
  • Norge er nært bunnen på utdanning spiss. I fjor falt vi fra 21. til 22. plass, en posisjon vi beholder også i år.
  • Norge er middels på breddeutdanning, og faller. Vi ligger på 9. plass i 2021, ned fra 7. plass i 2019.
  • Kvaliteten på utdanning i Norge er høy, og vi ligger på 5. plass. Det er derimot noe ned fra tidligere år, hvor vi lå på 4. plass.
  • Norge ligger høyt på ferdigheter i befolkningen. I hele perioden 2018-2021 ligger vi på 3. plass.
  • På arbeidsdeltagelse har Norge ligget på 6. plass i 2018-2020, men i år faller vi til 7. plass.

Entreprenørskap

Dette er resultatene for entreprenørskap 2021. Indikatorene dekker motivasjon til entreprenørskap, finansiering, byråkrati, skatter og avgifter, entreprenørutdanning og trening, oppstartsmuligheter, samt entreprenøraktivitet.

Hvordan måles entreprenørskap i Omstillingsbarometeret?

Mens det tradisjonelt har blitt fokusert på innovasjon og FoU i etablerte bedrifter eller offentlig sektor som drivere av produktivitet og konkurransekraft, har nye bedrifter og omfanget av entreprenørskap i samfunnet fått økt oppmerksomhet de siste årene. Historien har vist hva fraværet av entreprenørskap kan gjøre for innovasjonsevnen i et land. I rene planøkonomier, hvor omfanget av entreprenørskap og etablering av nye bedrifter ofte var svak eller ikkeeksisterende, ble produktiviteten og konkurransekraften svekket over tid. Betydningen av å teste ut nye ideer i markedet og insentivene til å jobbe hardt for å realisere disse gir svært viktige bidrag til omstillingen i et land. Over tid ser vi derfor viktige koblinger mellom omfanget av entreprenørskap, innovasjonen og produktivitetsveksten i et område. Tabellen under viser hvordan dimensjonen måles (variabler, vekting og kilder). 

Entreprenøraktivitet

Tidligfase entreprenørskap (50 %)

Andel i aldersgruppen 18-64 år som er gryende entreprenør eller eier/leder av ny bedrift

GEM

Ansattentreprenørskap (25 %)

Grad av entreprenøraktivitet (utvikling av nye produkter/tjenester eller opprettelse av nye bedrifter/underbedrifter) blant ansatte

GEM

Eierrate nye bedrifter (25 %)

Andel i aldersgruppen 18-64 år som eier operative bedrifter som har lønnet ansatte i minst tre måneder, men ikke flere enn 42 måneder

GEM

Oppstartsmuligheter

Konkurranseintensitet (20 %)

Fra spørreundersøkelse: «Hvor er den lokale konkurransen?»

GTCI

Oppfattede muligheter til å starte bedrift (80 %)

Andel i aldersgruppen 18-64 år som vurderer å starte bedrift og som mener mulighetene for dette er gode

GEM

Utdanning og trening

Myndigheters programmer (20 %)

Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt kvalitetsprogrammer fra myndighetenes side er tilgjengelig på lokalt, regionalt, og nasjonalt nivå

GEM

Kvalitet på business-skoler (30 %)

Fra spørreundersøkelse: «Hvordan vurderer du kvaliteten på business-skoler i ditt land?»

GTCI

Entreprenørutdanning – skole (25 %)

Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt skolesystemet introduserer elever for entreprenørbasert ideer

 GEM

Entreprenørutdanning – høyere utdanning (25 5)

Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt høyere utdanning tilbyr fag eller kurs i entreprenørskap, samt praktisk trening i å starte bedrifter

 GEM

Byråkrati, skatter og avgifter

Total skatterate – bedrifter (50 %)

Skatt på profitt + skatt på arbeid + andre skatter som bedrifter betaler

World Bank

Antall dager å starte bedrift (25 %)

Median antall dager det tar å starte bedrift uten betydelig assistanse fra myndigheter eller ekstrabetalinger

World Bank - Doing business

Prosedyrer for å starte bedrift (25 %)

Antall prosedyrer som krever for å starte bedrifter. Prosedyrer defineres som en interaksjon med eksterne parter (myndigheter, jurister, revisorer, osv.)

World Bank - Doing business

Entreprenørmotivasjon

Oppfatning om egen evne til å starte bedrifter (33 %)

Andel i aldersgruppen 18-64 år (ekskludert de som allerede er involvert i entreprenøraktivitet) som mener de har evnene til å starte en bedrift

GEM

Intensjon om å starte bedrift (33 %)

Andel i aldersgruppen 18-64 år (ekskludert de som allerede er involvert i entreprenøraktivitet) som tenker/planlegger å starte en bedrift

GEM

Frykt for å mislykkes (33 %)

Andel i aldersgruppen 18-64 år som vurderer mulighetene til å starte bedrift som gode, men som stoppes fra å starte opp pga. frykt for å mislykkes

GEM

Finansiering

Finansiering av entreprenører (50 %)

Fra ekspertundersøkelse: Måler hvorvidt kapital er tilgjengelig for nye bedrifter, fra uformelle investeringer til lån i bank, støtte fra myndigheter, og venture capital

GEM

Kredittilgang

Måler hvorvidt kreditorer har informasjon om entreprenører som ønsker lån, samt om loven er gunstig for kreditorer og debitorer som ønsker å bruke fysiske eiendeler som sikkerhet

Doing business

  • Norge øker fra 14. til 12. plass på entreprenøraktivitet, som plasserer oss på snittet.
  • På oppstartsmuligheter går vi fra 1. til 4. plass. Vi er altså fremdeles i toppsjiktet, men ikke lenger helt i toppen.
  • Norge øker betydelig på utdanning og trening, nærmere bestemt fra 18. til 3. plass. Det bemerkes at slike kraftige endringer er ytterst sjeldne i Omstillingsbarometeret.
  • På byråkrati går vi litt frem, fra 8. til 7. plass, som plasserer oss nært toppsjiktet.
  • Vi går frem på motivasjon, nærmere bestemt fra 18. til 16. plass.
  • På finansiering lå vi på 21. plass i 2019, altså nært bunnen, men i 2021 har vi økt til 10. plass, altså godt over snittet.

Innovasjon og FOU

Dette er resultatene for innovasjon og FoU i 2021. Indikatorene dekker FoU omfang (offentlig sektor, høyere utdanning og privat sektor), FoU kvalitet (totalt og i akademia), internasjonal FoU, innovasjonsaktivitet, samt klynger og kunnskapssamarbeid (inkludert samarbeid mellom universitet og bedrifter).

Hvordan måles innovasjon og FoU i Omstillingsbarometeret?

Innovasjon, forskning og utvikling viser seg også å være viktige katalysatorer for omstilling og økt produktivitet. Bedrifters og lands FoU-aktivitet, faktiske innovasjon og produktivitet, henger ofte tett sammen. Systemer som driver frem innovasjon og økt produktivitet er i stor grad like på tvers av land, men med noen landspesifikke særegenheter. På grunn av den universelle omstillingskraften som skjer via innovasjon og FoU er dette også viktige dimensjoner i denne rapporten. Stadig mer innovasjon og forskning er nå knyttet til den digitale og teknologiske revolusjonen og dermed også koblet tett med dimensjonen teknologi og digitalisering. Tabellen under viser hvordan dimensjonen måles (variabler, vekting og kilder). 

FoU omfang

Offentlig FoU (25 %)

Offentlig forskning og utvikling, andel av BNP

OECD

Privat FoU (25 %)

Bedriftsfinansiert forskning og utvikling, andel av BNP

OECD

FoU i høyere utdanning (25 %)

Forskning i høyere utdanning, andel av BNP

OECD

Forskertetthet (25 %)

Antall forskere per tusen sysselsatte

OECD

Klynger og kunnskapssamarbeid

Kunnskapssamarbeid (50 %)

Snittscore fra følgende tre spørsmål (spørreundersøkelse):

1. «I hvor stor grad samarbeider folk og deler ideer innad i bedrifter i ditt land?»

2. «I hvor stor grad samarbeider bedrifter og deler ideer og innovasjon i ditt land?»

3. «I hvor stor grad samarbeider bedrifter og universiteter på forskning og utvikling?»

GCR

Klynger (50 %)

Fra spørreundersøkelse: «Hvor stort er omfanget av godt utviklede klynger i ditt land?»

GCR

Innovasjonsaktivitet

Produkt- og/eller prosessinnovasjon (33 %)

Fra ekspertundersøkelse: Andel bedrifter som er prosess- og/eller prosessinnovative

OECD

Organisatorisk innovasjon (33 %)

Fra ekspertundersøkelse: Andel bedrifter som er organisatorisk innovative

OECD

Markedsføringsinnovasjon (33 %)

Fra ekspertundersøkelse: Andel bedrifter som er markedsføringsinnovative

OECD

Internasjonal FoU

Internasjonal felles innovasjon (33 %)

Antall patenter med internasjonale samarbeidspartnere per capita

WEF

Innovative bedrifter som opererer i internasjonale markeder (33 %)

Fra ekspertundersøkelse: Andel innovative bedrifter som opererer i internasjonale markeder

OECD

Bedrifter som samarbeider internasjonalt (33 %)

Fra ekspertundersøkelse: Antall bedrifter som samarbeider om innovasjonsaktiviteter, andel av prosess- og/eller prosessinnovative bedrifter

OECD

FoU kvalitet (totalt)

Vitenskapelige publikasjoner (50 %)

Antall vitenskapelige publikasjoner per capita

GTCI

Patenter (50 %)

Antall patenter per capita

GCR

FoU kvalitet i akademia

Shanghai-indeksen (100 %)

Gjennomsnittlig rangering til hvert lands to best rangerte universiteter

Shanghai-indeksen

  • Norge faller litt på FoU omfang, men vi ligger fremdeles nært toppen på 5. plass.
  • På klynger og kunnskapssamarbeid havner vi på 15. plass, en nedgang fra 13. plass.
  • Norge er på 3. plass på innovasjonsaktivitet, som plasseres oss helt i toppen.
  • Vi faller fra 13. til 15. plass på internasjonal FoU.
  • På FoU kvalitet (totalt) faller vi fra 5. til 6. plass.
  • På FoU kvalitet i akademia ligger vi fast på 12. plass, altså på snittet.

Teknologi og digitalisering

Dette er resultatene for teknologi og digitalisering (ToD) i 2021. Indikatorene dekker ToD blant bedriftene (som inkluderer blant annet bruk av skytjenester og internett, samt andel bedrifter med IKT-spesialister), spisskompetanse innen emnet, ToD i befolkningen (internettbruk og ferdighetsnivå), omfanget av IKT-sektoren, digitalisering av offentlige tjenester, samt tilkoblingsmuligheter.

Hvordan måles teknologi og digitalisering i Omstillingsbarometeret?

Evnen til å bruke og skape verdi av ny teknologi vil bli stadig viktigere for omstilling, konkurransekraft og økt produktivitet, i både privat og offentlig sektor. Hvor store effektene blir, vil avhenge av hvor beredt landene er og i hvilken grad bedriftene, befolkningen og offentlig sektor klarer å dra nytte av den nye teknologien. Ny teknologi, som kunstig intelligens, roboter, stordataanalyse, skytjenester og 3D-printing vil gi nye muligheter og potensielle gevinster. I tillegg til økt effektivitet kan ny teknologi og digitalisering gi andre mulighetsområder enn før. Ny teknologi kan eksempelvis gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til internasjonale eksportmarkeder og muliggjøre større deltakelse i globale markeder og verdikjeder enn tidligere. Tilsvarende kan endringer i teknologi skape utfordringer for bedrifter som ikke omstiller seg, ved at de møter ny og ofte internasjonalt basert konkurranse. Tabellen under viser hvordan dimensjonen måles (variabler, vekting og kilder). 

ToD i bedriftene

Bruk av skytjenester (33 %)

Andel bedrifter med 10 ansatte eller mer (utenom finanssektor) som kjøper skytjenester over nettet

OECD

Bedrifter med IKT-tjenester (33 %)

Andel bedrifter med 10 ansatte eller mer som ansetter IKT-spesialister i de siste 12 månedene

OECD

Adaptasjon av teknologi på bedriftsnivå (33 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad tar bedrifter i bruk ny teknologi i ditt land?»

OECD

IKT-sektor

IKT – verdiskaping (50 %)

IKT, andel av BNP

OECD

IKT – eksport (50 %)

Eksport av IKT-tjenester, andel av all eksport

ITC

Tilkoblingsmuligheter

Internettilgang (50 %)

Husholdninger – andel med internettilgang

Eurostat

Internett (50 %)

Gjennomsnittlig nedlastingshastighet

WSL

ToD i befolkningen

Internettbruk – 16-24 år (30 %)

Andel i aldersgruppen 16-24 år som bruker internett (siste tre måneder)

OECD

Internettbruk – 55-74 år (30 %)

Andel i aldersgruppen 55-74 år som bruker internett (siste tre måneder)

OECD

Moderate ferdigheter (10 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad har personer i ditt land tilstrekkelige digitale ferdigheter (f.eks. ferdigheter på datamaskin, grunnleggende evner i koding, digital lesing)?»

GCR

Bruk av virtuelle sosiale nettverk (20 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad brukes virtuelle sosiale nettverk (f.eks. Facebook, Twitter, LinkedIn) i ditt land?»

GTCI

E-handel (10 %)

Andel individer i befolkningen som har utført netthandel (siste 12 måneder)

OECD

ToD spisskompetanse

Tilgjengelige forskere og ingeniører (50 %)

Fra spørreundersøkelse: «I hvor stor grad er forskere og ingeniører tilgjengelig i ditt land?»

GTCI

IKT-spesialister (50 %)

Sysselsatte IKT-spesialister, andel av total sysselsetting

Eurostat

Digitalisering av offentlige tjenester

e-Participation Index (50 %)

Kvalitativ undersøkelse som vurderer deltagelse i offentlige tjenester på nett

FN

e-Government Development Index (50 %)

Kvalitativ undersøkelse som vurderer utvikling av offentlige tjenester på nett

FN

  • Norge ligger på 7. plass på ToD i bedriftene, som plasseres oss nært toppsjiktet.
  • Vi ligger på 24. plass på omfang IKT-sektoren, altså nært bunnen.
  • På tilkoblingsmuligheter går vi fra 2. til 6. plass. Norge ligger derfor fremdeles svært høyt, men ikke så nært toppen som i 2019.
  • Vi faller fra 1. til 7. plass på ToD i befolkningen. Dette skyldes først og fremst mindre internettbruk blant unge.
  • Vi faller fra 9. til 10. plass på ToD spisskompetanse.
  • Norge ligger på 14. plass på digitalisering av offentlige tjenester, ned fra 12. plass i 2019.

Omstilling og Norden

For Norges konkurranse- og omstillingsevne er det ofte av stor betydning hvordan vi presterer relativt til de andre nordiske landene (Sverige, Danmark, Finland og Island).

  • Bærekraft: Norge er best på grønn produktivitet og grønn forskning. Finland ligger på topp på både offentlig sektor og muliggjørende teknologi. Island er best på fornybar energi. Danmark ligger på topp på naturens økosystem og utslipp.
  • Humankapital: Sverige er best på utdanning bredde og arbeidsdeltagelse. Island er best på utdanning spiss. Norge og Danmark er best på kvalitet utdanning. Danmark ligger også på topp på internasjonal tilgang talent. Finland er best på ferdigheter i befolkningen.
  • Enterprenørskap: Sverige ligger høyest på entreprenøraktivitet, oppstartsmuligheter, og motivasjon (delt med Norge). Danmark ligger på topp på utdanning og trening, samt byråkrati, skatter og avgifter. I tillegg til delt førsteplass med Sverige på motivasjon, er Norge også best på finansiering. Island er utelatt på grunn av manglende data.
  • Innovasjon og FoU:  Danmark er helt klart det landet i Norden som utmerker seg mest på denne dimensjonen. De ligger på topp på FoU omfang (delt med Sverige), på internasjonal FoU, på FoU kvalitet totalt (også delt med Sverige), og på FoU kvalitet i akademia. Sverige ligger på topp på klynger og kunnskapssamarbeid, mens Norge er best på innovasjonsaktivitet. 
  • Teknologi og digitalisering: Finland ligger på toppen på ToD i bedriftene og ToD spisskompetanse. Sverige er best på omfang IKT-sektoren. Island er på topp på tilkoblingsmuligheter og ToD i befolkningen. Danmark ligger høyest på digitalisering av offentlige tjenester. Norge er ikke best i Norden på noen av underdimensjonene.

Om omstillingsbarometeret

Abelias Omstillingsbarometer i 2021 er utarbeidet for å ivareta tre ulike formål:

Om rapporten og NyAnalyse

Omstillingsbarometeret er utarbeidet av NyAnalyse på oppdrag fra Abelia. NyAnalyse AS er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse innen samfunnsøkonomisk analyse, næringspolitikk, digitalisering og bærekraft. Funn og konklusjoner i denne utredningen representerer NyAnalyse sine egne faglige vurderinger.

1. Følge utviklingen til sentrale indikatorer som er nødvendige for omstilling i Norge

Omstilling drives frem av at noen bedrifter ekspanderer, andre nedbemanner, noen går konkurs og nye etablerer seg. Normalt går om lag 45-50 prosent av nyetablerte bedrifter konkurs i løpet av noen år, mens nye etableres. Samtidig skifter en betydelig andel av de sysselsatte arbeidsgiver. I hvilket omfang dette skjer, og hvor vellykket omstillingen blir, avgjøres av en rekke faktorer. Et hovedmål med rapporten er å måle hvordan Norge presterer på slike og andre drivere av omstilling over tid og i forhold til andre land.

2. Utvikle en sammenligning bedre tilpasset norske forhold enn mange etablerte rangeringer

Det finnes en rekke ulike internasjonalt målinger av innovasjon og omstillingsevne. Omstillingsbarometeret dekker faktorer som er særlig viktig for Norges omstillingsevne. Det betyr for eksempel at andel personer med doktorgrad og teknologiutdanning er viktigere enn andelen som kan lese og skrive. Anerkjente rangeringer av forskning og utdanning er også viktigere enn midler som er anvendt på disse områdene. Breddekompetanse blir imidlertid også vektlagt, for eksempel gjennom befolkningens grunnkompetanse og bruk av digitale hjelpemidler. 


3. Legge til rette for å fremme målrettede tiltak for å bedre norsk omstillingsevne

Omstillingsbarometeret viser Norges sterke og svake sider, sammenlignet med andre modne økonomier. Det kan danne grunnlag for effektive tiltak for å styrke Norges omstillings- og konkurranseevne over tid. Med utgangspunkt i styrker og svakheter som avdekkes i barometeret, ønsker Abelia å bidra med konkrete tiltak og satsingsområder. Omstillingsbarometeret har som ambisjon å være retningsgivende.

Hvordan måler barometeret dimensjoner som er sentrale for omstilling?

Omstillingsbarometeret 2021 måler hvordan Norge gjør det innen fem dimensjoner som sammen driver mye av omstillingen av et land, enten i positiv eller negativ retning. Dimensjonene er valgt ut på bakgrunn av deres universelle egenskaper som drivere av omstilling, konkurransekraft og produktivitet på tvers av land.

Bærekraft

Bærekraft er Omstillingsbarometerets nyeste dimensjon. På grunn av klimaendringene har bærekraftig utvikling blitt en nøkkelkomponent for omstilling i alle verdens økonomier. Næringsliv må i økende grad basere seg på fornybare energikilder, forskning må skape kunnskapen som kreves for å redusere utslipp, og myndigheter må legge til rette for at bedrifter våger å ta steget inn i en grønnere økonomi. Omstillingsbarometeret måler Norges utvikling på dette området fra flere perspektiver, inkludert produktivitet fra et bærekraftig perspektiv, offentlig sektors innsats, grønn forskning, klimautslipp og tilstanden til økosystemet, samt muliggjørende teknologi.

Humankapital

Befolkningens utdanningsnivå, ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet er viktige omstillingsdrivere. Investeringer i utdanning for et land henger positivt sammen med høyere produktivitet. Tidligere har fagmiljøer hatt et mer ensidig fokus på fysisk kapital som utstyr, infrastruktur og bygninger, men nå har humankapitalen fått en langt mer sentral rolle som forklaringsfaktor for vekst, omstilling og konkurransekraft. I dagens kunnskapssamfunn kan befolkningens kompetanse som omstillingsmotor knapt overdrives. Større global integrasjon, skiftende markeder og automatisering stiller stadig større krav til utdanning i befolkningen, og til at myndighetene legger til rette for et fleksibelt system for omskolering og etter- og videreutdanning.

Entreprenørskap

Mens det tradisjonelt har blitt fokusert på innovasjon og FoU i etablerte bedrifter eller offentlig sektor som drivere av produktivitet og konkurransekraft, har nye bedrifter og omfanget av entreprenørskap i samfunnet fått økt oppmerksomhet de siste årene. Historien har vist hva fraværet av entreprenørskap kan gjøre for innovasjonsevnen i et land. I rene planøkonomier, hvor omfanget av entreprenørskap og etablering av nye bedrifter ofte var svak eller ikkeeksisterende, ble produktiviteten og konkurransekraften svekket over tid. Betydningen av å teste ut nye ideer i markedet og insentivene til å jobbe hardt for å realisere disse gir svært viktige bidrag til omstillingen i et land. Over tid ser vi derfor viktige koblinger mellom omfanget av entreprenørskap, innovasjonen og produktivitetsveksten i et område.

Innovasjon og FoU

Innovasjon, forskning og utvikling viser seg også å være viktige katalysatorer for omstilling og økt produktivitet. Bedrifters og lands FoU-aktivitet, faktiske innovasjon og produktivitet, henger ofte tett sammen. Systemer som driver frem innovasjon og økt produktivitet er i stor grad like på tvers av land, men med noen landspesifikke særegenheter. På grunn av den universelle omstillingskraften som skjer via innovasjon og FoU er dette også viktige dimensjoner i denne rapporten. Stadig mer innovasjon og forskning er nå knyttet til den digitale og teknologiske revolusjonen og dermed også koblet tett med dimensjonen teknologi og digitalisering.

Teknologi og digitalisering

Evnen til å bruke og skape verdi av ny teknologi vil bli stadig viktigere for omstilling, konkurransekraft og økt produktivitet, i både privat og offentlig sektor. Hvor store effektene blir, vil avhenge av hvor beredt landene er og i hvilken grad bedriftene, befolkningen og offentlig sektor klarer å dra nytte av den nye teknologien. Ny teknologi, som kunstig intelligens, roboter, stordataanalyse, skytjenester og 3D-printing vil gi nye muligheter og potensielle gevinster. I tillegg til økt effektivitet kan ny teknologi og digitalisering gi andre mulighetsområder enn før. Ny teknologi kan eksempelvis gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til internasjonale eksportmarkeder og muliggjøre større deltakelse i globale markeder og verdikjeder enn tidligere. Tilsvarende kan endringer i teknologi skape utfordringer for bedrifter som ikke omstiller seg, ved at de møter ny og ofte internasjonalt basert konkurranse.

Andre emner som er relevant for omstilling

Et samfunns evne til å omstille seg avgjøres av en rekke forhold. Relevante emner som ikke er med i denne rapporten, men som også utgjør viktige deler av fundamentet som understøtter omstilling og vekst over tid, er et fleksibelt arbeidsmarked, velfungerende institusjoner, tillit til det offentlige og til hverandre, tilgang til nye ressurser, investeringer i kapital og teknisk infrastruktur, geografi, politisk stabilitet, og moderat økonomisk ulikhet. Vi mener likevel at målingen over tid på områdene i barometeret betyr svært mye for et lands konkurranse- og omstillingsevne.

Metode og oppbygging av dimensjoner

Det er brukt samme metode for å lage Omstillingsbarometeret 2021 som i foregående år. Den internasjonale sammenligningen består av nærmere 100 variabler fordelt på fem brede hoveddimensjoner. Det er tilstrebet å oppnå nøytrale og robuste funn ved å:

(i) Benytte en relativ stor mengde data i samleindikatorene

En større mengde nøye utvalgte variabler gir mer robuste funn, fordi eventuelle svakheter i enkeltvariabler blir mildnet i sammenstillingen. Summen av variablene indikerer en retning, og hvordan Norge presterer i forhold til andre land. Resultatet blir også mindre sensitivt for valg av vekter, som har mye å si for smale variabler.

(ii) Bruke mange ulike perspektiver og underdimensjoner uten at de aggregeres til et høyere nivå

Det er valgt å rangere land i underdimensjoner som består av mer disaggregerte indikatorer som «Teknologi og digitalisering – bruk i hhv. bedrifter, befolkning og offentlig sektor» i stedet for «Teknologi og digitalisering – bruk» eller det enda mer aggregerte konseptet «Teknologi og digitalisering». Ved å velge avgrensede konsepter blir det tydeligere hva som måles.

(iii) Ha fokus på output og faktiske resultater i valg av variabler, og ikke input og satsninger

Valg av vinkling innebærer at vi er mest opptatt av den utdanningen, innovasjonen og verdiskapingen som faktisk skjer, og ikke hvor mye ressurser vi bruker på områdene. Der det lar seg gjøre inkluderes faktisk entreprenøraktivitet og faktisk innovasjon, og ikke offentlige satsinger på entreprenørskap og innovasjon. I mangel av dette fravikes dette prinsippet.

Hver dimensjon består av underdimensjoner, som igjen inneholder variabler. Informasjon om hvordan dimensjonene er bygget opp, finnes i vedleggene bakerst i rapporten.

Kilde: NyAnalyse | Abelia.

Innovasjonsdrevne økonomier

Tabellen viser hvilke land som er med i Omstillingsbarometeret 2021. Disse er valgt ut på bakgrunn av en rekke fellesnevnere som gjør det naturlig å sammenligne dem med Norge.

Det viktigste kriteriet er at de er innovasjonsdrevne økonomier. Det vil si at det er ventet at omfanget av innovasjon vil være det som kan lede til produktivitetsvekst i landene, fordi det antas at det meste av vekstpotensialet allerede er tatt ut av ressursgrunnlag og organisering.

De utvalgte landene er kunnskapsøkonomier med en høyt utdannet befolkning i internasjonal sammenheng, og med etablerte institusjoner. Kina er et unntak, men er i kraft av sin størrelse av betydning for verdensøkonomien innen teknologi og digitalisering.

 

Kilder